Magnus (40) var på sommerferie med datteren da alt gikk i svart
Magnus var på joggetur da dramatikken skjedde. På sykehuset fikk han sjokkbeskjeden.
Sommeren 2024 nyter Magnus Line dagene på hytta sammen med datteren, Alexandra på 11 år. Det er slutten av juli. Far og datter har hatt en hyggelig kveld på familiequiz på en av øyene i Hvalers skjærgård.
Dagen etter bestemmer Magnus seg for å ta en joggetur. For tre uker siden fylte han 40, og sommeren ligger foran ham.
Datteren Alexandra er igjen alene på hytta, og det ser ut til å bli en perfekt sommerdag.
Så skjer det ingen kunne ha sett for seg.
Magnus løper i veikanten. Etter det husker han ingenting.
– Jeg følte meg helt fin, men på et punkt mista jeg bevisstheten og gikk rett i bakken. Han som var førstemann på stedet har beskrevet at han fant meg liggende litt ut i veibanen, helt borte og ikke kontaktbar, og at jeg rista i kramper. Jeg sperra sikkert for biltrafikken, sier Magnus.
Han ble funnet av forbipasserende, som tilkalte en ambulanse. Den var på plass etter rundt sju minutter.
– Det første jeg husker, er at noen støtter meg inn i ambulansen, og at jeg satt der og tenkte at det var en drøm. Etter hvert som jeg kom gradvis til hektene, skjønte jeg at det var virkelig, at det hadde vært en ulykke.
11-åring hentet av brannbil
Magnus var desorientert, både fordi han både hadde mistet bevisstheten og slått hodet i asfalten.
– Jeg kjente at jeg hadde en skikkelig Donald Duck-kul i bakhodet. Men jeg kom på at jeg hadde en datter som var alene. Vi fikk ringt til henne og fortalt at hun ville bli hentet. Da var det viktig å beholde roen, så hun ikke ble mer skremt enn nødvendig. Men inni meg lurte jeg på hvordan dette skulle gå, sier han.
Alexandra ble hentet på hytta.
– Det ble rekvirert en brannbil, og hun synes nok det var litt spennende å bli hentet på den måten.
På Facebook kort tid etter, var han allerede åpen om hendelsen: «Under årets sommer skulle vi få kjenne på hvor skjør overgangen er fra harmonisk ferieidyll den ene dagen - til fullt alvor den neste. Noen kilometer ut i en joggetur på Hvaler mistet jeg bevisstheten og gikk rett i asfalten uten forvarsel», skrev han, før han takket både de som fant ham og helsepersonell.
Les også: Én kommentar har satt dype spor hos Martine (35): – Så trene kan du, men jobbe, det klarer du ikke?
Sjokkbeskjed på sykehuset
På sykehuset ble Magnus undersøkt. Etter en CT kom sjokkmeldingen. Han hadde hjernehinnesvulst.
Dette ble senere bekreftet etter en MR på Ullevål sykehus i Oslo, etter at han ble flyttet dit fra Sarpsborg.
Svulsten var en godartet meningeom, en svulst som går ut fra hjernehinnen, mellom hjernen og skallen. Den måtte opereres ut.
– Jeg hadde ikke merka noen åpenbare tegn på forhånd. Det måtte en ulykke til for å bli klar over det. I ettertid har jeg att en hel del humor rundt at midtlivskrisen skjedde på denne måten. Humor og latter er gode virkemidler for å flytte oppmerksomheten bort fra det som er krevende, sier Magnus.
For det ble en krevende tid da sommeridyllen ble snudd til sykehusopphold fra den ene dagen til den neste.
– Jeg er glad for alle de kompetente folkene på sykehuset. Det gjør jo med deg å høre at du har en svulst i hodet når du tenker at du er frisk og rask i både kroppen og hodet.
Magnus tok raskt en beslutning som har hjulpet ham helt siden den sjokkerende sommerdagen 31. juli i fjor.
– Jeg bestemte meg for at dette skal jeg komme meg gjennom. Jeg skal ikke tillate meg selv å la det påvirke meg. Jeg kunne jo havna i en avgrunn av fortvilelse, men det er alltid noen krefter man kan mobilisere for å komme igang igjen, sier Magnus bestemt.
Les også: (+) Rebecca veide 146 kg, så fant hun «mirakelkuren»: Raste ned 87 kg på to år
Viktig med hverdag
– Jeg gikk på medisiner i flere uker, og så ble det operasjon. Den var hundre prosent vellykket, men jeg går fortsatt på medisiner og har behandlingsoppfølging med nevrolog. Det var et stort inngrep.
