Sonja (36) hadde migrene hver eneste dag og ble sykmeldt. Så gjorde hun ett spise-grep

Sonja Elisabeth Holberg hadde så voldsom migrene at hun ikke lenger kunne jobbe. Et lite Googlesøk forandret livet hennes.

– Jeg hadde mye spenningshodepine i tenårene, og etter hvert utviklet det seg til migrene. I tyveårene opplevde jeg hyppigere og hardere anfall, og migrenen ble kronisk, forteller Sonja.

Hun har to døtre på syv og ni år, og under begge graviditetene opplevde hun bedring – men like etterpå var det tilbake til en tilstand med mye hodepine og migrene.

I 2016 forverret migrenen seg veldig, og Sonja hadde hodepine nesten hver eneste dag. I tillegg våknet hun med migrene tre til fem dager i uken.

– Det var fryktelig slitsomt. Jeg hadde små barn og jobbet i barnehage, sier førskolelæreren.

På senhøsten 2017 toppet det seg for Sonja. Hun hadde pushet seg selv for mye over for lang tid, i tillegg til at hun hadde kroniske smerter.

– Jeg ble fullt sykmeldt i november, men opplevde ingen bedring til tross for at jeg var hjemme. Det var ikke alltid medisinene virket så godt. Jeg hadde også utviklet angst for nye migreneanfall, så det var en veldig tøff periode.

Kostholdsendring mot migrene

På grunn av de kraftige anfallene, henviste fastlegen henne til nevrolog, men hun måtte vente til januar på time.

– Tiden gikk ulidelig sakte, så i denne perioden søkte jeg trøst i ulike forum på nett. Jeg sjekket også diverse nettsider som ga tips og triks ved migrene, og kom da over et par artikler om folk som hadde blitt bedre sin ved å legge om til et lavkarbokosthold. Jeg var desperat, forteller 36-åringen.

I begynnelsen av januar bestemte hun seg. Neste dag skulle hun starte med lavkarbo.

– Det var litt prøving og feiling i begynnelsen med tanke på hva man kan spise og ikke. Jeg søkte informasjon, og jeg lærte dessuten mye ved å følge ulike Facebookgrupper – der kunne jeg også spørre om råd.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Les også: Da May Liss (32) merket at hun hadde mer lyst til å hvile enn å leke med barna, skjønte hun at noe drastisk måtte gjøres

Kvitt migrenen over natta

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Effekten av å kutte ut sukker og stivelse merket hun umiddelbart. Og det ble en varig løsning.

– Fra denne dagen har jeg ikke hatt ett eneste migreneanfall! Spenningshodepinen forsvant også – jeg fikk rett og slett et nytt liv! Etter hvert var jeg tilbake i full jobb igjen, og jeg fungerte endelig som mor og kone på hjemmebane også.

Som en bonus har Sonja også opplevd andre positive helseeffekter. Blodsukkeret er helt stabilt, og energien er jevn hele dagen.

– Jeg slipper å føle på sult som plutselig melder seg, og huden har blitt mye bedre, forteller hun.

I begynnelsen var det litt ekstra utfordringer med tanke på å lage middag til hele familien, da de ikke lenger kunne spise det samme hele tiden.

– Toro måtte byttes ut med mer hjemmelagd mat, men det gagner jo alle i familien. Nå spiser vi en blanding av det jeg lager og tåler, og noe som bare de andre kan spise. Innimellom har de egen middag med for eksempel kjøttboller og potetmos, mens jeg lager meg en omelett i stedet. Har vi pizza, lager jeg vanlig til dem og min egen versjon til meg. Jeg har funnet mange gode erstatninger på mye, forteller tobarnsmoren.

Kosemat med lavkarbo

Selv spiser Sonja etter sultfølelsen, så det blir ofte mellom to og tre måltider om dagen. Hun unngår alt av sukker­varer, poteter, ris, pasta og kornvarer. Hun drikker heller ikke melk eller juice og unngår frukt.

Det hun heller bruker mer av, er meierismør, olivenolje, fløte, seterrømme, cottage cheese, smøreost, hvitost, egg, rene kjøttvarer, kylling, fisk og grønnsaker av de aller fleste slag. Det blir også en del bær, sukkerfritt syltetøy, nøtter og ulike frø i bakst eller som topping på mat.

– Skal jeg kose meg litt ekstra, spiser jeg peanøtter eller sukkerfri sjokolade. Noen ganger lager jeg egne brød eller rundstykker og putter i fryseren. Jeg har også prøvd å bake litt kaker til enkelte anledninger. På jobb har jeg alltid stående lavkarboknekkebrød, samt noe pålegg.

