Ned i vekt
Dette koster de mest populære slankemedisinene
De effektive «mirakelmedisinene» mot overvekt og fedme slanker også lommeboken. Dette koster de i måneden.
De nye slankemedisinene har tatt Norge og verden med storm. Dette fordi de har vist seg å være mye mer effektive enn slankeproduktene som tidligere har vært på markedet.
Så stor har etterspørselen vært, at det danske selskapet Novo Nordisk, som produserer de populære slankepreparatene Wegovy og Saxenda og diabetesmedisinen Ozempic, ifølge Dagens Næringsliv på kort tid har blitt Europas største selskap målt i markedsverdi.
Da de aller færreste med overvekt og fedme kvalifiserer til å få de mest populære slankemedisinene på blå resept, må de betale for medisinen selv.
Det kan bli kostbart i lengden, spesielt siden mange kan bli nødt til å stå på medisinen livet ut for å unngå å gå opp i vekt etter endt behandling.
Mysimba er under halve prisen
Slankepillen Mysimba inneholder virkestoffene buproprion og naltrekson, hvorav førstnevnte reduserer appetitt og sistnevnte reduserer søtsug og/eller mat-craving.
Når man er på maks dose, tar man fire depottabletter om dagen.
Dersom du ikke får medisinen dekket på blå resept, vil Mysimba på denne dosen koste deg 1180 kroner i måneden, og totalt 14 160 kroner i året.
Det er billigere enn Saxenda, som er en slankesprøyte som tas daglig. Den inneholder virkestoffet liraglutid som etterligner et naturlig apptitthormon kalt GLP-1, som i hovedsak reduserer appetitt.
Etter fire ukers opptrappingsplan når man til høyeste dose, vedlikeholdsdosen 3,0 mg.
På hvit resept vil det koste deg 2599,60 kroner per måned, som tilsvarer 31 195 kroner i året.
Les også: (+) «Superpille» sendte Anne Marie ned 28 kilo. Det ble starten på et bedre liv.
Wegovy er dyrest
Dyrest er slankesprøyten Wegovy, som har samme virkemiddelet semaglutid, som er det samme som er i den mer kjente Ozempic. Semaglutid etterligner også det naturlige appetitthormonet GLP-1, men virker lengre og kraftigere enn liraglutid.
Ozempic er godkjent som medisin for pasienter med diabetes type-2, men har også blitt brukt off label til pasienter med overvekt og fedme, siden effekten på vektnedgang har vist seg å være god.
Dette ledet til store leveringsproblemer da etterspørselen eksploderte, og mange pasienter med diabetes type 2 fikk ikke medisinen de trengte.
Derfor kom «søstermedisinen» Wegovy på markedet i januar i fjor. Det er i prinsippet samme medisin som Ozempic, bare at den er godkjent for vektnedgang og har høyere maksdose.
Maksdosen på Wegovy er på 2,4 mg og tas ukentlig. Det vil koste deg 3039,50 kroner i måneden og 36 474 kroner i året.
Xenical er billigst
Aller billigst er slankepillen Xenical, som har vært lengst på markedet, men vist seg å ha begrenset effekt, med kun ca. to prosent gjennomsnittlig vektnedgang. Den benyttes derfor i mindre grad enn de andre.
Pillen tas til hvert av dagens tre hovedmåltider. Virkestoffet orlistat hemmer opptak av fett fra maten, og spiser man fet mat får man fettdiaré.
Månedsprisen for maks dose er 611 kroner, som tilsvarer 7332 kroner i året.
All info om virkemidler, doser og priser er hentet fra Felleskatalogen.
Lege forsvarer prisen
Lege og seniorforsker Sindre Lee-Ødegård jobber med fedme og diabetes ved Oslo Universitetssykehus og forsker på begge fagområdene ved Universitet i Oslo.
I tillegg er han grunnlegger og fagansvarlig i Helseresepten, som var Norges første nettbaserte overvektsklinikk spesialisert på medisinsk vekttap.
Han forsvarer delvis – og forklarer – den høye prisen på slankepreparatene.