Fremdeles kan han bli svimmel og sove dårlig i perioder.
– Det har gått tålelig bra, men det som har betydd mye er å holde fast til den faste hverdagen. Det hjelper å ha gode folk rundt seg, snakke med folk man er fortrolig med. Man må våge å dele litt av livet, og ta plass med det, sier han.
Magnus hadde ingen anelse om at noe sånt kunne treffe ham. Han anså at han levde et normalt, sunt liv.
– I ettertid har jeg sett på kosthold, selvmestring og alkoholvaner, og det er ikke alltid enkelt å gjøre endringer. Men skal du få det bedre må du gjøre det som er bra for deg. Jeg har gjort noen livsstilsendringer, og det jeg har endret har funka for meg.
Legene har sagt at livsstil ikke har hatt noe å gjøre med at han fikk svulsten, men hendelsen har likevel gjort at han har tatt grep. Magnus mener også at det er viktig å dele hvordan slike opplevelser kan påvirke psykisk helse.
– Jeg har sett meg selv i speilet og sagt «Dette fikser du. Du har stor verdi». Sier du det nok ganger, tror du på det. Det er fort gjort å havne i fortvilelse, så man må våge å ta grep om egen situasjon, sier han.
– Menn snakker ikke om følelser
I etterkant av diagnosen og operasjonen har Magnus reflektert over hvordan det er mer vanlig for kvinner enn for menn å snakke om følelser, helt fra de er små.
– Menn lærer ikke på samme måte som kvinner å snakke om følelser. Jeg tror mange menn gjør en avveining der de vet at det kan hjelpe å snakke om ting, men baksiden er å bli sett på som svak. Menn skal liksom holde på den sterke og maskuline fremtoningen. Men det har en bakside.
For Magnus har det vært viktig og naturlig å være åpen om både ulykken, tiden etterpå og følelsene som har oppstått.
– Det å være stille om et vanskelig tema må ligge på historiens skraphaug. Menn må ta eierskap til dette selv, og erklære at vi skal ha samme mulighet som kvinner til å snakke om det som er vanskelig, uten at andre skal gjøre seg til dommer over det, sier han.
Les også: Sjekk hvor mye søvn man trenger i ulik alder: – Dette er en stor søvn-fiende
En vanlig svulsttype
– Hjernehinnesvulst, eller meningeom, er en av de vanligste svulstene som rammer sentralnervesystemet, og de aller fleste hjernehinnesvulster er heldigvis godartede, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Hun forteller at årsaken til hjernehinnesvulst er ukjent.
– Vi vet faktisk ikke hva som er grunnen til at noen får hjernehinnesvulst. Arv kan spille en rolle, men i 95 prosent av tilfellene er årsaken helt ukjent. Likevel vet vi at risikoen for hjernehinnesvulst øker med alderen, og median alder er 60 år.
Tall fra Kreftregisteret viser at det var 3463 som fikk hjernehinnesvulst i perioden fra 2009 og frem 2023. Av disse var det bare 60 som var ondartede. Nesten 900 fikk hjernehinnesvulst i 2023.
– Hjernehinnesvulst er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Symptomene avhenger av størrelse og beliggenhet, men de fleste pasienter har få eller ingen symptomer, og de oppdages ofte tilfeldig. Når de blir store nok, kan de gi symptomer som hodepine eller, avhengig av lokalisasjon, svimmelhet og lammelser, sier hun.
Lite sannsynlig med tilbakefall
Dette er heldigvis en diagnose de aller fleste overlever.
– Av alle som fikk en godartet hjernehinnesvulst mellom 2019 og 2023, var over 97 prosent fortsatt i live fem år etter diagnosen. Med andre ord, de aller fleste overlever denne diagnosen om de får god og riktig behandling, sier Stenstadvold Ross.
Svulsten til Marius ble 100 prosent fjernet under operasjonen. Da er også risiko en for tilbakefall minimal.
– Risikoen for tilbakefall avhenger av om hele svulsten lot seg fjerne med kirurgi. I noen tilfeller vil det være aktuelt med strålebehandling. En veldig god nyhet er at fra og med i år vil strålebehandling med protoner også kunne tilbys til disse pasientene. Det er en type behandling som skåner friskt vev, gir færre stråleskader og langtidsbivirkninger, forklarer hun.
