takler ikke følelser
3 tips for å takle ubehagelige tanker og følelser: – Dette fungerer dårlig
Skyver du bort ubehagelige følelser? Det bør du ikke gjøre, i følge ekspertene.
Blir du lei deg når du får kritikk på jobb, men later likevel som ingenting?
Eller redd når du hører om krigen i Ukraina, men gjemmer deg under ditt tøffe ytre?
Skammer du deg over noe du har gjort, men gjør alt du kan for å ikke kjenne på det?
Tar du ofte opp mobilen for å skyve bort vonde følelser?
Da kan det være du må øve på å stå i følelsene dine. Mange vil fjerne ubehaget for å beskytte seg fra det, og håper dermed de vil slippe å forholde seg til det.
– Men slik er det ikke, sier psykolog Vidar Kristiansen.
– Det er ingen smart strategi på sikt. Når vi aktivt forsøker å skyve bort følelser og tanker, ender vi paradoksalt nok opp med å gi disse mer oppmerksomhet. Hvis vi blir bedre på å stå i ubehagelige følelser, kan vi komme i kontakt med behovet bak følelsen. Når vi er lei oss for eksempel, kan behovet være trøst.
Eksemplet om den rosa elefanten passer godt inn i denne sammenhengen. Om du blir bedt om å ikke tenke på en rosa elefant, er det akkurat det du kommer til å tenke på.
– Derfor fungerer det dårlig å legge lokk på og skyve vekk ubehagelighetene. De er der og de vil komme til overflaten, sier Kristiansen.
– Det er typisk at vi ønsker å unngå ubehagelige følelser som skam, tristhet og frykt. Å kjenne på sorg etter et samlivsbrudd eller dødsfall kan være utfordrende, og man kan fort ty til strategier for å døyve smerten.
Les også: Liv (88) og Thor (93) døde med to dagers mellomrom
Alkohol og rusmidler mot følelser
Kristiansen, som også er kjent som psykolog.pappa på Instagram, beskriver flere strategier for å skyve bort følelsene.
– Det kan være å se på TV, ta en løpetur eller scrolle på telefonen. Noen bruker alkohol og rusmidler for å slippe å forholde seg til det emosjonelle ubehaget. Men for å kunne møte egne og andres følelser, må man kunne identifisere følelsene, forklarer Kristiansen.
Et godt verktøy for dette er toleransevinduet.
Se for deg at du har en nedre og en øvre grense for hvor aktivert du kan bli av en følelse. Området innenfor kalles toleransevinduet.
Om du reagerer med sterke, intense følelser, er det fort gjort å havne utenfor dette vinduet. Når det skjer, blir evnen vår til å se oss selv utenfra og se andre innenfra svekket, ifølge psykologen.
– Når man jobber med å stå i følelser, kan det skape en utvidelse av toleransevinduet og hva man tåler, påpeker Kristiansen.
Les også: (+) Da jeg giftet meg, glemte jeg en viktig person i livet mitt. Så sto jeg der helt alene.
1. Vær nysgjerrig
– Første kjøreregel er å være nysgjerrig på hva som skjer. Alt handler om å identifisere hva det er man kjenner på, sier mentaltrener og foredragsholder Tim Rudi Veiteberg.
Følelser som er vidt forskjellige kan gi samme kroppslige opplevelse, og derfor må man bli kjent med hvordan de kjennes på kroppen, forklarer han.
– For eksempel er følelsen man får i magen av frykt og forelskelse ganske like. Om jeg går over en hengebro, ser ned og er redd for å dø, vil det føles likt som om jeg ser den jeg er stupforelsket i, sier Veiteberg.
Psykolog Kristiansen utdyper at man må ha en forståelse av hvilke følelser man har, for å kunne håndtere dem og utvide toleransevinduet.
Å se bak reaksjonen er vanskelig, og det krever øvelse.
– Om man havner i en konflikt, kan man sette seg ned og analysere hendelsen i etterkant. Skriv ned hva den vekket i deg, hvilke følelser, hvordan du reagerte og spør hvorfor du reagerte sånn, sier han.
For å komme seg ut av vanen med å skyve bort disse tankene, må man tørre å spørre «hvorfor» og «hva». Slik kan man ifølge Kristiansen få et bilde av hva som bidrar til å havne utenfor toleransevinduet.
