Kjøtt er ikke farlig
Her er ekspertene som går mot kostholdsrådene:
− Kjøtt er ikke like farlig som maten vi ikke advares mot
Hvor mye bedre blir liv og helse om man kutter kjøtt-inntaket til 350 gram i uken? Ikke så veldig. Faktisk tvert om, mener indremedisiner Erik Hexeberg.
Mange fikk både øl og biffen i vrangstrupen da Helsedirektoratet presenterte nye nordiske kostråd tidligere i sommer. Totalavhold fra alkohol og «betydelig mindre» enn 350 gram rødt kjøtt hver uke, var blant de mest oppsiktsvekkende punktene i rapporten.
For man kødder ikke med kosen, og kritikken lot ikke vente på seg. Og det var ikke bare menigmann som ønsket å forsvare søndagssteiken og biffen.
– Sannsynligvis er det veldig bra å spise kjøtt. Det er noe vi er tilpasset, og som vi bør spise, forteller Erik Hexeberg, lege og spesialist i indremedisin.
Han mener at hele grunnlaget for anbefalingene er preget av at ekspertene har vært forutinntatt og i altfor stor grad fokuserer på miljøhensyn.
– At dette er godt for den enkelte, det greier ikke jeg å se som lege, sier Hexeberg.
– Jeg har pasienter som har helseproblemer som gjør at de ikke tåler en del av plantene som vi blir anbefalt å spise. Det kan gi tarmproblemer og ulike helseproblemer for mange, og noen pasienter har det best når de spiser bare kjøtt, fortsetter han.
Han understreker at ikke alle skal følge de samme kostrådene, fordi vi er mer forskjellige enn vi tror.
Ingen holdepunkter
Hexeberg mener kostrådene bærer preg av å være «hvitvasking» av gamle studier, hovedsakelig fra det forrige århundret.
– Maten vi spiste før 1990 hadde et høyt innhold av industrielt transfett. Etter dette har industrielt transfett blitt faset ut av kostholdet fordi det var årsak til hjerte- og karsykdom. Det er ingen holdepunkter for at man får hjerte- og karsykdom av å spise mye fett, og i særdeleshet ikke av mye mettet fett. Og det er ingen holdepunkter for at rødt eller bearbeidet kjøtt er årsak til hjerte- og karsykdom, forteller han.
Derimot er det ifølge Hexeberg god grunn til å tro at rødt kjøtt kan være med på å motvirke utviklingen av diabetes type 2 og dermed også hjerte- og karsykdom.
– Det finnes en rekke næringsstoffer i kjøtt som du ikke finner i planteverden. Vitamin B12 er en klassiker, det må man eventuelt ha tilskudd av om man slutter med kjøtt og andre animalske produkter, forklarer legen.
Les også: Delte meninger: – Hvis det er én diett du bør holde deg unna, så er det denne
God samvittighet
Hexeberg mener at man skal spise kjøtt med god samvittighet.
– Jeg tenker at dersom man kjenner at kroppen har godt av å spise kjøtt, så skal man spise det uavhengig av hva myndighetenes råd er. Mange har godt av å spise mye fisk, kjøtt og grønnsaker. Min erfaring at mange får bedre helse, mer energi … en helt annen fysisk form når kjøtt er en naturlig del av kostholdet, forteller han.
Kjøtt har vært en naturlig del av kostholdet vårt i uminnelige tider, og slik bør det også være, understreker han.
– Jeg synes man skal spise kjøtt med god samvittighet. Bærekraftsperspektivet som de kjører frem, om å redde planeten, blir for tynt. Jeg synes det er veldig spesielt at de har så vidtrekkende konklusjoner på et så svakt vitenskapelig grunnlag. I Norge er det hensiktsmessig å spise dyr som er i stand til å utnytte gress, som kan omdanne gress til kjøtt. Skal vi være selvforsynte må vi heller tenke på hvordan vi utnytter gressbeiter og natur bedre enn i dag, sier han.
Kvalitet viktig
En annen som også reagerer på de nye kostrådene er Marit Kolby, matviter, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole.
Hun mener at rådene ikke reflekterer kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn. Først og fremst når det gjelder såkalt ultraprosessert mat, som hun mener er en langt større trussel fare enn rødt kjøtt.
Ultraprosessert mat er for eksempel godteri, posesupper, nudler, hurtigmat, pølser og brus − mat som har vært gjennom en rekke industrielle teknikker og modifiseringer. Det vil altså si industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet.
De består i stor grad av ekstrakter av råvarer, samt ingredienser fremstilt i laboratorier som aromastoffer, fargestoffer, smaksforsterkere og andre tilsetningsstoffer. De har ofte mange ingredienser, og mange blir fremstilt på måter som er ikke er mulige i et vanlig kjøkken.
Kolby setter et stort spørsmålstegn ved hvorfor anbefalingene om å redusere dette ikke er en del av kostholdsrådene.
– Jeg mener at anbefalingene som ble gitt i den endelige rapporten ikke samsvarer med kunnskapsgrunnlaget vi har om ultraprosessert mat. Dette kunnskapsgrunnlaget ble tydelig presentert i bakgrunnskapittelet, forteller Kolby.
– Forfatterne foreslo også konkrete råd om å redusere inntaket av ultraprosessert mat, til fordel for råvarer og minimalt prosessert mat. Komiteen som skrev de endelige rådene valgte å ikke kommunisere dette viktige budskapet, og jeg mener dette var en stor feil, sier hun.
