Bli kvitt søtsug
Slik kan du dempe søtsuget
Dess mer søtt vi spiser, dess mer sukker må vi ha. Her får du rådene du trenger.
KAKER: Vi er laget sånn at vi liker sukker. Og av og til blir det for mye.
– Det er mange som spiser mer sukker enn de bør, sier Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i Bramat.no.
Hun forklarer at vi er født med en naturlig preferanse for søtt, sannsynligvis fordi det første vi får i oss er den søte morsmelken.
Samtidig kan den sterke trangen til sukker og andre søtsaker ofte forklares med dårlige vaner.
– Det er slik at jo mer søtt vi spiser, jo søtere må vi ha maten for å bli tilfredsstilt. De som sjelden spiser søtt,
vil oppleve at for eksempel usukret te eller tomater er søtt nok, mens de som ofte bruker søt mat og drikke, vil foretrekke dette søtere.
Sammenlignes med rus
Søtbehovet kan forklares på mange måter. Når blodsukkeret synker etter et større måltid, er det normalt å få lyst på noe søtt.
Det kan også være arvelig og genetisk betinget, men for de fleste er det vanene som styrer sukkerinntaket.
Overvekt og fedme er et økende problem i Norge. Et høyt sukkerinntak er en av de viktigste årsakene til dette, ifølge Norsk Helseinformatikk.
Det er i dag flere i denne kategorien enn blant normalvektige. Det er problematisk fordi overvekt og fedme fører til forhøyet risiko for type 2-diabetes og noen former for kreft. Det gir også økt risiko for slitasjegikt, stigmatisering og psykiske plager.
Les også: Suppekuren slanker deg opptil tre kilo på en uke
Hvordan dempe søtsuget?
Borchsenius mener det er en rekke tiltak man kan gjøre for å dempe søtsuget.
– I første omgang bør du passe på at måltidene inneholder masse fiber og proteiner. Begge deler metter godt. Protein kan dempe søtsuget, og fiber bidrar til stabilt blodsukker.
Du kan også jobbe med å distrahere deg selv.
– Når du er på vei til godteskuffen, legg turen innom en runde med spill på mobilen. Det finnes faktisk forskning som viser at mobilspill demper søtsuget. Årsaken skal være at vi blir så oppslukt at vi glemmer lysten på noe søtt.
I tillegg er det viktig å sørge for å få tilstrekkelig med god søvn. Når du er trøtt, vil kroppen be om søtsaker.
– Hvis søtsuget melder seg på kvelden bør du tenke over hva du har spist de siste timene. En mett mange sender nemlig sjelden signal om søtsug. Vit at det tar bare tre uker å endre en vane.
For mange kan det også være nyttig å få i seg frokost.
– Det er smart med en fiber- og proteinrik start på dagen med for eksempel grove knekkebrød med proteinrikt pålegg og et glass melk, sier Borchsenius.
Bedre liv uten sukker
– Bare en liten bit, sa Bente til seg selv – og sprakk så det suste. Hun var sukkeravhengig og trengte profesjonell hjelp.
I mange år var Bente Josefsen fra Harestua så avhengig av sukker at hun ikke klarte å begrense seg selv om hun forsøkte. Vekten svingte voldsomt, og det samme gjorde humøret og allmenntilstanden.
– Det rare er at jeg hadde studert ernæring og hadde et stort ønske om å leve sunt. Men når jeg ble fysen på noe søtt, var det som all fornuft bare forsvant, sier hun. For 11–12 år siden ble det påvist at hun hadde utviklet reaktiv hypoglykemi, som betyr at hun hadde en overproduksjon av insulin.
Det førte til at blodsukkeret sank raskt etter måltider. Da ble den eneste løsningen for henne å spise igjen, selv om hun nettopp hadde spist.
– Når blodsukkeret sank, ble jeg kvalm og svimmel og det prikket foran øynene. Da gjaldt det å få i seg noe fort, og da var det ikke akkurat brokkoli jeg valgte.
Les også: (+) Dietten som gir deg kickstarten for å rase ned i vekt
Måtte kutte ut alt
Etter hvert fikk Bente hjelp til å legge om til et ketogent kosthold uten raske karbohydrater, sukker og mye stivelse.
Hun begynte å spise rent kjøtt, fugl og fisk, samt mye grønnsaker. Vekten og blodsukkeret stabiliserte seg, og søtsuget forsvant.
