OVERSPISING:
Fellene som gjør deg feit
Kjenner du også til følelsen av to potetgullflak som plutselig blir til hele posen? Eller at den ene ruta med sjokolade vokser til en stor plate? Da bør du se opp for disse tre samfunnsfellene.
– Overspising foregår i ulike grader og former, helt fra alvorlige spiseforstyrrelser hvor ethvert måltid ender med ekstrem metthetsfølelse etterfulgt av skam, anger og depressive tanker, til dem som spiser seg litt for mett en sjelden gang, forteller generalsekretæren i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), Irene Kingswick.
Dessverre er det slik at begge deler er normalt. Tallene fra ROS viser at cirka 10 prosent av landets befolkning lider av en eller annen form for spiseforstyrrelse.
Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen. Rundt tre prosent av befolkningen er rammet av lidelsen.
Gjør du dette, bør varsellampene blinke
Det er kvinner og menn mellom 15 og 35 år som er sterkest representert.
– Dessuten er det store mørketall, da mange unnlater å be om hjelp, mens andre faktisk ikke vet at de har en lidelse, sier Kingswick, og legger til:
– Hvis du spiser deg ubehagelig mett på ukentlig basis, bør det gå en varsellampe. Når du føler at du er mett kan du stoppe opp og virkelig kjenne etter om det er magen eller hodet som forteller deg at du skal spise mer.
Overspising er noen ganger en konsekvens av andre fysiske eller psykiske plager, men ofte handler det rett og slett om at du går i samfunnets feller.
– Dette er tre av de bør du se opp for, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør:
1. Matprodusentene legger opp til det
– Tilgangen på høy-prosessert mat er større en noen gang, og kan på mange måter omtales som en moderne samfunnskrise. Denne typen mat er laget nettopp for at du skal miste kontroll over hvor mye du spiser, i tillegg til å gi deg følelsen av å alltid ville ha mer, sier ernæringsfysiologen.
Eksempler på slik mat er potetgull, ulike frokostblandinger eller McDonalds. Så at den ene håndfullen med potetgull ofte ender med 10, 12, 15 til er ikke fordi det er noe galt med deg, det er fordi det er laget med hensikt om at det skal skje. Produktet fungerer som det skal. På godt for produsentene, og vondt for konsumieren.
Ta havre som eksempel. Som rene, næringsrike korn i en grøt smaker det kanskje litt kjedelig og du blir fort mett. Dessuten vil metthetsfølelsen vare en god stund. Men hva skjer når det samme kornet blir fratatt fiberet, tilsatt ekstra smak, sukker, farge, stivelse og luft, formet til små ringer og fritert?
– Da får du en frokostblanding som smaker nydelig, som ikke metter og som ber hjernen din om å fortsette å spise, mener Sundfør, og tillegger:
– Det som er ekstra skummelt er at produktene bare blir større og større, uten at vi omtrent legger merke til det. Bli bevisst dette og kjøp små innpakninger og bruk mindre skåler når du skal servere. Og apropos servere, så er det også lurt å dele med andre. Det er ikke slik at vi aldri skal kose oss litt, men bli bevisst på hvor mye og hvor ofte. Det du kjøper spiser du, og da kan du med fordel velge alternativ snacks som oliven, nøtter eller grønnsaker og dip som tar lenger tid å tygge, gir næring og en metthetsfølelse.
Les også: Siri (33) tok fire grep - gikk ned 80 kilo
2. Ekstremt god markedsføring
– Den er faktisk så god at vi mange ganger blir overbevist om at noe som ikke er sunt, er det, mener Sundfør.
Prosessert mat blir ofte pakket inn i fargerike og levende innpakninger, gjerne med ytterligere påvirkning fra enten tegneseriefigurer eller kjendiser, noe som appellerer til og påvirker oss.
– Produsenter blir også flinkere og flinkere til å trekke frem den éne tingen produktet deres inneholder som folk flest opplever som sunt. Eksempelvis: “Inneholder 70 prosent fullkorn” eller “laget med olivenolje”. De forteller ikke om prosessen det fullkornet har vært gjennom, eller hvor mye sukker og fett resten inneholder. Nettopp fordi det skal se og høres sunt ut for forbrukeren. Genialt, fortsetter hun, før hun kommer med løsningen:
– Se etter nøkkelhullsmerker! Det er ikke sånn at absolutt alle produkter med nøkkelhull er det sunneste du kan spise, men det er i hvert fall en fin indikator. For hvis alle produktene som prøver å lure deg til å tro at de er sunne kunne fått nøkkelhullsmerker, kan jeg garantere deg at de ville hatt det. I tillegg kan du sammenligne kaloriinnhold med lignende produkter av det du ser etter. Sist men ikke minst: vær ærlig med deg selv- hvis noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det.
Les også: Nå endres den utskjelte Pringles-pakningen
3. Butikker er designet for det
– Det er ikke bare produsenter som ønsker at du skal spise mer av denne maten, også mange butikker legger opp til at handlekurven skal fylles opp med slike varer, forteller Sundfør.
Har du noen gang tenkt over rekkefølgen matvarene ligger i? Ofte er det slik at mye av den prosesserte maten ligger i enden av butikken, det siste du kommer til og det du blir stående å se lengst på i kassakøen. Tilfeldig? Neppe.
– Butikker har nemlig funnet ut at dersom du først fyller handlekurven med frukt, grønnsaker, magre proteinkilder og andre sunne matvarer, vil du ha bedre samvittighet når du på slutten av handlerunden legger oppi potetgull, sjokolade eller is. I tillegg lar de deg stå i kø og beskue alle fristelsene på ubestemt tid, og da er det fort gjort å sprekke til slutt. Mange butikker er rett og slett designet for at du skal ta flere usunne valg, og samtidig føle deg bra med det, avslører hun, og kommer med sitt siste tips:
– Dette er kanskje det eldste trikset i boka, men det funker: handleliste. Hvis du på forhånd skriver opp alt du skal ha i butikken sørger det for en mye mer effektiv handel fordi du vet hele tiden hva du ser etter. En annen ting du kan gjøre som motiverer mange er å spare de pengene du tenkte å bruke på snacks, for da skal du se at det kan bli ganske mye penger spart etterhvert. Og sist men ikke minst- skryt av deg selv når du klarer å unngå tilbud, for når det står “kjøp 3 betal for 2” er det kun butikken og produsenten som gjør en god deal.