Mentaltreneren beskriver fokuset vårt som en kameralinse, der det man zoomer inn på og retter fokuset mot får oppmerksomheten vår.
– Vi kan velge å rette fokuset mot vekst, utvikling, læring og muligheter i de ubehagelige situasjonene, og ikke bare mot det som er tungt og vanskelig, for slik kan man handle annerledes neste gang. Kameralinsen må zoomes inn på læring og løsning for at utvikling skal skje.
Han påpeker også at man må være bevisst på hvilke spørsmål man bruker når. Hjernen er skapt til å svare på spørsmål, men det krever at man er løsningsorientert framfor dømmende.
Man må ta stilling til om man er feilene sine, eller om man bare er en som gjorde noe feil.
– Om du tenker at du er en idiot, da er du et resultat av handlingene dine. Men om tenker at du er en person som gjorde en idiotisk ting, vil det gi åpning for at du kan gjøre det bedre neste gang du er i en lignende situasjon, mener Veiteberg.
2. Aksepter følelsene
Den andre kjøreregelen handler om aksept.
Å stå i vonde følelser krever tålmodighet, styrke og mot. Man kan, ifølge mentaltreneren, finne verdi i disse situasjonene.
Når han jobber med mennesker som er i krise, leter de sammen etter verdien i situasjonen, selv om situasjonen kan oppleves som uhåndterbar.
– I ubehagelige tanker, følelser og kriser finnes det livslæring som vil gjøre oss sterkere i framtiden. Motstand har også verdi, forklarer Veiteberg.
Ved å verdsette at det man står i kan gjøre en sterkere, vil man kanskje takle situasjonen bedre, mener mentaltreneren. Også psykologen mener at noe av det viktigste man kan gjøre, er å akseptere sitasjonen slik den er – og følelsene og tankene som følger med.
– Det gagner deg ikke å skyve dem unna med Netflix eller en løpetur. Når man aksepterer følelser, blir de ofte mindre skumle, fordi det blir mulig å forstå opphavet til følelsen.
Les også: Karianne sov bare fire timer hver natt, løsningen kom fra uventet hold
3. Reduser stress
Den tredje kjøreregelen er knyttet til stress.
– Stress påvirker det meste, og det vil gjøre toleransevinduet vårt mindre. Å være stresset gjør oss mindre mottakelig for å gjenkjenne følelser, forklarer psykolog Kristiansen.
Det kan også påvirke dine relasjoner til andre, for hvordan skal du kunne møte andre som har vanskelige følelser, om toleransevinduet ditt bare jobber seg mindre og mindre?
De langsiktige konsekvensene av stress kan ifølge psykologen være alvorlige.
– Stress gjør oss usikre på omgivelsene, og vi kan streve med å forstå hvordan de rundt oss egentlig har det. Stress kan føre til at vi blir syke i form av at vi kommer ut av kontakten med oss selv, og igjen får andre psykiske utfordringer, som angst eller depresjon.
Om man reduserer på noen av de elementene i livet som fører til stress, kan man altså lettere anerkjenne både egne og andres følelser.
– Man kan si at stress påvirker følelsene, og følelsene påvirker stresset. Høyt stressnivå vil føre til flere ubehagelige følelser, og flere av dem vil igjen føre til mer stress, det er en slags negativ spiral.
Veiteberg påpeker at man må analysere hvilke faktorer i livet som fører til stress.
- Stress oppstår når kravene er for overveldende og ikke står i forhold til ressursene man har. Enklere forklart vil det kreves mer av en enn det man har tilgjengelig av tid, økonomi, mentalt overskudd og sosiale og relasjonelle ressurser, hevder han.
— Hva vi opplever som stress er subjektivt. Noen krav oppleves høye for meg, men vil være fullt overkommelige for deg.
Begge understreker at all unngåelse ikke er dårlig, feil eller skadelig. Av og til er dette en naturlig og god strategi for å få et sårt trengt pusterom. Problemet oppstår når dette blir den foretrukne strategien, som over tid tar fra oss muligheten til å stå i, identifisere og forholde oss til det som er vanskelig.