– Jeg fikk det mye bedre med meg selv. Siden søtsuget forsvant, var det heller ikke vanskelig å kutte ut kaker og annet sukker.
Fire–fem år senere fikk Bente og ektemannen to adoptivbarn i løpet av åtte måneder. Etter et år med våkenetter begynte Bente å belønne seg med søtsaker igjen.
– Den perioden var så krevende, og jeg følte jeg fortjente belønning. Tanken var å unne meg litt, men når jeg først begynte, var det umulig å stoppe. Jeg begynte å lese meg opp på sukkeravhengighet, og forsto at det var det jeg led av.
Det nye vendepunktet kom i 2016. Bente dro til Sverige for å få behandling for sukkeravhengigheten. I dag lever hun på et kosthold uten tilsatt sukker, og vekten og livet er i balanse igjen.
• En kvinne som er normalt fysisk aktiv, bør ikke få i seg mer enn 50–55 gram
tilsatt sukker om dagen, mens anbefalingen for menn er 60–70 gram.
• En halvliter med sukkerholdig brus inneholder omkring 50 gram sukker.
• 100 gram melkesjokolade inneholder 45 gram tilsatt sukker.
• 100 gram sukkertøy inneholder 78 gram sukker.
Kilde: Helsedirektoratet
Vanskelig å begrense seg
Hun har også videreutdannet seg innen avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet og har skrevet boken Sukkeravhengig? Bli frisk uten sukker.
– Mange med et skadelig sukkerforbruk synes det er vanskelig å begrense seg, kanskje spesielt i perioder i livet. Men de har ikke denne aktiveringen av belønningssenteret i hjernen som sukkeravhengige har. Det betyr altså at de vil kunne klare å ta seg sammen og begrense sukkerinntaket hvis de virkelig går inn for det. Det er mye vanskeligere for de som faktisk er avhengige, for det kan langt på vei sammenlignes med mekanismene ved spill- eller rusavhengighet, påpeker Bente.
Hun sier at for å lykkes er man nødt til å være tro mot et kosthold som roer ned belønningssenteret.
Det betyr at man spiser mest rene produkter og dropper det som er søtt, også kunstig søtt, for å unngå å trigge søtbehovet.
Mer energi uten sukker
Eli Anne Myrvoll Blomkvist er klinisk ernæringsfysiolog ved Universitet i Agder.
Hun sier at de lærde strides om sukkeravhengighet er en avhengighet på lik linje med for eksempel rusavhengighet.
Men hun betviler ikke at noen opplever avhengigheten som like sterk.
– Uansett er det veldig mange som kan ha godt av å redusere inntaket av tilsatt sukker fordi det kun bidrar med energi og ingen næringsstoffer kroppen trenger.
Sukker er likevel ikke gift for kroppen så lenge en klarer å begrense inntaket, understreker hun.
– Sukker består av fruktose og glukose som brytes ned i kroppen og brukes som energi eller drivstoff. For de fleste er det trygt spise litt av dette. Men vi trenger ikke mye, og det er bedre å fylle tanken med drivstoff som samtidig gir mye annet nødvendig til maskineriet, som vitaminer, mineraler, antioksidanter, fett, proteiner og fiber.
Les også: Nina veide 124,5 kilo og trøstespiste. Disse grepene snudde alt
Smaksforsterker
Sukker har flere egenskaper enn at det bare gjør mat og drikke søtere. Det vil også virke smaksforsterkende ved at det fremhever matens
aroma. Tenk bare på hva en klype sukker gjør i en tomatsaus.
Sukker påvirker også matens tekstur ved at det for eksempel gir volum og konsistens til brød og syltetøy.
Men hvis man kun er ute etter den søte smaken og ikke trenger noen av sukkerets andre funksjoner, anbefaler Borchsenius å bytte ut sukkeret med andre typer søtstoffer som er snillere mot kroppen når det gjelder risiko for sykdom og overvekt.
– Søtstoffer som brukes som tilsetning i mat og drikke i Norge og EU, er godkjent av helsemyndighetene og trygge i bruk. Samtidig vet vi ennå ikke nok om hvordan noen søtstoffer kan virke på tarmfloraen. Så det beste er uansett å venne seg av med at alt skal smake søtt. Da vil også maten smake bedre etter hvert, sier hun.
– Etter hvert vil den naturlig søte smaken i mat og drikke fra for eksempel frukt og bær, komme bedre frem, og du vil oppleve at det faktisk smaker bedre og er mer enn søtt nok, sier Borchsenius.
