slanket seg 30 kilo
Ingvill (50) hadde forsøkt utallige slankekurer uten hell. Nå har hun gått ned 30 kilo – uten diett
– Det handler om å innarbeide en ny måte å tenke på. Først da kan livsstilsendringen bli vellykket, sier Ingvill.
Ingvill Weider slet med vekten i mange år. Problemene gjorde henne frustrert, og det gikk utover livskvalitet og selvfølelse.
Det ble mange år med prøving og feiling, og utallige slankekurer. Så fant hun endelig løsningen.
Ved hjelp av langsiktige vaneendringer gikk hun ned 30 kilo over fem år og har nå utviklet en egen metode og kurs for å hjelpe andre som sliter med vekt og gamle innarbeidede vaner.
– En dag gikk det opp for meg at en ny livsstil faktisk krevde et nytt tankesett. Jeg ble bevisst «sabotøren» som satt på skulderen min, og jeg forsto at jeg ikke trengte å handle på det sabotøren sa til meg. Det handler om viljestyrke, og dette var noe jeg måtte jobbe målrettet med, forteller Ingvill.
Sammen med Hege Leandersen, spesialsykepleier med utdanning innen psykisk helse og kognitiv terapi, har hun skrevet boken «Vaneknuseren – Den effektive metoden for å gå ned i vekt, én gang for alle» samt utviklet kurset «Klart du kan».
Begge handler om å få hjernen med på livsstilsendringen og å innarbeide en ny måte å tenke på for å oppnå varige resultater.
– Vi ønsker å gi håp og opplever at folk blir motivert med denne tankegangen. Målet er at folk skal ta et oppgjør med sin indre sabotør og finne viktigheten av å gi seg selv forståelse og medfølelse, sier hun.
Les også: Da Ida (24) så ned på magen sin, knakk hun sammen: – Jeg ble hysterisk og skrek
Knuse gamle vaner
Ingvill er opptatt av matvaner, men vel så viktig er søvn, fysisk aktivitet, vanninntak og egenomsorg.
Målet er å knuse uvanene og innarbeide nye rutiner som blir like selvfølgelige som det er å pusse tennene.
– Tidligere var livet mitt en evig slankekur. Det var jojo-slanking og ned ti kilo, opp femten. Jeg gikk på kurs av og på, men opplevde aldri varig endring, forteller hun.
Nå ønsker Ingvill å oppmuntre til et kosthold man kan leve med over tid.
– Det handler ikke om lavkarbo eller å telle antall gram med mat, men derimot noe som er gjennomførbart. Min erfaring er at det er lett å skli ut hvis slankeregimet blir for strengt. For å få det til kan det ikke være for mange regler og restriksjoner.
I dag spiser 50-åringen mye bær, smoothies, havregrøt og cottage cheese. Hun er opptatt av sammensetningen mellom fett, karbohydrater og protein, og hun har kuttet lettvinte løsninger og ferdigmat i hverdagen.
– Jeg passer også på ikke å spise meg for mett, men stopper når det er akkurat passe.
Kuttet småspising
Ingvill spiser fire måltider om dagen og har kuttet helt ut all småspising. Mellom måltidene drikker hun kun vann og kaffe.
– Jeg har lært meg å sette pris på sultfølelsen. Før pleide jeg å småspise litt nøtter, yoghurt og frukt mellom måltidene.
Innimellom sklir det ut, slik er det for alle. Også for Ingvill.
– Vi er bare mennesker. Innimellom skeier jeg ut og spiser en sjokolade. Når det skjer, tenker jeg «ja, ja, sånn ble det nå, og det er helt greit.» Det at ting sklir ut, er helt normalt. Det skjer, og det er helt ok.
Ingvill har dessuten blitt bevisst på at hun tidligere pleide å spise «på følelser». Nå planlegger hun matinntaket bedre, for å unngå at hun er stresset under måltidene.
– I tillegg fokuserer jeg på egenomsorg, trening, pusteøvelser og stressmestring. Det er en veldig deilig måte å leve på. Jeg spiser egentlig det jeg vil, jeg føler egentlig ikke at jeg ofrer noe, og jeg kan så absolutt kose meg. Hele denne tankegangen har endret livet mitt, og det er fantastisk.
Les også: (+) Jenny Jenssen avslører sin slankemeny: – Dette spiser jeg nå
Ikke nei-mat
Hege Leandersen, medforfatter av boken, forteller at de følger Helsedirektoratets kostholdsveileder.
– Vi tenker at all mat er lov, bare ikke hele tiden. Vi har ikke nei-mat, men fokuserer på at noe mat er bedre enn annen, sier hun.
Hun utdyper:
– At du må skape et kaloriunderskudd, vet de fleste, det er ren matematikk. For å gå ned i vekt må du forbrenne flere kalorier enn du forbruker. Dette kan oppnås ved å spise sunnere eller mindre og/eller øke fysisk aktivitet. De fleste vet også at man må spise et balansert kosthold som inkluderer frukt, grønnsaker, magert protein, fullkorn og sunne fettstoffer. Det handler ikke om det vi vet, men det vi gjør.
Hun mener at det å gå ned i vekt og endre livsstil handler om noe mer enn bare mat og trening, nemlig det mentale.