Eksempler på slike produkter er søte og salte kjeks, iskrem, brus, energidrikker, margarin, kaker og kakemikser, boller, posesupper og andre poseretter, nudler, potetgull, pommes frites, energibarer, søtede frokostblandinger, frossenpizza, pølser, nuggets og andre lignende produkter laget av rester fra fisk og kjøtt, hamburger- og pølsebrød, morsmelkerstatning og godteri.
En rekke forskningsstudier tyder på at stort forbruk av ultraprosessert mat kan være farlig for menneskers helse, og kan knyttes til inflammatorisk tarmsykdom, kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og depresjon. Studier viser også at de som spiser mye slik mat ikke får i seg de næringsstoffene de trenger.
Les også: (+) Jeg forsto aldri hvorfor Kjell ikke ville gifte seg med meg. I dag vet jeg at jeg var forferdelig naiv
Kjøtt er feil syndebukk
Kolby mener også at kjøtt feilaktig har blitt gjort til en syndebukk i kostholdet vårt.
– Det er ikke farlig å spise kjøtt som råvare. Det blir helt absurd å hevde at denne næringsrike maten vi har hatt i vårt kosthold gjennom hele vår evolusjon nå plutselig har blitt skadelig for oss. Det vi har av forskning på rødt kjøtt støtter heller ikke at det skal gis så bastante råd som det legges opp til nå, sier Kolby.
– Men når det er sagt, er det ikke sånn at vi skal spise så mye som mulig av det, og vi må ta hensyn til kvalitet her også. Mange av de som spiser mye omfattende prosessert kjøtt bør redusere på det, og heller spise kjøtt tilberedt som råvare, og sammen med annen råvarebasert mat, forklarer hun.
Også hun påpeker at mange rett og slett har godt av å spise kjøtt.
– Noen av de som nå unngår kjøtt hadde hatt nytte av å spise mer. Kostholdets kvalitet totalt har også mye å si her. Det er ikke det samme å spise kjøttkaker med potet og erter, som å spise pølse i brød med pommes frites og brus. For disse to måltidene vil påvirke oss helt ulikt og det handler mye om hva som skjer i fordøyelsen, slår hun fast.
– Når det gjelder miljø, bør vi sørge for at vår kjøttproduksjon er tilpasset det vi kan produsere på våre egne naturressurser. I praksis betyr det at både produksjon og inntak bør ned, og at vi bør spise mindre kylling og svin til fordel for gressforet storfe, sau, lam og vilt, forteller hun.
Ultraprosessert
Ifølge ernæringsbiologen er det altså langt større grunn til å passe seg for ultraprosessert mat, enn kjøtt i seg selv.
– Når vi ikke fokuserer på ultraprosessert mat og i stedet bedømmer maten etter salt, sukker og mettet fett, kommer det for eksempel ikke frem at lettbrus er et like dårlig valg som sukkerholdig brus. Produkter merket med fullkorn, sukkerfri, lett, mager, fiberrik og proteinrik kan fremstå som sunne, men er ofte i realiteten ultraprosesserte produkter med liten eller dårlig næringsverdi, og med høye nivåer av tilsetningsstoffer, hvorav noen kan være problematiske, forklarer hun.
Hun mener ikke at man skal slutte å spise matvarer som yoghurt og brød, selv om det kan være ultraprosessert, men mener at vi må være mye mer bevisst på kvalitetsforskjeller på mat.
– Yoghurt naturell er minimalt prosessert, og det er denne vi bør velge. Yoghurt kommer også i varianter med kunstig søtning og aroma, og disse ultraprosesserte variantene bør vi velge bort. Tradisjonelle brød bakt bare på mel, vann, gjær og salt er prosessert, og bør foretrekkes foran ultraprosesserte brød som er tilsatt ekstra gluten, enzymer og konsistensmidler – for disse er kun er fordel for industrien, og ikke for forbrukeren. En tydelig anbefaling om å redusere på ultraprosessert mat kunne ha påvirket brødprodusentene til å lage bedre brød til oss, slår hun fast.
Les også: Carl Christian vokste opp med Julius. Én episode gjorde at nærkontakten tok en brå slutt
Matindustrien
På spørsmål om hvem som er tjent med at ultraprosessert mat ikke har blitt med i de nordiske kostholdsrådene, peker hun raskt på matindustrien, som lager de ultraprosesserte matvarene.
– Ultraprosessert mat kan være svært lønnsomt, fordi de inneholder lite råvare, og mer erstatning for råvare. De koster ofte mye mer enn sine mindre prosesserte motsatser. Sammenlign for eksempel havregryn mot søte, puffede havreputer, og det blir åpenbart hvor mye fortjeneste det kan ligge i å lage slike produkter.
Hun forteller at en leverpostei tilsatt mye vann og konsistensmidler i stedet for lever og kjøtt, kan fremstå som et bedre kjøp både økonomisk og helsemessig, men bare til man regner på hvor mye råvare man får for pengene og ser hvor mye tilsetningsstoffer man får i stedet.
Hun får støtte av Erik Hexeberg.
– Det er interessant å se hvordan prosessen har vært rundt rådene. Matindustrien har sin agenda, og mye av forskningsmidlene kommer fra dem, men jeg synes ikke forskerne bør løpe etter dem, sier han.
