SUKKERAVHENGIGHET: 

Anne Bente spiste ungenes lørdagsgodt i skjul – en dag innså hun hva som var galt

Mislykkede slankekurer, skam og et konstant jag etter sukker og karbohydrater var livet til Anne Bente (59) i mange år. Først da hun hørte om sukkeravhengighet, falt brikkene på plass.

<b>FØR:</b> Anne Bente synes det er vondt å tenke på hvordan livet kunne vært om hun hadde fått hjelp for 30 år siden.
FØR: Anne Bente synes det er vondt å tenke på hvordan livet kunne vært om hun hadde fått hjelp for 30 år siden. Foto: Thor Brødreskift
Først publisert Sist oppdatert

– Når jeg ser tilbake, ser jeg at avhengigheten har vært der hele livet. Jeg husker hvordan jeg som 3-4-åring sirklet rundt skålen med sukkerbiter når mormor og bestefar var på besøk. Jeg tjente egne penger fra jeg var syv år, og kjøpte godteri som jeg spiste alene uten å dele med noen, forteller Anne Bente Hagesæter fra Bergen.

Det er vanskelig å se for seg at den sporty damen som trekker bildekk etter seg på trening, har levd et svært usunt liv.

Men sannheten er at jakten på sukker og raske karbohydrater har preget nesten hele livet hennes.

– I studietiden levde jeg på en meny av hveteboller, appelsinjuice og pasta med ketsjup. Fordi jeg trente så mye, hadde jeg høy forbrenning, hvis ikke hadde jeg fått store problemer allerede da, forklarer Anne Bente, som lenge spilte både fotball og håndball på høyt nivå.

LIGGER I HARDTRENING: Å trene med bildekk er en del av forberedelsene for at Anne Bente Hagesæter skal klare å krysse Grønland på ski neste år.
LIGGER I HARDTRENING: Å trene med bildekk er en del av forberedelsene for at Anne Bente Hagesæter skal klare å krysse Grønland på ski neste år. Foto: Thor Brødreskift

Gjemte godteri

Sukkeravhengighet er foreløpig ikke en anerkjent diagnose i Norge. Der er det andre land som har kommet lenger enn oss.

Men historien Anne Bente forteller, er til forveksling lik fortellingene til andre med avhengighetslidelser.

– Jeg skjulte spisingen min for dem rundt meg. Jeg har løyet og sagt at jeg skulle på møte eller besøke min mor, men har istedenfor dratt i to eller tre ulike butikker for å kjøpe masse godteri som jeg siden satt i bilen og stappet i meg. Jeg har gjemt snop i boden, lettbrus i putekassa, og jeg har puttet sjokoladepapir i melkekartongene før jeg brettet dem sammen så ingen skulle finne papiret. Jeg har spist opp ungenes lørdagsgodt, og jeg har gjemt godteri sammen med reservedekket i bilen så ingen skulle oppdage det. Det har vært samme mønster i alle år, forteller hun ærlig.

Anne Bente beskriver et konstant tankekjør for å få tak i nok godteri. Når stenger butikken? Når er neste gang hun kan spise snop? Hun har valgt å være åpen om historien sin i håp om at det kan hjelpe andre som sliter med det samme.

– Det å få tak i, og spise godteri, ble viktigere enn alt. Det handler ikke om å nyte, men om å tilfredsstille et behov. Om min historie hjelper bare én person, er det verdt å fortelle om.

Les også: Gå ned opptil 3 kilo på en uke

Opp og ned i vekt

Da hun trappet ned treningen i slutten av 30-årene, begynte problemene for alvor. Hun havnet i overgangsalderen etter en operasjon da hun var 42 år , og vekten økte raskt. Anne Bente gikk opp og ned i vekt. Ned med ulike slankekurer – og opp igjen litt mer enn hun hadde tatt av.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Lavkarbodietter fungerer bra for henne, men bare en liten is på ferie får henne på sukkerkjøret igjen. Hun har mye dårlig samvittighet – hvorfor klarer hun bare ikke å ta seg sammen?

– Jeg hadde så mye skam knyttet til min spiseforstyrrelse, som jeg så på det som den gangen. Jeg kjente ingen andre som hadde det slik som meg. Det var frustrerende, deprimerende og skamfullt, innrømmer hun.

Anne Bente er i dag gift med Monicha, og sammen har de to barn. Anne Bente blir trist når hun tenker på alt hun har gått glipp av fordi kroppen har vært for stor. Ikke orke å leke på gulvet med barna, ikke orke å være med ut på tur med de andre. Det er sårt å snakke om hvor mye avhengigheten har ødelagt.