– Legemiddelfirmaene har investert utallige milliarder kroner i utviklingen av disse medisinene, og de må tjene inn igjen pengene. Derfor har de patent på medisinene i et visst antall år og tar seg da godt betalt for å få tilbake investeringen og avkastning, sier Lee-Ødegård, og forklarer:
– Når patentet går ut, slik det snart gjør for liraglutid (Saxenda), så kommer såkalte «generiske legemidler» som er mye billigere.
«Generiske legemidler» inneholder samme virkestoff som originalpreparatet, men lages og markedsføres av en annen produsent etter at patenttiden er utløp.
– Det er også mange kompliserte faktorer som bestemmer pris, blant annet hva firmaene blir tilbudt i andre land. De velger de mest lønnsomme tilbudene. Men, det er klart at firmaene skor seg stort på disse medisinene. Jeg er overbevist om at de kunne skrudd ned prisen og likevel hatt et stort overskudd, sier Lee-Ødegård.
Les også: (+) Asbjørn fryktet at han skulle dø fra barna sine da vekten nærmet seg 150 kilo. Slik tok han grep
Koster ti ganger mer i USA
Selv om kostnaden på 36 000 kroner i året svir for de fleste, mener han at det er verdt prisen.
– Det er en liten pris å betale for helsen hvis det for eksempel gjør at man kan stå i arbeidslivet, drive med aktiviteter, som å være med barn og barnebarn, og kunne leve det livet man ønsker. Til sammenligning koster medisinene nesten ti ganger så mye i USA enn i Norge, sier Lee-Ødegård.
Bare unntaksvis får noen dekket den dyreste og mest effektive slankemedisinen Wegovy på blå resept. Det store flertallet må betale av egen lomme.
Gjør det at slankemedisinene stort sett er forbeholdt de velstående?
– Uten blåresept kan det skape et stort klasseskille innen helse. De med penger kan betale for medisiner og god oppfølging, og dermed få svært god behandling av sin overvekt eller fedme, mens de uten penger må bruke mindre effektive medisiner uten like tett oppfølging, sier legen, og legger til:
– Derimot kan de fleste spare inne ganske mye på dyre matvaner, alkohol, tobakk og bilbruk. Da sparer man enkelt inn flere tusenlapper hver måned.
Frykter for konsekvensene
Han frykter imidlertid at prisen kan føre til at de som virkelig trenger medisinen, ikke kan ta seg råd til å betale for dem.
– Det er som regel en korrelasjon mellom lav sosioøkonomisk status og alvorlig fedme. Ett problem kommer sjelden alene. Det finnes en «nødparagraf» som tillater blå resept for helt spesielle tilfeller. Det er dog bare 1 av 200 slike søknader som blir innvilget, ergo er det en risiko for at mange som virkelig har behov, ikke får medisinen.
Han mener konsekvensen kan være så alvorlig som at noen sliter med å komme seg ut av hjemmet, faller ut av arbeidslivet, får komplikasjoner som diabetes, hjerteinfarkt og slag, eller havner på siden av samfunnet.
Les også: (+) Ny slankesprøyte med dobbel effekt ventes til Norge
Saxenda mistet refusjonsgodkjenning
Foreløpig blir ikke Lee-Ødegård bønn om slankepreparater på blå resept, hørt.
Den nyeste av medisinene, Wegovy, ble ikke godkjent for refusjon på blå resept da den kom i januar 2023, og som en konsekvens av det mistet også Saxenda sin godkjenning for refusjon.
I Norge er det et krav at legemidler som har blå resept skal oppfylle prioriteringskriteriene som Stortinget har satt.
Enhetsleder i Direktoratet for medisinske produkter, Rita Hvalbye, forklarer hvorfor Saxenda mistet refusjonsretten:
– I januar 2023 ble det klart at Wegovy ikke oppfylte disse kriteriene. Siden Wegovy har en større vektreduserende effekt enn Saxenda, mens prisen er tilnærmet lik, var det åpenbart at Saxenda heller ikke oppfylte kriteriene. Derfor ble Saxenda tatt av blå resept.
Enn så lenge må derfor de aller fleste som bruker medikamentene for vektnedgang, betale av egen lomme.
Denne saken ble første gang publisert 09/04 2024.
