Kosthold
Mona Elisabeth (49) gjorde ett grep som endret hele livet: – Det var da magien virkelig begynte å skje
Hjernetåken lettet, og de autoimmune sykdommene ble kraftig redusert da Mona Elisabeth tok grep.
Mona Elisabeth Ceuppens Taarland (49) har hatt problemer med helsen siden ungdomsårene, noe som ble ytterligere forverret etter at hun ble gravid for 28 år siden.
Mona lider av hele fire autoimmune sykdommer, sykdommer som skyldes at immunforsvaret angriper friske celler, ødelegger disse og vevet.
Hun har både en alvorlig form for fibromyalgi, utslag på Sjøgrens sykdom og lupus, som er en revmatisk bindevevssykdom.
I tillegg mener immunologen hun også lider av en siste autoimmun sykdom, men de finner ikke ut hvilke dette er.
På toppen av det hele har 49-åringen migrene og leddsykdommen artrose.
– Jeg har vært så plaget med helseutfordringer at jeg til slutt måtte slutte å jobbe som kokk. Tidligere jobbet jeg i kantine og storkjøkken, men i dag er jeg ufør på grunn av helsen, forteller hun.
Enorm vektøkning
Mona Elisabeth hadde en enorm vektøkning på kort tid på grunn av mye stress, søvnløse netter, lite mat og lekk tarm forårsaket av fibromyalgi.
Hun hadde 12 til 17 timers arbeidsdager og jobbet under et hardt press. Det høye tempoet og de lange arbeidsdager førte til at kroppen responderte med svimmelhet som var så voldsom at hun til tider holdt på å tippe over grytene.
– Jeg hadde ingen kontroll på vektøkningen, og siden jeg skulle gifte meg, ønsket jeg å ta grep om helsen, forteller hun.
Mona Elisabeth, som er over gjennomsnittlig interessert i kosthold og ernæring, bestemte seg for å endre livsstil. Det er nå åtte år siden. Kampen mot alle helseplagene og de autoimmune sykdommene var i gang.
– Jeg hadde hørt mye bra om ketogent og lavkarbokosthold og bestemte meg for å prøve dette, i tillegg til periodisk faste. Jeg er jo selvlært som kokk, så jeg la om kosten uten å gå på kurs eller få annen hjelp. Jeg brukte mye tid på å lese meg opp på feltet.
Rene råvarer
Mona Elisabeth kuttet karbohydrater og la om til det hun vil omtale som et middelhavskosthold, bestående av rene råvarer som kjøtt, fisk, grønnsaker og gode oljer.
– Middelhavskostholdet omtales jo som verdens sunneste kosthold, sier hun.
Det første Mona Elisabeth gjorde, var å starte en ketogen diett med mye sunt fett, moderate mengder protein og minimalt med karbohydrater.
Ketose er en metabolsk forandring i kroppen som skjer når kroppen begynner å brenne fett for energi i stedet for glukose.
– Jeg spiste ikke en eneste klementin til jul, jeg styrte helt unna alkohol de første ni månedene og jeg var helt fri for sukker og raske karbohydrater, forteller 49-åringen, som i dag driver egen matblogg med lavkarbooppskrifter.
Les også: (+) Fedon Lindberg forklarer lavkarbo-dietten slik at alle kan forstå den
Enorme endringer
Etter få uker med kostholdsendringer og periodisk faste merket hun enorme endringer på kroppen. Mage og tarm fungerte bedre, hun var mindre utmattet, mindre sliten og hadde mindre smerter og stivhet i kroppen. Blåmerkene hun ofte hadde før, kom ikke like ofte lenger.
– Jeg hadde heller ikke like stort behov for å hvile, var mindre irritabel og ufokusert, forteller hun.
I tillegg merket Mona Elisabeth også stor forskjell på «fibrotåken» som nesten forsvant etter at hun la om kosten. Dette er en rekke kognitive problemer som knyttes til fibromyalgien.
– Jeg hadde problemer med å uttrykke meg verbalt, jeg glemte ord midt i en setning og strevde med å finne riktig ord til riktig tid, i tillegg hadde jeg tåkesyn.
Etter tre måneder ble Mona Elisabeth såkalt Fat Adapted, fettilpasset på norsk. Dette innebærer at kroppen begynner å ta av sitt eget kroppsfett for å produsere energi og varme.
– Det var da magien virkelig begynte å skje. Jeg ble klar i hodet, fikk virkelig mer energi, sov bedre, ble gladere til sinns, lykkeligere og mer fornøyd. Det var rett og slett en skikkelig lykkepille, sier Mona Elisabeth begeistret.
Kvitt migrenen
Overlegen hennes på immunologisk avdeling ble svært begeistret for endringene Mona Elisabeth hadde opplevd.
– Legen min var positiv til kostomleggingen helt fra start, og etter at jeg la om, viste blodprøvene forbedringer når det gjaldt de autoimmune sykdommene. Overlegen på immunologisk var både overrasket og imponert over de enorme forskjellene, forteller Mona Elisabeth.
Som en bonus forsvant også migrenen som Mona Elisabeth ofte hadde slitt med. Tidligere var hun plaget med migrene rundt tre ganger i måneden. Nå var den borte. Det samme gjaldt de intense menstruasjonssmertene, og de store blødningene hun hadde vært plaget med minket i styrke.