– Man må rett og slett koble på hodet og bli bevisst på egne vaner, holdninger og tanker. Spionere på seg selv, være ærlig og tålmodig. Det handler om helhetlig tenkning og at alt fra søvn, vanninntak og egenomsorg – i tillegg til mat og aktivitet – er viktig for å trives og å gjøre det enklere og nå målet man setter seg.
Spill på lag med hjernen
Leandersen forteller at man ikke trenger å følge strenge regler eller telle kalorier. Hun ønsker å hjelpe folk om hvordan du kan møte følelser uten å trøstespise, hvordan du unngår å sabotere deg selv og hva som øker sjansen for å lykkes.
– Det er viktig å spille på lag med hjernen, finne motivasjon og skape gode vaner.
Det gjelder å være bevisst, for hvis du ikke er bevisst, er det mange fallgruver å gå i.
– Du kan ende opp med å planlegge altfor urealistisk, sette deg for urealistiske og ambisiøse mål som fører til frustrasjon, og du kan bli for utålmodig og opphengt i vekten. Det føles ofte tryggere med en konkret diett, og det blir uvant å tenke annerledes og stole på ny prosess. Du kan glemme hvorfor du startet livsstilsendringen, og motivasjonen din kan fort dale.
Hun anbefaler å fortelle noen hva du er i gang med.
– Hvis ikke vil du fort ende opp med å føle en form for ensomhet i prosessen – og ikke vær redd for å skeie ut av og til. Det finnes alltid en vei tilbake, og ingenting blir ødelagt av den grunn, sier Leandersen.
Les også: Dette er lavkarbodietten alle klarer å gjennomføre
Nye vaner
Veien til suksess er rett og slett å innarbeide nye vaner, snu tankegangen sin og få hodet med på at de nye vanene skal vare livet ut. Det er ingen quick fix-diett, men en livsstilsendring som begynner i hodet. Det var dette som forandret alt for Ingvill.
– Man må minne seg selv på hvorfor man gjør de valgene man gjør. Man må planlegge realistisk, være bevisst og fortsette med innsatsen for å opprettholde de sunne vanene. Å opprettholde vekt og ny livsstil krever engasjement og tålmodighet over tid. Det er viktig å være realistisk og ikke forvente perfeksjon, men heller fokusere på å gjøre sunne valg mesteparten av tiden. Hvis man ofte faller tilbake til gamle vaner, er det viktig å hente seg inn i igjen, sier hun.
Motivasjon til å gjøre en livsstilsendring kan være utfordrende, og mange venter på at de skal bli motiverte.
Finn grunnen til endring
Hege Lenadersen oppfordrer til å tenke nøye gjennom hvorfor man ønsker å gjøre denne endringen. Enten det er for å forbedre helsen, øke energinivået, komme inn i bunaden, få ned kolesterolet, føle deg bedre mentalt eller oppnå en spesifikk fysisk form.
– Det er lurt å definere tydelige og realistiske mål for hva man ønsker å oppnå med livsstilsendringen. Hvis man da deler målene opp i mindre delmål som er oppnåelige på kort sikt, og feirer hver milepæl, er det lettere å holde på motivasjonen, råder hun.
Det er også viktig å finne aktiviteter man liker å gjøre.
– Hvis man trives med det du gjør, vil manvære mer tilbøyelig til å fortsette med det på lang sikt. Samtidig er det nødvendig å holde seg selv ansvarlig for handlingene sine, ved å føre en dagbok eller bruke apper til å holde motviasjonen oppe, sier hun.
Leandersen understreker at man ikke må forsøke å endre alt samtidig, men starte med små endringer som det er mulig å gjennomføre, for så å gradvis bygge på disse endringene etter hvert som de blir en del av den daglige rutinen.
Unngå stresspising
At tankesett er viktig for å endre vaner når man vil ned i vekt, er noe psykolog Sigurd Stubsjøen er enig i. Han har skrevet boken «Tenk deg slank».
– Det viktigste å forstå er at de fleste spiser når de er stresset. Hele 80 prosent av oss er mer disponible for å spise mer når vi er stresset, sier Stubsjøen.
Hva som gjør oss stresset, varierer fra person til person. Psykologen forteller at mental trening handler om å bli klar over personligheten sin, hvor sårbar eller trygg du er, og hvordan du møter stress.
– Når det gjelder spisevaner og stress, kan vi se på dette fra et hormonelt perspektiv. Kroppen sender ut sulthormonet ghrelin når kroppen er klar for å spise. Stress er et urinstinkt som forteller kroppen at nå har det skjedd en skade, og da trenger vi fet mat, karbohydrater og sukker. Det er lett fordøyelig og innebærer at kroppen kan leges fortere.
Stubsjøen forteller at hjernen «stenges ned» når vi er stresset. Og at det derfor er lurt å planlegge matinntaket så man unngår fristelser i et travelt øyeblikk.
– Det er lurt å ha en plan hvis du skal endre livsstil og kosthold. Si det til omgivelsene dine og allier deg gjerne med noen. Kommer det en sprekk, og det skjer alle, så behøver det ikke innebære at du da må skli helt ut igjen. For mange er slike sprekker vanskelige, men det behøver det ikke å være, understreker han.
