Keto-diett
Mona og Øyvind har gått ned 70 kilo til sammen: – Tenk at vi fant en diett som funker for begge!
Tidligere stappet de i seg potetgull i sofaen. Nå har paret funnet en kur mot kiloene som fungerer for begge: – Å holde seg i form har blitt en livsstil.
– Endelig. Tenk at vi fant en diett som funker – for begge!
Iveren til Øivind Olsen (55) minner om Askeladdens i «Prinsessen som ingen kunne målbinde».
Han er glad som en guttunge, full av nyervervet energi.
Prinsessen hadde han funnet, men vi kan høre ham juble: «Jeg fant, jeg fant!» Og spør: «Hva fant du?»
Vi kommer tilbake til svaret. Samboeren hans, Mona Therese Takieldin (42), er nemlig den av dem som bokstavelig fant talt løsningen til et lettere liv.
Hun smiler mot ham fra motsatt side av spisebordet i deres koselige rekkehus i Drammen.
– Jeg synes egentlig at Øivind har fått nok oppmerksomhet, sier hun ertende.
Kiloene rant av
Selv beskriver hun seg som mer «nedpå» enn kjæresten.
I motsetning til ham er hun heller ikke helt i mål med sin vektreduksjon, men understreker med glimt i øynene at han har henne å takke for deres nærmest totale livsstilsendring.
Da vekten hennes rundet 156 kilo, var det hun som satte foten ned og fant en ny og bedre reiserute for dem.
– Vi var begge slitne av å drasse på altfor mange kilo, forteller Mona.
– Heldigvis fant jeg en diett som ga raske resultater. Hittil har den også vist seg å vare.
– Kiloene formelig rant av oss! supplerer Øivind begeistret.
Les også: (+) Keto-dietten gir raskt vekttap, men det er én stor hake
En varig kur
Mona søkte et helhetlig program, å gå ned i vekt gjennom å endre livsstil.
– Jeg ble tipset om «EasyLife» i Drammen. Et senter for deg som nettopp ønsker en ny livsstil og/eller vil oppnå en vektreduksjon.
– Takket være kyndig veiledning og oppfølging ble det inspirerende å spise sunt, enkel og riktig mat. Jeg fikk også et treningsprogram å følge. Å trene med «likesinnede», fri for skammen over å være «hun store», var noe helt annet enn å bli beglodd på SATS. Jeg kjente på et fint fellesskap og tenkte: «Dette vil være bra for Øivind også».
I april i fjor vervet hun samboeren til å trene med seg. Da veide han 113 kilo.
– Jeg hang meg rett og slett på, sier han muntert.
Han gikk ikke på selve kurset, men la om kostholdet etter hennes instrukser.
– Vi startet på Keto-dietten, eller ketogen kost, et kosthold med svært lite karbohydrater, moderat med proteiner og økte mengder fett. Noen kaller det for en diett. Vi ser det som en ny livsstil å spise mat som harmonerer bedre med kroppene våre, forteller Mona.
De første fem ukene levde de kun på flytende føde, såkalte «shakes», rundt fem ganger om dagen.
– Det ble en skikkelig «kick start»! forteller han.
– Vi inntok omtrent en fjerdedel av kaloriene vi tidligere hadde slukt, men fikk i oss alt vi trengte av næring. Etter fem uker gikk vi over til vanlig god mat, men langt mer frukt og grønt enn tidligere. Vi kjøpte også en airfryer og «steker» kyllingbryst i den.
– I dag spiser vi godt og mer enn nok, men hovedsakelig magre og sunne produkter, mat merket med «nøkkelhull». Vi savner ingenting. Lysten på det usunne satt i hodet. Tenk, på mindre enn fire måneder tok jeg av hele 30 kilo!
Smilet til Øivind når virkelig fra øre-til-øre. Den nå godt trente, lette kroppen fyker igjen opp fra stolen for å hysje på schæferen Storm.
