GEIR GIKK NED 60 KILO:
– Da badevekten viste «error», måtte jeg ta grep
Geir Torgersen veide 155 kilo og var faktisk blitt for tung for badevekten. Da skjønte han at han måtte ta tak. Det endte med en total livsstilsendring.
Vendepunktet kom en januardag i 2017. Geir Torgersen (55) står på badet en morgen og bestemmer seg for å gå på vekta, noe han har unngått i lang tid.
Han børster støv av badevekta, tar motet til seg og stiger opp. På displayet lyser det mot ham: «Error».
Geir tror det er noe galt med den og skifter derfor batterier. Men igjen viser vekta «error».
Bak på vekta oppdager Geir en lapp der det står: «Maks 150 kilo».
– Da forstod jeg at jeg var blitt for tung for vekta. Det var et skikkelig slag i ansiktet. Jeg følte på et stort nederlag og skam, sier han.
Dermed vet han ikke nøyaktig hva han veide den gangen, men han anslår rundt 155 kilo.
Nådde bunnpunktet
Midt oppi denne fortvilte situasjonen opplevde han suksess karrieremessig.
Geir var nylig blitt daglig leder i konsulentselskapet Changework, som jobber med konflikthåndtering og bedring av dårlig arbeidsmiljø.
– Men på innsiden følte jeg meg på bunn, sier han.
Geir hadde vært overvektig siden tenårene og vekten økte sakte år for år.
– Dette var egentlig litt rart, for jeg fulgte myndighetenes kostholdsråd. Jeg elsket grovbrød. Jeg var heller ikke en kakemons, men fikk nok i meg for mye karbohydrater, forteller han.
– Hadde null energi
Overvekten gjorde at hverdagen ble tung for Geir, på mange ulike måter. Mye handlet om å være psykisk avhengig av mat.
– Det verste var å gå rundt konstant sulten. Jeg tenkte på mat hele dagen, og var skrubbsulten igjen to timer etter å ha spist. Det var et mareritt, forteller han.
Geir hadde i tillegg fått diabetes type 2 og skyhøyt blodtrykk. Han var også konstant sliten.
– Å sitte i halvdagsmøter var vanskelig, for jeg hadde null energi. Det eneste som «hjalp» var å hive innpå med karbohydrater, sier han.
Arbeidshverdagen var krevende for bedriftslederen, som er tidligere konsernsjef, og Geir ville helst legge seg ned på sofaen.
Les også: Ingvill gikk ned 40 kilo – og fikk en total makeover
For resten av livet
Opp gjennom årene hadde Geir prøvd dietter et par ganger, men begge ganger la han på seg igjen etterpå.
– Diett-tankegangen fungerte ikke for meg. Jeg gikk ned i vekt, men slet med sult og tenkte på mat hele tiden. Da må man ha veldig mye viljestyrke, og det fungerer ikke over tid, mener Geir.
I stedet for å ha fokuset på diett, måtte han endre tankegangen. Løsningen ble lavkarbo, som går ut på å spise mer fett og mindre karbohydrater.
Han tok en beslutning om å gjøre permanente endringer, og målet er å holde seg til dette kostholdet resten av livet.
Geir spiser et ketogent kosthold, som regnes som en noe strengere variant av lavkarbo. I tillegg faster han i perioder, noe som har vist seg å fungere godt for hans del.
– Nå er ikke lenger sultproblemet og suget der. Jeg blir mett av å spise godt kjøtt, fyldige sauser og mat med høyt fettinnhold. Og jeg slipper blodsukkersvingninger når jeg holder meg unna brød, poteter og sukker, forklarer han.
Hadde daglig live- sending
Geir brukte to og et halvt år på å gå ned 60 kilo. Nå har han holdt vekten stabil på 95 kilo siste halvannet år, og er svært fornøyd med det.
– Det «magiske målet» var at vekten skulle være tosifret og ikke tresifret, forteller Geir.
På Facebook hadde han en daglig livesending på video der han veide seg, og der venner og familie heiet på ham.
– Det var skikkelig morsomt! Jeg husker så godt den dagen da vekta stoppet på 99,8 kilo. Det var en stor dag!, sier Geir med et smil.
