kosthold & slanking
Britt hadde prøvd «alt» – så fant hun endelig metoden som sendte henne ned i vekt
Etter flere slankekurer og nederlag fant Britt endelig metoden som fikk henne ned i vekt.
– Jeg kommer fra en såkalt hjertefamilie hvor høyt blodtrykk, høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer har tatt livet av flere familiemedlemmer. Det har selvsagt ligget i bakhodet hver gang jeg har prøvd en ny diett for å gå ned i vekt, sier Britt Øyen (59).
Hver gang hun prøvde en ny diett, var den så spesiell at hun til tross for stort vekttap på kort tid, etter hvert gikk tilbake til det gamle kostholdet.
– Da har kiloene krøpet på igjen, forteller Britt.
Datteren hennes er lege, og har uttrykt bekymring for moren sin. Hun vil gjerne ha henne i livet sitt så lenge som mulig. Med høyt blodtrykk og astma og allergi er Britt bevisst på risikoen ved overvekt.
– Jeg jobber i barnehage, og vet at det er enklere å bevege seg på barnas premisser når jeg er lettere. Jeg er også veldig glad i å gå tur, noe som også er lettere å få til når jeg har mindre å dra på. Det handler om livskvalitet og livsglede, rett og slett.
Hadde egentlig gitt opp
Da hun fikk høre om et nytt kurs i regi av Trine Dahlmo, hadde Britt egentlig gitt opp etter å ha gått på flere nederlag med slankekurer. Samtidig var det en stemme inne i henne, som sa: «Jo, nå melder du deg på.»
– Det er jeg så utrolig glad for at jeg gjorde, for nå kjenner jeg på helt ny ro. Tidligere har jeg vært så sugen på kaker og søtsaker. Jeg kunne kjøpe en stor plate med sjokolade og sluke i meg hele platen mens jeg lagde middag.
– Nå kjenner jeg ikke på det suget lenger. Kostholdet mitt er helt vanlig, jeg spiser meg mett og fornøyd og føler ikke at jeg er på en slankekur. Samtidig går jeg ned i vekt, sier Britt.
Kurset har gitt henne mye kunnskap om kosthold og hvordan hun skal sette sammen måltider, og maten finner hun i helt vanlige matvarebutikker.
– Jeg kan boltre meg i vareutvalget på Rema 1000, og til og med spise ferdigretter. Det føles enkelt, og jeg kan unne meg ett glass vin i helgene eller skeie ut med søtsaker uten å kjenne på skyldfølelse eller nederlag. For blir det for mye søtsaker, så er det bare å fortsette med det gode kostholdet mitt neste dag når hverdagen kommer, og ferdig med det, sier Britt fornøyd.
Les også: Superpille sendte Anne Marie ned 28 kilo. Det ble starten på en ny hverdag.
Fulgt opp av legen
Denne gangen har hun også involvert fastlegen sin, som har støttet henne hele veien og fulgt henne opp med seksukerskontroller.
– Jeg valgte å gjøre det på grunn av blodtrykket mitt. Han ble veldig positiv da jeg viste frem den første kopien av opplegget jeg hadde fått på kurset. Jeg startet i februar i fjor og veide 117,9 kilo, og nå veier jeg 103 kilo.
15 kilo forsvant på åtte måneder.
– Det har gått jevnt og trutt nedover, og jeg har kjent i hele meg, både mentalt og fysisk, at dette er den rette måten for meg å gå ned i vekt: Sakte, men sikkert. Med et kosthold jeg kan leve godt med.
– Jeg føler meg rolig og klarer å hvile i at det tar tid fordi det er en ny livsstil. Men jeg kjenner at jeg klarer det, og det gir en så god mestringsfølelse. Nå blir jeg helt rørt når jeg snakker om det, sier hun.
Britt håper at hun kan inspirere andre som sliter med vekten og helsen sin. Det er mulig å finne en god løsning uten å hverken sulte seg, drikke shaker eller følge kompliserte dietter.
– Fastlegen min sier at både blodtrykk og kolesterol er på riktig vei, og at det er vel så viktig som selve vekttapet. Men alt henger jo sammen, og han merker på meg at dette kostholdet gjør meg godt og at jeg får mer livsglede av det, sier hun.
Kan gå ned 0,5 - 1 kilo i uka
Trine Dahlmo har hjulpet over 10.000 kvinner og menn nedi vekt. Hun sier hun kan garantere at du går ned i vekt med å bruke metoden Britt har hatt suksess med.
– Det er viktig å huske på at den perioden du går ned i vekt, er en kort periode av livet. Det meste av livet handler om å holde vekten, og da skal du leve et normalt liv. Det betyr at du kan ta et stykke bløtkake på søndag, spise lørdagsgodt og ta deg en is når du har lyst på det, sier Trine.
Hun understreker at det er viktig at vi ikke sammenligner det vi spiser med hva for eksempel din slanke venninne spiser. Noen tåler mye søtsaker, kaker og potetgull, mens andre må være veldig forsiktige hele tiden.