Den bjeffer fra hundebingen i hagen. Mens hans står ute på balkongen og prater til bikkja, sier Mona med et sukk:
– Når vi møter folk som ikke har sett oss på en stund, sperrer de opp øynene og sier: «Du verden så slank du har blitt, Øivind!» Jeg har gått ned ti kilo mer enn ham, hele 40 kilo! Hvorfor legger ingen merke til det?
Mona er seriøst skuffet.
– Øivind har rett, i starten raste kiloene av på begge. Mens han har funnet sin trivselsvekt, er ikke jeg helt der ennå, men vi kjenner begge på den søte smaken av seier.
Kort fortalt: I starten går du over til «kosterstattere», som næringsrike smoothies, som er en enkel diett å følge.
På grunn av lav eller mangel på karbohydrater du oppleve en «ketose», en kjemisk reaksjon som reduserer sultfølelsen, gir deg mer energi og reduserer vekten.
Etter noen uker innfører du ett og ett hovedmåltid med sunn mat i passelige mengder, slik at du får en mestringsfølelse.
Bruk «tallerkenmetoden» til frokost, lunsj og middag: 25 prosent protein, 25 prosent karbohydrater og 50 prosent grønnsaker. Trening en viktig for å stabilisere den nye og gode livsstilen.
• Fyll magen med grønnsaker. Det reduserer risikoen for å overspise.
• Sug etter søtsaker? Spis jevnt, rundt hver tredje time, det vil dempe suget.
• Vit at det tar tid å innføre nye vaner. Det er lov «å feile». Prøv på nytt.
• Daglig fysisk aktivitet, rundt 30 minutter styrke og kondisjon, er en viktig faktor.
• Hold fast ved den nye livsstilen. Da vil du ha evig glede av innsatsen.
Realiserte drømmen
De møtte hverandre for seks år siden på Facebook. Øivind bodde i Drammen, Mona i Sandefjord.
– Jeg dro på besøk til henne med hundre roser og en flaske hvitvin, røper han humrende.
Det første møtet ble åpenbart vellykket.
– Kort tid senere flyttet Mona inn hos meg.
De fant ut å ha mye til felles, alt fra å ønske seg hund til å reise på bilturer.
– Nå har vi kjørt Norge rundt og gjør det gjerne igjen, forteller hun.
Aller best trives de i Finnmark.
– Dra til Knivskjelodden, den glemte storebroren til Nordkapp. Halvøya er det nordligste punktet i Europa. Fra parkeringsplassen går det en merket sti til odden. Turen tar omtrent fem timer frem og tilbake. For et par år siden satt vi i bilen, med hver vår marsipankake i fanget og så drømmende innover vidda. «Tenk så fint det ville ha vært å gå den turen». Vi var for store til å orke.
Les også (+): – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning
I fjor sommer realiserte de drømmen.
– Mona gikk 38 500 skritt den dagen, nevner Øivind – mektig stolt av henne.
– Ytterst på odden delte vi med god samvittighet ett stykke marsipankake.
– Aldri har det smakt bedre, sier hun smilende.
Alltid slitt med vekten
Helt siden barndommen har Mona slitt med vekten.
– Jeg ble mobbet som barn, var hun tjukke og ble gjentatte ganger minnet på det. Ordene som ble slengt mot meg var mange og stygge.
Hun har pint seg gjennom flere slankekurer, for hver gang å gå opp igjen i vekt.
– Selvfølelsen var jo fortsatt den samme elendige, forklarer hun det.
– Det var ikke bare andre som sa stygge ting om meg. Jeg pratet heller ikke pent med meg selv. I dag kan jeg stå foran speilet, smile og gi meg selv komplimenter. Som – «så pen du er».
Vi spør om de gir hverandre komplimenter. Øivind svarer kjapt et ja, Mona drar på det.
– Flinke nok? spør hun ham.
– Ja, vi støtter og heier hverandre fremover, men når sa du sist at jeg var pen?
Selv om hun koketterer litt, ligger det et alvor i spørsmålet. Mona er åpen om at hun i lang tid har slitt psykisk. Derfor er hun hundre prosent uføretrygdet. Å gå ned i vekt handler for henne om mer enn det fysiske. Hun bygger også opp igjen selvbildet.