– Maten gjør så mye med helsen vår. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om det ikke var for kostholdet.
Les også: – Det er ingen måte å unngå å få denne billen i hus
Mange fordeler
Et lavkarbokosthold har et redusert/lavt inntak av karbohydrater til fordel for et økt inntak av proteiner og/eller fett, sammenlignet med hva som er vanlig ved et typisk norsk kosthold.
Man har som mål ikke å spise behandlet mat, ferdigprodukter og raffinerte råvarer som sukker og fint mel. Det er viktig å finne en riktig balansegang mellom antall karbohydrater, andre næringsstoffer og mengde trening og aktivitet.
– Et lavkarbokosthold gir mange helsemessige fordeler. Mange blir kvitt migrene og hormonelle ubalanser bare ved å stabilisere blodsukkeret på et lavkarbokosthold, bekrefter lege og kostholdsekspert Sofie Hexeberg.
Ved lavt inntak av karbohydrater reduseres produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen.
Det gir ifølge Hexeberg mange helsefordeler, som reduksjon av blodtrykk og kroniske betennelser i kroppen som ved fibromyalgi, eksem, psoriasis, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, leddgikt og lavt stoffskifte.
– De fleste som legger om matvanene, rapporterer også om bedre fordøyelse, jevnere humør, finere hud, sterkere negler, tykkere hår og bedre søvn. Et karbohydratredusert kosthold gir et stabilt blodsukker og er i tillegg betennelseshemmende, sier hun.
Det er viktig med naturlige fettkilder som fett fra dyr, fugl og fisk, smør, olivenolje, kokosfett, olivenolje, avokado og litt nøtter og frø.
– Naturlig mat laget fra grunnen anbefales. Det er mest næringsrikt og inneholder minst tilsetningsstoffer.
Hun legger til at dersom du følger et vanlig norsk kosthold og vil begynne på lavkarbo, bør du trappe ned på karbohydratinntaket over en uke eller to, slik at du unngår ubehagelige bivirkninger under kostomleggingen.
Kan absolutt hjelpe
Charlotte Salter er overlege i livsstilsmedisin hos helseforetaket Kry. Hun er enig i at mat kan være medisin og at å gjøre endringer i kosthold kan ha stor effekt på hvordan vi føler oss og helsen vår generelt.
– Jeg tror at vi har skapt en matkultur som er i overkant avhengig av karbohydrater av dårlig kvalitet. Det gjennomsnittlige kostholdet har blitt for ubalansert, og har for mye fokus på karbohydrater. Karbohydrater som godteri, kake, havregrøt, brød, ris, poteter og lignende brytes ned til sukker, sier hun.
– Inntak av dette prioriteres ofte over inntak av sunne proteiner, sunt fett og fiber. Vi vet at inntak av for mye karbohydrater kan føre til høye nivåer av inflammasjon i kroppen, som igjen kan være faktorer som spiller inn i sykdommene som nevnes i artikkelen, sier hun.
Salter slår fast at å endre kostholdet ved å redusere næringsfattige karbohydrater som ris, pasta, nudler og ultraprosessert brød, og øke fiber, fytonæringsrike grønnsaker og frukt og sunne kilder av protein og fett kan absolutt hjelpe på slike sykdommer.
Mange former for lavkarbo
Hun er imidlertid skeptisk til svært streng lavkarbo.
– Det er mange definisjoner av lavkarbo, og det er en stor forskjell på en sunn og en usunn lavkarbo-diett. Det har hovedsakelig med å gjøre hva du erstatter karbohydratene med. Hvis du øker inntaket av rødt kjøtt eller ultraprosessert mat, kan det føre til hjerte- og karsykdommer i framtiden.
Hun understreker at kvaliteten på maten du spiser er veldig viktig.
– Det finnes motstridende studier, men resultatene ser ut til å antyde at et sunt lavkarbo/fettrikt kosthold fører til bedre helseresultater generelt. Det jeg mener med sunt her er et kosthold som består av naturlige råvarer som har blitt minimalt prosessert og behandlet. Jeg tror det er mange fordeler ved å redusere næringsfattige karbohydrater hvis du erstatter dem med sunne kilder til protein og fett.
Hun mener også at fiber spiller en veldig stor rolle i vår generelle helse.
– Så selv om det er relativt høye mengder karbohydrater i grønnsaker, vil jeg ikke foreslå å kutte ut grønnsaker. Vi trenger fiber for å mate bakteriene i mikrobiomet vårt. Jeg støtter ikke et ketogent kosthold, da jeg tenker dette er for ekstremt og et balansert kosthold burde være målet - ikke å kutte ut noen elementer helt.
Overlegen mener man må ha en plan dersom man ønsker å gå over til lavkarbokosthold.
– Kulturelt sett er vi ganske avhengige av karbohydrater. Tenk over kvaliteten på maten du spiser og hva du erstatter karbohydratene med. Idéen om å redusere karbohydrater og dermed sukker er for å redusere inflammasjon i kroppen. Det er mange andre kilder i hverdagen vår som kan lede til inflammasjon eller stress som kan lede til kronisk inflammasjon. Et godt kosthold må kombineres med nok søvn, daglig fysisk aktivitet og god stresshåndtering, sier hun.