– Jeg overraskes stadig over hvor forskjellige vi er, forteller Trine.
Hun anbefaler å teste ut hvor mye kos og utskeielser man tåler. Dette kan du gjøre i starten av vektreduksjonsfasen.
– Da kan du for eksempel spise to porsjoner med søtsaker en uke, og så sjekker du vekten. Har du gått opp, må du justere ned. Hvis du har holdt vekten, tåler du det. Hvis du har fortsatt å gå ned, ja, da er sjansen stor for at du tåler enda mer.
Hun forteller at det handler om at du må finne ut hvor mye akkurat du tåler for å holde vekten.
– Når du har funnet ut det, kan du spise chipsen eller sjokoladen og kose deg med god samvittighet. For da vet du at dette ikke gir vektøkning, forteller Trine Dahlmo.
Les også: (+) Jeg irriterer meg over alt mannen min gjør og sier, sånn var det ikke før
Metoden ble til av egen erfaring
- La vektreduksjonskosten være det du vanligvis spiser, og nyt i tillegg en passelig mengde kaker, godis, is og lignende. Da holder du deg vektstabil.
- Jobb med å finne en balanse med passelige mengder av det lille ekstra i stedet for å pendle mellom full utskeielse og strikte dietter.
- Et motiverende tankesett er avgjørende for å få til en varig livsstilsendring. Snakk fint om deg selv og maten. Det er ingen grunn til dårlig samvittighet. Du gjør alltid så godt du kan, du er underveis.
- Velg en diett du med letthet kan følge over tid, så når du hele veien frem.
- Spis tilstrekkelig fett og/eller proteiner i måltidene slik at du blir blodsukkerstabil. Da blir du mett og tilfreds av måltidene og slipper det evige suget mellom måltider.
- Når vektreduksjonsperioden er over, bruk tid og energi på vektstabiliseringsperioden. Det er nådu skal beholde det du har vunnet.
- Avhengig av kroppsstørrelse, alder, kjønn, aktivitetsnivå og kroppstype vil de fleste dietter hvor du kan spise deg mett gi 0,5–1 kg reduksjon av kroppsfettpr. uke.
- Tap av vannvekt kommer i tillegg den første uken om man reduserer karbohydratene vesentlig.
Trine Dahlmo fant metoden sin takket være at hun selv slet med vekten. Hun var på full fart opp karrierestigen som leder, men datteren, som da var tre år, slet veldig med helsen.
Foreldrene hadde problemer med å få kontakt med henne, den lille jenta var full av eksem og hadde også andre helseplager. Hverken det private eller offentlige helsevesenet klarte å hjelpe familien.
Omfattende undersøkelser ga ikke svar på hva som feilte den lille jenta. Lettelsen var derfor stor da de oppdaget at kostholdsendringer ga store resultater.
Etter bare en uke fikk de igjen kontakt med datteren, og hun blomstret opp. Denne erfaringen ble livsendrende og gjorde at Trine satte seg på skolebenken igjen.
Ved siden av full jobb studerte hun ernæringsterapi. Etter noen år etablerte hun en klinikk der hun ga kostholdsveiledning og karriereråd.
– En kveld jeg hastet hjem fra et møte kastet jeg et blikk inn i et butikkvindu, og jeg kjente ikke igjen den ferme damen som kikket tilbake på meg. Jeg hadde jevnt og trutt lagt på meg 20 kilo i alt stresset.
– Da klærne mine ble for små, tok jeg bare mannen min sine klær, og slik hadde jeg ikke fått med meg hvor mye jeg faktisk hadde lagt på meg, forteller hun.
Dermed gikk hun i gang med å selv praktisere de rådene hun hadde gitt utallige klienter.
Måtte skifte til lavkarbo først
Trine startet med å gå ned 200-300 gram i uka.
– Da skjønte jeg at dette ikke var riktig for min kroppstype. Jeg hadde erfart det samme med flere av klientene mine. Derfor valgte jeg å prøve meg på lavkarbo etter å ha lest meg opp på Atkins-dietten.
Hun hadde ikke spist kjøtt på seks år da hun startet med å lage løvbiff med bearnaise og brokkoli til frokost.
– Egentlig passet dette dårlig med min smakspreferanse, men i løpet av kort tid var jeg tilbake til min normalvekt. Og helsen var bedre enn den hadde vært på lenge.
Trine spurte klientene om de også ville prøve lavkarbo, og rådet dem til å forhøre seg med fastlegen sin først siden det er mye fett i kostholdet.
De takket ja til tilbudet og opplevde også både vektnedgang og bedre helse.
Les også: Jeanette kuttet ut sukker totalt. Dette skjedde.
Helt ny tallerkenmodell
Trine var så glad for de gode resultatene lavkarbokostholdet ga henne, men etter noen år syntes hun kostholdet ble veldig smalt og begrensende. Det var mye hun savnet å spise og hun kjente at det ville bli tungt å fortsette slik resten av livet.