Ned syv størrelser
Han er svært takknemlig for støtten han har fått fra sine nærmeste. Spesielt vil han gjerne takke samboeren, Anne Cathrine Lehre.
– Det er så viktig å ha noen å feire med når man når et mål – og å kunne søke støtte hos når ting blir vanskelig. Det har vært et viktig suksesskriterium for min del, sier han.
Anne Cathrine kom inn i livet hans et halvt år etter at han startet på vektreisen. Geir har fire barn fra tidligere forhold.
55-åringen trente ikke underveis, men begynte med det først i 2019. Da hadde han allerede gått ned veldig mye i vekt. Etter hvert som han fikk mer energi, kom også lysten til å komme i bedre form og bygge muskler. Nå trener han med vekter tre ganger i uken.
Geir har gått ned hele syv klesstørrelser og har kastet alle klesplagg fra tiden da han veide 155 kilo.
– Når jeg ser bilder fra den tiden, føles det som om det ikke er meg som er avbildet!, smiler Geir.
– Mye feilinformasjon
Vi møter Geir på Zoom. Mannen vi ser på skjermen er slank, kjapp i replikken og har et målbevisst blikk. Han forteller om veien fra 155 kilo til normalvektig med stort engasjement.
Geir er opprinnelig bergenser, men har bodd i Drammens-regionen i mange år, det siste halvannet året i Lier.
Den store vektnedgangen har ført til store endringer i livet hans.
Diabetes type 2, en diagnose han fikk i 2014, er ikke lenger del av hverdagen. Borte vekk er også de voldsomme svingningene i blodsukkeret og den konstante sultfølelsen.
– Jeg har også fått mye mer energi, sier han.
Geir hevder at han fikk mye feilinformasjon om kosthold da han først fikk diagnosen.
– Jeg fikk beskjed om å spise enda mer grove karbohydrater og å kutte fett. Min daværende lege sa at det er fett som får blodsukkeret til å stige. Jeg er ikke ute etter å kritisere legestanden, men dette mener jeg er helt feil. Vitenskapen peker nå i retning av det motsatte; det er karbohydrater som får blodsukkeret til å stige, sier Geir.
Les også(+): Jeg stortrivdes i rollen som reservemamma – så kom samboeren med en sjokkerende beskjed
Ble friskmeldt
Beskjeden fra legene var unisont klar: «Dette er det ikke noe å gjøre med. Det eneste du kan gjøre, er å kontrollere det med insulin».
Dette viste seg å ikke stemme. En gang i året er Geir hos sin nye fastlege og tar et bredt spekter av prøver. Blodprøvene viser nå helt normale verdier.
Etter at han tok grep, har han ikke lenger symptomer på diabetes. Legen har friskmeldt ham.
– Alle parametere som kan måles, viser at helsen min er veldig bra nå. Jeg har også normalisert blodtrykket uten bruk av medisiner, sier Geir.
Han hadde tidligere hatt mye inflammasjoner som ga stivhet. Disse er også borte.
Dette sier fastlegen
Geirs nåværende fastlege, Gard Bruset ved Regnbuen legekontor i Lier, støtter Geir i hans livsstil.
– Er det mulig å bli frisk av diabetes type 2 med lavkarbokost og vektnedgang?
– Det er mulig å gjøre endringer i kosthold og levesett som gjør at man kan leve et liv uten piller og insulin. Fra mitt legeperspektiv blir man ikke kvitt sin diabetes – men for en pasient er det viktigste ofte å kunne leve et liv der man føler seg frisk og ikke trenger å ta medisiner. Lavkarbo er en av metodene man kan oppnå dette med, sier Bruset og legger til:
– Denne pasienten har klart dette uten særlig støtte fra meg, men jeg blir alltid glad når jeg ser pasienter gjøre endringer som har stor effekt på deres nåværende og fremtidige helse.
Har fått helsen tilbake
Geir mener at han har fått et nytt og bedre liv som følge av livsstilsendringen.
– Jeg har fått tilbake helsen min, også mentalt sett. Jeg har ikke lenger dårlig selvbilde rundt min egen kropp, forteller han.