Sommeren 2019 veide Anne Bente, som er 165 m høy, nesten 120 kilo. Hun var i ferd med å utvikle diabetes type 2, hadde en BMI på nesten 40, og kolesterolet var skyhøyt.

– Jeg hadde gitt opp, og tenkte at jeg kom til å dø av dette.

Les også: Rune (48) veide 250 kilo, men nå er vekta halvert – her er hans «10 bud»

Med sukker menes her alle næringsstoffer som inneholder sukker og/eller raskt blir til sukker fra stivelse (som brød, pasta og potet) og alle kunstige søtningsmidler.

• Du har episoder hvor du spiser mer sukker enn du hadde tenkt.

• Det hender du forsømmer noen av dine gjøremål etter at du har spist mye sukker, og har for eksempel ikke kommet deg i seng eller orket det du har planlagt.

• Du opplever at du vil eller trenger å redusere inntaket av sukker.

• Familie eller venner reagerer på hvor mye sukker du spiser (eller de ville ha gjort det, dersom de visste det).

• Du har i løpet av det siste året hatt episoder hvor du har spist mer sukker enn du hadde planlagt.

Kilde: Friskutensukker.no

Se mer

Vendepunktet

En melding fra en venn, med lenke til et webinar om noe som het Frisk uten sukker (FUS), skulle bli det store vendepunktet.

Webinaret ble holdt av Bente Josefsen, grunnleggeren av FUS, og beskrev hvordan sukkeravhengighet er en sykdom, hvordan det virker på hjernen, og hva slags utslag det får.

Etter at Anne Bente hadde sett seg gjennom alt, gråt hun lenge.

AVHENGIG: – Sukkeravhengighet handler ikke om at du ikke klarer å ta deg sammen, men om at du har en sykdom. Det er ikke mulig bare å skjerpe seg, sier Anne Bente.
AVHENGIG: – Sukkeravhengighet handler ikke om at du ikke klarer å ta deg sammen, men om at du har en sykdom. Det er ikke mulig bare å skjerpe seg, sier Anne Bente. Foto: Privat

– Det var så mange brikker som falt på plass. Det å forstå at det ikke var min skyld, at det ikke handlet om at jeg ikke klarte å skjerpe meg, men at jeg har en avhengighet – det var stort.

Les også: Du kan gå raskt ned i vekt – men det er én stor hake

Takknemlig

Anne Bente fikk en samtale med Josefsen, bestemte seg for å følge programmet, og derfra løsnet det. Hun blir på gråten når hun skal beskrive hvor takknemlig hun er for at hun har funnet en løsning.

– Jeg har fått et nytt liv. Da jeg var på det tyngste, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gå opp på en fjelltopp igjen, eller at jeg skulle gå på ski. Å finne igjen gleden ved å bevege seg har vært helt fantastisk. En god venninne av meg begynte å dra meg med på tur, og ettersom kroppen slapp kilo, ble det lettere og lettere.

TIL GRØNLAND: – Turen tar 25–30 dager, vi sover i telt og må trekke pulken vår på 50–60 kilo selv, sier Anne Bente.
TIL GRØNLAND: – Turen tar 25–30 dager, vi sover i telt og må trekke pulken vår på 50–60 kilo selv, sier Anne Bente. Foto: Thor Brødreskift

Og sammen med venninnen Anne har Anne Bente satt seg et hårete mål. I 2022 skal de gå over Grønland på ski som del av en organisert tur.

– Vi snakket om hva som står på ønskelisten vår. Og når vi leste oss opp om Grønlandsturen, fikk vi mer og mer lyst til å gjøre det. Turen tar 25–30 dager, og vi skal gå 600 kilometer på ski. Noen ganger lurer jeg på hva i alle dager jeg har begitt meg ut på. Men hvorfor ikke? Kroppen min fungerer godt, jeg har en del måneder på å trene meg opp på, og vi får god veiledning. Å ha et mål er blitt viktig for meg for å klare å holde meg til programmet, forteller hun.

Les også: Tre grunner til at du spiser for mye, og det er ikke din skyld

Helt uten sukker

Anne Bente spiser ingen former for sukker, kunstig søtning, raske karbohydrater og stivelse. Ingen lettbrus, ingen poteter, pasta eller ris, og ingen frukt. Hun kan aldri ta seg en bit kake, fordi faren for å havne utpå igjen er for stor.

