SLIK REGNER DU UT BMI
BMI-kalkulator: – Greit å ha litt høyere BMI
En BMI-kalkulator kan hjelpe deg å finne ut om du er undervektig, overvektig eller normalvektig. Men er BMI en fornuftig utregningsmetode? Ekspertene har svaret.
Å regne ut BMI kan fortelle deg hvordan det ligger an med vekten din. Men den gamle utregningsmetoden har noen fallgruver.
– BMI står for Body Mass Index, og kalles noen ganger KMI på norsk. Formelen er å dele kroppsvekten din på høyde ganger høyde. Tallet du da kommer fram til er din BMI, forklarer overlege i livsstilsmedisin, Charlotte Salter hos helsetjenesten Kry.
Det vil si at hvis du er 165 cm og veier 60 kilo, må du dele 60 på 1.65 ganger 1.65. Det gir en BMI på 22, som er regnet som normalvektig.
BMI på 18.4 eller lavere er undervekt, 18.5-24.9 er normalvekt, 25-29.9 er overvekt. 30-29.9 er fedme grad 1, 35-39.9 er fedme grad 2, og 40 eller høyere er fedme grad 3.
Du kan også finne mange BMI-kalkulatorer på internett som gjør dette for deg, for eksmpel denne her hos klikk.no.
Les også: Gå ned ti kilo med denne knekkebrødkuren
En rask utregning
– Utregningsmetoden ble oppfunnet på 1830-tallet da man ikke hadde tilgang til kalkulatorer og andre elektroniske hjelpemidler, så systemet er veldig forenklet, sier Salten.
Hun forteller at BMI var ment for å skulle brukes på befolkingen som helhet, ikke for å gi råd til enkeltindivider. Metoden kan brukes som en indikator for en persons størrelse, men ikke si noe om helse, blant annet fordi den ikke sier noe om mengden fett og muskler.
– BMI er likevel brukt i dag fordi det gir oss en rask indikasjon på om en pasient har en generelt sunn vekt eller ikke.
BMI og muskler
Selv om BMI er en veldig forenklet måte å regne ut dette på, mener Randi Norheim, klinisk ernæringsfysiolog i Mat for deg, at den er et enkelt og lett forståelig måleverktøy.
– Helsepersonell vil jo se forskjell på om man har med en overvektspasient å gjøre, eller noen som har kjempemasse muskulatur og er toppidrettsutøver. Selv om vedkommende da havner i kategorien fedme eller overvekt, fordi vekten av musklene vil dra kroppsvekten oppover, skjønner man at det ikke er tilfelle ved observasjon av pasienten, sier Norheim.
Hun understreker at tallene må brukes på en fornuftig måte.
– Når man skal ha hjelp til å gå ned i vekt, er utgangspunktet satt i seg selv, og vi vet at det handler om vektregulering når vi møter pasienten. Da er BMI et av måleverktøyene, det er enkelt, og krever ikke noe utstyr enn målebånd og vekt. Men det skal alltid brukes sammen med et klinisk øvet blikk, slår hun fast.
Les også: (+) Vibeke (50) hadde prøvd «alt» – så raste hun ned i vekt: – Folk får hakeslepp
Greit å ha litt høyere BMI
Norheim forteller at hvordan man vurderer tallene ha endret seg noe i nyere tid.
– Fra tidligere er det sagt at en fornuftig BMI er mellom 20 og 25, men de nye nordiske kostholdsrådene som kom i sommer sier at det kan være mer fornuftig med en BMI på 23 enn på 20. Men samtidig er det jo ikke slik at jo magrere du er, og dermed hvor lav BMI du har, jo bedre. Det er blant annet en sammenheng mellom undervekt og kreft, ikke bare overvekt, forklarer hun.
Hun utdyper at en svært lav BMI, lavere enn 20, øker risikoen for kreft.
– Det er både en aldersbasert og en genetisk variasjon i dette, så man tenker at en BMI på 23 er fornuftig når man er ung, mens den når man er 60 og eldre faktisk bør være litt høyere, et sted mellom 28 og 30.
Hun forteller at dette er fordi man har større risiko for å bli syk når man er eldre, for eksempel av kreft, og at det da er lurt å ha litt ekstra vekt.
– Mange er mye friskere når de er eldre nå enn tidligere, men dersom man blir syk, kan man leve lengre med sykdommen og ha bedre helse hvis man har litt å ta av. Forskjellen på å få leve i tre måneder eller åtte måneder er veldig viktig dersom det handler om svært alvorlige sykdommer.
Genetisk BMI-variasjon
Norheim forteller at BMI heller ikke kan generaliseres til hele verdens befolkning, fordi det er forskjell på folk fra vesten og de som bor på det subindiske kontinentet, det vil si India, Pakistan og Bangladesh.
– Der er folk mer utsatt for å ha mer magefett, altså at fettet i mageregionen som legger seg mellom organene er mer genetisk vanlig enn for folk i vesten. Derfor kan det være nyttig å ha litt lavere BMI for de som har den genetiske komposisjonen.
Årsaken til den genetiske variasjonen omhandler hva mor får til seg gjennom næring gjennom generasjoner.
– De som opprinnelig er vokst opp med mindre tilgang til energi i generasjoner har fått en genetisk variasjon som gjør at de tåler mindre energi, men hvis de da vokser opp et sted man har mulighet for mye energi i form av kaloritett mat, ser man stor fettakkumulering i mageregionen. Dette fettet er med på å skape betennelse i kroppen, sier Norheim.
Les også: Trikset som får deg ned i vekt – med minimal innsats
Må sees i sammenheng
Ifølge WHO er en normal BMI mellom 18,5 og 24,9. Verdier som er over eller under normalen kan noen ganger føre til helserisiko.
Høy BMI i kombinasjon med stor midje øker risikoen for blant annet type 2 diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.
Charlotte Salter fra Kry understreker at en lege alltid vil se BMI i sammenheng med annen helsedata.
– BMI kan si noe om hvorvidt en pasient har en sunn vekt eller ikke, men det må brukes sammen med faktorer som generell helsestatus, balanse mellom muskler og fett som vi har vært inne på, kroppstype, kjønn og alder. Vi er ikke så opptatt av å prøve å oppnå en såkalt normalvekt, fremfor å finne din trivselsvekt, hvor du trives og føler deg sunn.
Hun lister opp flere faktorer som kan si noe om hva som er din trivselsvekt.
– Sover du godt og våkner uthvilt? Føler du deg vel i egen kropp og har energi? Klarer du å bevege deg godt i det daglige og å nå aktivitetsmål uten problemer? Dette er langt viktigere ting enn et tall som kun sier noe om kroppsvekten din, sier hun.