Som leder i næringslivet står han ofte foran store forsamlinger.
– Tidligere følte jeg på skam, siden sterk overvekt ofte forbindes med manglende viljestyrke. Det å slippe å tenke slik om seg selv, har vært godt for den mentale helsen, sier han.
Geir tenker ikke lenger på mat hele tiden slik han gjorde før, og er ikke lenger trøtt midt på dagen. Han har rett og slett fått mye bedre livskvalitet.
– Jeg mener at lavkarbo er supert, ikke bare for vektnedgang, men for en generell optimalisering av helse, sier Geir.
– Givende å inspirere andre
Selv trenger han ikke lenger å kjempe mot viljestyrken.
De to yngste barna på 10 og 11 år er på besøk hos ham annenhver helg. Da kan han lage pizza og pasta til dem, men klarer å holde seg unna selv.
For øvrig har Geir alltid vært glad i å lage mat fra bunnen av. Ifølge ham er dette en viktig faktor om man skal lykkes med lavkarbo, for her er det ikke like lett å finne kjappe løsninger.
Mange har blitt nysgjerrige på Geirs livsstilsendring, og spurt hva han har gjort for å få til dette.
Dette førte til at Geir utarbeidet et nettkurs om kosthold og faste. Omlag 200-300 personer har tatt kurset.
– Jeg finner det svært givende å inspirere andre, avslutter Geir Torgersen.
– Mat som medisin
– Lavkarbokost kan hjelpe mot mange livsstilssykdommer.
Det mener dr. med. Sofie Hexeberg.
Som kjent er det delte meninger om lavkarbo. Helsemyndigheter, leger og forskere strides om hva slags kosthold som egner seg best om man skal gå ned i vekt, og som forebygger livsstilssykdommer.
Hvorvidt man kan bli kvitt diabetes type 2, er også noe ekspertene strides om.
– Mange som går over til lavkarbokost og går ned i vekt, får fine blodsukkerverdier og kan slutte med medisiner lenge før de er blitt normalvektige. For å forbli en person uten diabetes type 2 må man fortsette med kosten resten av livet. Jeg vil kalle det å bli frisk av diabetes type 2 om man spiser riktig kost, andre synes det er riktigere å si at man er blitt symptomfri, sier lege Hexeberg.
Hun er en kjent forkjemper for lavkarbo og driver Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Sandvika sammen med ektemannen og legen Erik Hexeberg.
Les også: – Det er en myte at trening virker hvis du skal ned i vekt
– Fett er ikke farlig
Dersom du har diabetes type 2, bruker medisiner og vurderer å starte på lavkarbo, anbefaler Sofie Hexeberg at dette gjøres i samråd med lege.
– Blodsukkeret faller om du går over til et kosthold med svært lite sukker som består av kjøtt, fisk, fugl, skalldyr, egg, fett og grønnsaker som vokser over jorden, sier hun og legger til:
– Det er den store redselen for fett som har ført til at man anbefaler de med sukkersyke diverse medisiner og en fettfattig og karbohydratrik kost. Naturlig fett er ikke farlig.
Uheldige råd
Hexeberg mener at myndighetenes kostholdsråd er uheldige.
Etter krigen fikk vi en betydelig økning i hjerte- og karsykdom.
— Fett ble utpekt til den store synderen og inntaket måtte reduseres for enhver pris. Det innebar økning i inntaket av karbohydrater. Med store svingninger i blodsukkeret får man ulvehunger og søtsug, og da spiser man gjerne kaker og godteri i tillegg til den karbohydratrike kosten, sier hun.
Å anbefale diabetikere å spise mye karbo, blir etter hennes syn feil. Hun er enig i Geir Torgersens beskrivelse av kostråd som ikke fungerer.
Legen har lang erfaring med at lavkarbokost kan hjelpe mot mange livsstilssykdommer, ikke bare overvekt.
— Vi har erfart at noen normalvektige som bruker blodtrykksmedisiner får normalisert blodtrykket i løpet av noen uker på et strengt lavkarbokosthold, sier hun.