Det høres brutalt ut, men det er det som må til for å holde avhengigheten i sjakk. Hun møter forståelse hos familie og nære venner, men opplever at folk har vanskelig for å forstå at hun ikke bare kan ta seg et lite kakestykke når hun er borte på besøk. Hun orker ikke alltid forklare, men sier at hun ikke tåler det og kan bli syk.

– Dersom du er alkoholiker og åpen om det, får du full støtte. Det er ingen som sier til en alkoholmisbruker at han må kunne unne seg et glass lettøl.

I selskap har Anne Bente med egen mat. Av og til spør hun på forhånd hva som skal serveres. Er det for eksempel gryterett, ber hun om at risen kan serveres ved siden av, slik at hun kan droppe den.

Hjemme spiser de vanlig mat, og Anne Bente står over det hun ikke kan spise, og erstatter det med noe annet. Hun koser seg med litt nøtter når barna spiser godteri på lørdagene.

Les også: Dette skjer med forbrenningen om du spiser på kvelden

Den består av tre deler:

1. Kosthold. Metoden gir hjelp til å finne ut hva slags kosthold du kan ha som ikke trigger akkurat ditt belønningssenter.

2. Mentale verktøy. Teknikker for å avstå fra det du ikke skal spise, lære nye handlingsmønstre og generelle råd for å ta vare på helsen.

3. Fellesskap med likesinnede, for råd og støtte fra andre i samme situasjon, som forstår hva det handler om.

Se mer

Blir aldri frisk

Fortsatt kan Anne Bente sprekke. Da tar lillehjernen over, og nesten uten at hun vet hva som skjer, har hun vært på butikken og handlet godteri og brus til mange hundre kroner.

Men der hun før gikk helt i kjelleren etter en sprekk, vet hun nå hva hun skal gjøre for å komme på riktig spor igjen.

– Jeg blir aldri frisk av dette, men jeg lever i tilfriskning. Jeg blir fristet stadig vekk, men sier til meg selv at jeg ikke skal spise den skillingsbollen akkurat nå. Jeg kan gjøre hva jeg vil om en time eller i morgen, men ikke akkurat nå. Det er en av teknikkene som fungerer for meg.

Gjennom programmet har hun møtt mange andre som sliter med det samme som henne. Det sosiale fellesskapet er en viktig brikke i prosessen med å holde seg unna det som trigger avhengigheten.

– Det å kjenne på at jeg ikke er alene med å ha det sånn, har vært noe av det beste. For meg har dette vært redningen. Ungene har fått en ny mamma, og jeg har fått et helt nytt liv. Jeg er takknemlig hver dag for at jeg fant FUS, skryter hun.

Les også: Da Amund så bildene av seg selv, skjønte han at noe måtte gjøres

Bente Josefsen i Frisk uten sukker
Bente Josefsen i Frisk uten sukker

– En sykdom

– Sukkeravhengighet er en fysisk sykdom som sitter i hjernens belønningssenter på linje med andre avhengigheter, sier Bente Josefsen, som er gründeren av Frisk uten sukker.

Hun har selv en sukkeravhengighet, har utdanning innen avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet fra Sverige og USA, og ga nylig ut boken Sukkeravhengig? Bli frisk uten sukker på Gyldendal.

Verdens helseorganisasjon har satt seks kriterier for avhengighet. Ifølge Josefsen kan de sukkeravhengige krysse av på alle.

– Noen har en biologisk sårbarhet for å utvikle sukkeravhengighet, og disse produserer 10 ganger mer dopamin som respons i belønningssenteret i hjernen sammenlignet med dem som ikke er avhengige. Denne følelsen ønsker hjernen seg tilbake til, og etter hvert må du øke inntaket søtt for å oppleve det samme. Alle kan oppleve søtsug, men er du avhengig, vil det ikke hjelpe å spise litt søtt. Det vil bare gi deg lyst på mer, forklarer hun.

Les også: Dette kan ødelegge slankekuren din

Ikke en etablert diagnose

I Norge er ikke sukkeravhengighet en etablert diagnose, og Josefsen mener dette gjør at en rekke mennesker ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet.

– Det vil for eksempel ikke hjelpe å slankeoperere en person med sukkeravhengighet. Da ender du opp med å behandle symptomene og konsekvensene, men ikke selve problemet, sier hun.