− Jeg trives veldig godt med kostholdet mitt og har aldri angret på valget jeg tok for fire år siden. Hadde jeg visst at effekten av et slikt kosthold er så bra, hadde jeg prøvd det for lenge siden. Jeg kan aldri tenke meg å slutte med lavkarbo, det har gitt meg livet tilbake.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse får du tak i helt frem til julemiddagen

Les også: (+) «Har du hatt det hyggelig i helgen?» spør kollegene mine. Jeg nikker og sier ja – men sannheten er en annen

Sunt å stabilisere blodsukkeret

– Mange blir kvitt migrene og hormonelle ubalanser bare ved å stabilisere blodsukkeret på et lavkarbokosthold, bekrefter lege og kostholds­ekspert Sofie Hexeberg, som driver Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Bærum sammen med sin mann Erik Hexeberg.

Hun har gitt ut boken Friskere og lettere med lavkarbo.

Hexeberg forklarer at en reduksjon av karbohydrater fører til mer stabilt blodsukker. Et høyt inntak av karbohydrater kan gi store svingninger i blodsukkeret og gi symptomer som tretthet ved høyt blodsukker og uro, angst, svetting, søthunger og sult ved lavt blodsukker.

– Vårt hovedfokus er bedre helse ved hjelp av kosthold.

Hun forteller at et lavt inntak av karbohydrater reduserer produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen.

– Det gir, sammen med reduksjon av omega-6-fettsyrer, mange helsefordeler som reduksjon av blodtrykk og kroniske betennelser i kroppen som ved fibromyalgi, artrose, eksem, psoriasis, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, leddgikt, lavt stoffskifte og mange andre lidelser, sier hun.

– De fleste som legger om matvanene, rapporterer også om bedre fordøyelse, jevnere humør, finere hud, sterkere negler, tykkere hår og bedre søvn.

Les også: Tar et oppgjør med «bikinikroppen»: – Vi må slutte å tro at alle rundt ser på oss

Ta hensyn til intoleranser

Hun legger til at de som har kroniske betennelser og auto­immune sykdommer, også må ta hensyn til mat­intoleranser.

– Det dreier seg ofte om intoleranse for gluten, melkeprotein, egg, nøtter og frø, forteller Hexeberg, som har skrevet om dette i boken Nytt blikk på auto­immun sykdom.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Personer med diabetes får det mye bedre på lavkarbokost – rett og slett fordi blodsukkeret reguleres bedre.

– Det gjelder alle typer, men personer som bruker insulin, må måle blodsukkeret ofte og redusere insulindosene betydelig på et lavkarbokosthold. De som har diabetes type 1, må ofte redusere dosene med 70 prosent, mens personer med diabetes type 2 ofte kan slutte med insulin på et lavkarbokosthold. Personer med diabetes og andre som bruker faste medisiner, bør få oppfølgning av lege. De kan nemlig trenge hjelp til nedtrapping av medisiner. understreker Hexeberg.

Hun mener at dersom du følger et vanlig norsk kosthold og vil begynne på lavkarbo, bør du trappe ned på karbohydratinntaket over en uke eller to, slik at du unngår ubehagelige bivirkninger under kostomleggingen.

– Spesielt i overgangsfasen er det viktig at du salter maten og eventuelt også drikker en kopp saltet kjøttkraft hver dag. Drikk gjerne Farris istedenfor vann, spesielt om du trener og svetter mye. Dette er viktig fordi man ved oppstart på et lavkarbokosthold taper en del vann og salt.

Ikke glem å spise fett

I et godt lavkarbokosthold er det viktig med naturlige fettkilder som fett fra dyr, fugl og fisk, smør, olivenolje, kokosfett, olivenolje, avokado og litt nøtter og frø.

– Du bør ikke bruke oljer med mye omega-6-fett som solsikkeolje, soyaolje og peanøttolje da disse er betennelsesfremmende. Vi anbefaler mest mulig naturlig mat laget fra grunnen da det er mest næringsrikt og inneholder minst tilsetningsstoffer, sier Hexeberg.

– Den største feilen mange gjør på et lavkarbokosthold, er å ikke øke fettinntaket. Når du kutter karbohydrater, er det viktig å øke fettinntaket, sier hun.

Fedon Lindberg avliver lavkarbo-misforståelse

Daniel (18) ble smittet av RS-virus: «Pappa, nå dør jeg»