– Jeg reflekterte rundt at mange går ned i vekt med andre metoder som er rike på karbohydrater mens de begrenser inntak av fett til et minimum. Det fikk meg på ideen om å kombinere disse to retningene innen vektreduksjon ved å lage to tallerkenmodeller: Én lavkarbo og én med karbohydrater og lite fett.
Med denne metoden kan man spise både brød, ris og pasta, men også bacon, fete oster og sauser med mye smør.
– Jeg spurte klientene mine om de ville teste ut denne nye metoden, og det ville de. Da startet dagen med en tallerken som var full av karbohydrater og lite fett. Senere på dagen gikk de for en tallerken med lavkarbo. Det fungerte kjempefint.
Mager-tallerken: Måltidet er karbohydratrik, fettfattig og proteinrikt. Velges i vektreduksjonskosthold.
Fett-tallerken: Måltidet er karbohydratfattig og fettrikt. Velges i vektreduksjonskosthold.
Nøytral-tallerken: Måltidet er både karbohydrat- og fettfattig, men proteinrikt. Velges ivektreduksjonskosthold.
Fett-karbo-tallerken: Måltidet er karbohydrat- og fettrikt. Velges ivektstabiliserende eller vektøkende kosthold.
– Det viste seg at det å kombinere disse to kostholdsfilosofiene og følge noen enkle regler hadde stor effekt. Vi kunne si farvel til den smale sti, og velkommen til den brede vei. Rett og slett ta det beste fra to verdener.
I tillegg til mager-tallerken og fett-tallerken la Trine til nøytral-tallerken som er rik på proteiner. Siden hun også veileder dem som sliter med å komme seg opp i vekt la hun til en fett-karbo-tallerken.
– Samtlige tallerkener er blodsukkerregulerende, noe som bedrer mange helseplager, forteller hun.
Ferdigmat er ikke forbudt
– Noen av klientene mine er veldig overvektige, og det som går igjen hos dem er at de sliter med å lage mat.
– Derfor måtte jeg dypdykke i ferdigmaten og finne gode alternativer blant ferdigrettene. Jeg oppdaget at det finnes mye bra ferdigmat, blant annet mikrobølgeovn-retter, posesauser og fiskekaker. Det går altså fint an å gå ned i vekt og ha et sunt kosthold med ferdigmat, sier hun.
For Trine Dahlmo har det vært viktig å finne løsninger som folk klarer å leve med over tid.
Når endringene fra det folk er vant til blir for store, er sjansen stor for at metoden blir for vanskelig å følge. Motivasjonen vil da etter hvert forsvinne og da kommer kiloene snikende på igjen.
Etter å ha fulgt 10 000 klienter og flere tusen kursdeltagere har Trine sett at denne metoden fungerer.
– Jeg har fulgt vanlige folk i deres liv i mange år, og har erfart at det ikke trenger å være så komplisert å gå ned i vekt og få et friskere liv. Det skal ganske lite til, og vanlig mat gjør jobben. Det kan jeg love, sier hun.
Raske løsninger ikke nødvendigvis best
Gunn Helene Arsky er selvstendig ernæringsfysiolog cand. scient, forfatter og yogalærer. Hun mener det er viktig å se på hva forskingen viser at virker for vektnedgang.
– Forskning må være basert på mange deltakere og også målbare fakta, ikke bare opplevelser. Den viser at alt du klarer å gjennomføre over lengre tid, virker. Lavkalori virker. Lavkarbo virker. Lavfett virker. Det eneste som er sikkert, er at vi trenger en viss mengde protein og essensielle fettsyrer hver dag - dette er livsviktig - i tillegg til vitaminer, mineraler og sporstoffer. Så lenge vi får det, så er det andre som er rundt, mer valgfritt, sier hun.
Arsky sier at selv om noen mennesker liker rigide opplegg og faste spiseplaner, er dette ikke nødvendigvis holdbart over tid.
– Jeg opplever at en plan ofte er fin innledningsvis, for å lære det nye kostholdet. Men mat og måltider er så mye mer enn kalorier inn - det er også glede, kos, samvær og smaksopplevelser. Så om en langvarig plan ødelegger for dette, er det ganske alvorlig, mener hun.
Arsky vet at det er vanskelig å gå ned i vekt - og bli der.
– Ned kommer de fleste, utfordringen er å bli der. Og hva som virker her, kan bare langtidsstudier vise oss. Dessverre leter mange etter raske løsninger på et langtids-, og ofte livslangt problem. Og da dukker det opp et marked for det som på engelsk kalles Fad diets - og de lover raske resultater uten å ha dokumentasjon bak påstandene.
– Umiddelbart høres lovnaden om å ta «det beste fra to dietter» - uten å ha faglig dokumentasjon på påstandene - ut som nok en fad diet, dessverre, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2022, og sist oppdatert 12/09 2022.