– I mange år øynet jeg ingen vei ut av uføret. Det skulle likevel vise seg å bli mulig. Til andre i en lignende sårbar situasjon vil jeg gjerne si: Gi ikke opp håpet!
Flere heldige omstendigheter hadde en ønsket effekt.
– Først og fremst at Øivind kom inn i livet mitt, roser hun kjæresten.
– Alene klarte jeg ikke å legge om livsstilen. Jeg tror de fleste av oss trenger et fellesskap, enten det er et senter som «EasyLife», en støttende kjæreste eller andre. For det er krevende å endre livsstil. Innimellom, når jeg har mistet motet, har Øivind tørket tårene mine og oppmuntret meg videre. Og ikke minst, det hjalp å få et profesjonelt oppsett, en veiledning om hvordan vi kunne gå ned i vekt på en ansvarlig måte og med videre oppfølging.
Han nikker.
– Det er veldig fint å være sammen om dette, synes han.
– Nå drar vi på «lørdags-date» på treningssenteret.
Han ser mot den grå hjørnesofaen hvor strikketøyet hennes ligger i en kurv.
– Der, foran TV´n, pleide vi å slenge oss ned med smågodt og potetgull. Vår gamle løsning når pusten ikke strakk til. Jo da, vi koste oss, men det var destruktivt. Stakkars Storm, som elsker lange turer, vi orket knapt den slake stigningen utenfor døren.
Øivind har også datteren Sarah (19) å tenke på.
– Hun er skikkelig stolt av oss!
At de nå tar bedre vare på seg selv, handler om enda en dimensjon.
– I 2023 ble jeg ferdig behandlet for kreft i tungeroten, forteller Mona.
– Det ble oppdaget i stadium fire. Med andre ord var det nære på …
Hun hiver etter pusten.
– Jeg vet hvor dyrebart det er å få leve. Det er min plikt å ta vare på denne kroppen.
Les også (+): Bør du velge smør eller margarin når du skal ned i vekt? Denne testen gir svaret
Nytt liv
På jobb har han også fått en ny hverdag.
– Jeg monterer vinduer og dører. Vi må ofte bære tungt, opp og ned trapper. Selv om røyken for lengst er stumpet, peste jeg fælt.
Nå er jeg den som inspirerer arbeidskollegaene til å trene. Jeg har blitt hektet på å løpe maraton.
Han piler av gårde for å hente medaljene sine. Da han kommer tilbake, henger båndene med «gullbeviset» klirrende rundt halsen hans.
– I starten var det beintøft å jogge. Jeg eide ikke kondisjon. Men etter hvert ble både pusten og kroppen lettere. Nå kan jeg løpe i timevis. Det er kjempemoro!
Med lette skritt går de på kjøkkenet for å lage kveldsmat. Knekkebrød med kokt egg, tomater og salat. De lever fremdeles på et nokså lavt inntak av karbohydrater.
– Jeg gleder meg også over mye lettere pust og mer energi, sier Mona.
– Nå går jeg lange, daglige turer med Storm. Til og med å kjøpe klær har blitt moro.
Foruten én kjole har hun kastet de gamle, store klærne.
– Jeg beholdt én kjole som en påminnelse om aldri mer å gå opp igjen i vekt.
På sin gamle bukse kan Øivind nå tre begge bena inn i ett og samme bukseben.
– Hver dag våkner jeg opp til gleden over et nytt og bedre liv, sier han glad.
– Latteren sitter løsere enn noensinne. Tenk hva vi har klart – sammen, kjære!
Skøyeraktig føyer han til: – Til sammenligning blir det lett å løpe opp Wyllerløypa.
Han har nemlig gitt kjæresten en ny utfordring til høsten, motbakkeløpet Oslos Bratteste. Det starter i bunnen av Wyllerløypa og tar deltagerne opp 407 høydemeter til toppen av bakken og Tryvannstårnet.
– Å løpe er Øivinds lidenskap, men jeg tar utfordringen, sier hun livsglad.
– Jeg vet jo at sammen klarer vi det meste!