Hun tror det er vanskelig for mange å ta innover seg at et næringsmiddel som vi koser oss så mye med, kan gi avhengighet hos noen.

Det tar også tid fra man får ny forskning på et felt til praksis og behandling endres.

– En diagnose vil utløse rett til å få behandling, og folk med sukkeravhengighet vil møte en annen aksept og forståelse. Avhengighet er ikke noe man kan ta seg sammen fra, sier Josefsen.

Les mer: Tabben som gjør at du mister muskler og forbrenning

Diskutert i medisinsk forskningslitteratur

Lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon, forteller at sukkeravhengighet ikke er en akseptert diagnose i dag, selv om tilstanden har vært diskutert i medisinsk forskningslitteratur.

Lege og professor ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon.
Lege og professor ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon. Foto: UiO

– Glukose og mange andre sukkerarter forekommer svært ofte og i betydelige mengder i mange matvarer. Glukose er dessuten et meget vanlig og livsviktig næringsstoff og energibærer i kroppen. Alle har det i blodet og kroppens celler, så det som mange kaller sukkeravhengighet er mest sannsynlig en uvane med at man er svært glad i søtsmaken som sukker gir, sier Drevon til Klikk.no.

Grunnen til at sukkeravhengighet ikke er en stilt diagnose i dag, er fordi det ikke er noen definerbar tilstand med kjent biologisk forklaring.

– Nyere nevroforskning kan imidlertid vise visse likheter mellom narkotika- og sukkeravhengighet, men som doktor i mer enn 50 år vil jeg hevde at det er meget forskjellig grader av avhengighet når det gjelder alle slags matvarer og russtoffer stoffer som heroin, kokain, nikotin og amfetamin.

Drevon forteller at det som kan hjelpe mot sukkeravhengighet er å bearbeide sine vaner knyttet til å fokusere på noe som er søtt.

Det kan man først og fremst oppnå gjennom endrede matvaner med vekt på å redusere inntaket av enkle sukkerarter som sukker, og heller spise stivelsesholdige matvarer, forteller Drevon.

Les også: Fire grep som demper søtsuget

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Uenighet om avhengighet

Vegard Lysne er klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Postdoc ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Han har følgende forklaring på hvorfor sukkeravhengihet ikke er en faglig diagnose:

Vegard Lysne er klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Postdoc ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus.
Vegard Lysne er klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Postdoc ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus.

– Når vi snakker om avhengighet i en faglig kontekst, innebærer dette strukturelle endringer i hjernen som igjen påvirker atferd, noe som ikke er vist å skje med sukkerinntak. Derfor er det viktig å skille mellom disse, samtidig som man anerkjenner at det å redusere sukkerinntaket er utfordrende, og for mange kan oppleves nærmest umulig. Uenigheten handler derfor om hvordan man definerer avhengighet, og oppstår i skillet mellom fagterminologi og dagligtale, forklarer han.

På bakgrunn av dette mener han sukkeravhengighet ikke bør defineres som en diagnose.

– Dette fordi det ikke fører til de strukturelle endringene i hjernen som kjennetegner avhengighet og derfor ikke bør kategoriseres på samme måte. Samtidig må vi anerkjenne at noen har større utfordringer knyttet til å begrense sukkerinntak enn andre, og at de kan trenger hjelp til å håndtere dette, sier Lysne.

Vil ikke anbefale å kutte ut alt sukker

Ernæringsfysiologen vil ikke anbefale folk å kutte ut alt av sukker, kunstig søtning, raske karbohydrater og stivelse i kostholdet sitt.

– Jeg tviler ikke på at man kan oppleve en stor forbedring ved å gjøre en slik omveltning av kostholdet, men mye av dette handler nok om mestring og en følelse av å ta kontroll på egen helse, sier Lysne.

Men:

– Når det gjelder rådene, er disse etter min mening alt for strenge, og mangler faglig grunnlag. Flere av matvarene som nevnes er ting vi heller burde spise mer av, og hvert fall ikke kutte ut, som for eksempel frukt. Den største ulempen med å gå så drastisk til verks, er at kostholdet blir unødvendig restriktivt, noe som er vanskelig å opprettholde over tid. Tanken om at man må kutte noe helt ut, og at en bit gir risiko for å «havne utpå igjen» finnes det ikke faglig belegg for, og er etter min mening svært uheldig. Det bygger opp under en oppfatning om at kosthold er langt mer komplisert, og mindre fleksibelt, enn det trenger å være, mener Lysne.