BADING OG SMITTE:
Du lar vel ikke vannet stå i plaskebassenget i flere dager?
I sommervarmen får mange behov for å kjøle seg ned, blant annet i barnas store favoritt, plaskebassenget. Slik unngår du bakteriesmitte i vannet.
Sommervarmen bringer med seg bading og vannaktiviteter både i sjø og basseng.
I badevannet kan det forekomme bakterier og parasitter, og selv om risikoen for å bli syk av å bade i Norge er liten kan disse i verste fall forårsake sykdom.
Se en full oversikt over sykdommer og bakterier som smitter via vann lengst ned i artikkelen.
Varm sommer førte til mer smitte
Blir du først syk er det vanligst å få infeksjoner i øyne, ører, på huden samt mage- og tarminfeksjoner.
Det skriver FHI på sine sider.
– Vi har ingen fullgod oversikt over hvor mange som smittes av badevann i Norge, men det er meldeplikt for visse typer bakterier, for eksempel Vibrio og Shewanella.
Det sier Line Ødegård Angeloff, seniorrådgiver for seksjon for smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet (FHI).
– Denne meldeplikten kom etter at den svært varme sommeren i 2018 førte til mange infeksjoner etter bading langs sørlandskysten, Telemarkskysten og i Oslofjorden, forteller hun.
- Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster.
- Personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre at man pådrar seg sår under bading.
- Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading.
- Risikoen reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading.
- Alle som bader med sår eller pådrar seg et sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand.
Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI.no)
Les også: Så varmt ble det i barnevognen
Årsaker til smitte i badevann
Tarmbakterier fra mennesker og dyr kan være problematisk for badeglade og gi ulike ubehagelige plager.
– Slike bakterier kan forekomme ved badeplasser ved for eksempel kloakkutslipp fra land eller fra båttrafikk.
– Det forekommer også gjerne mer av slike bakterier etter kraftige regnskyll der det kan forekomme lekkasjer fra rørnettet eller overløp i kummer og liknende, forteller Angeloff.
Her følger kommunene opp badevannskvaliteten og de fleste informerer publikum om for høye nivåer av tarmbakterier i vannet.
– Kommunene fører oversikt over badevannskvaliteten, men ikke hvor mange som blir syke av badevannet, forklarer hun.
Også dårlig drevne renseanlegg ved bassenger og boblebad kan gi opphav til sykdomsutbrudd. Dette kan spesielt ramme personer med nedsatt immunforsvar.
Angeloff understreker imdlertid at det skal være trygt å bade i bassenger i Norge.
– For badeanlegg er det et strengt regelverk som alle driftere av bassenger må forholde seg til. Dette går blant annet på renhold, desinfeksjon og sikkerhet, utdyper hun.
Les også: (+) Han var 7 år og svigermor ville ikke ha ham med i begravelsen
Plaskebasseng bør rengjøres ofte
De berømte plaskebassengene for barn er også et fenomen som gjennom sommeren opptrer i mang en hage over det ganske land. Men også i disse kan det oppstå uhumskheter.
– Smitte i slike basseng kan forebygges ved at man rengjør etter hver gang det brukes, og fyller på med rent springvann for hvert bad, for eksempel fra hageslangen, sier hun.
Angeloff tipser også om at gress og jord i bassenget bør unngås.
– Dette setter seg i kantene og forårsaker belegg som kan gi grobunn for flere bakterier, utdyper hun.
Også mageplager kan smitte om det kommer avføring i bassenget.
– Dersom noen av de badende barna har «dårlig mage», kan dette smitte om det kommer avføring ut i vannet. Det er derfor viktig at små barn går på toalettet før de bader, fortsetter hun.
«Små plaskebasseng kan føre til smitte dersom vannet blir stående over flere dager, og dersom barna drar med seg gress, jord og lignende når de går ut og inn av bassenget. God temperatur på vannet øker også smittefaren. For å unngå unødig smitterisiko bør vannet byttes ut daglig», heter det på FHI.no.
– Pass på avstand til andre badende
I forbindelse med COVID-19 pandemien er mange kanskje ekstra bevisste på smitte og smitteveier.
Angeloff kan imidlertid betrygge oss med at det er lite som tyder på at viruset smitter via badevann.
– Viruset er levedyktig i vann en viss tid, men det er ikke funnet belegg for at det kan overføres smitte den veien. Man kan derfor trygt bade uten tanke på COVID-19, sier hun.
Man må likevel tenke på andre smitteveier når mange bader på samme sted.
– Man bør passe på avstanden til andre og unngå å spytte, harke eller hoste mot andre badende.
– I bassenganlegg bør man være oppmerksom med å holde avstand i garderober og bassenganlegget for øvrig, forklarer hun videre.
Les også: 6 tips for sikker bruk av trampoline
Disse smittsomme bakteriene og mikroorganismene kan finnes i badevannet:
Svømmekløe (cercariedermatitt): Svømmekløe er et myggstikkliknende utslett du kan få ved å bade i enkelte vann og innsjøer og skyldes parasitter som vanligvis infiserer fugler.
Disse kan forekomme når vanntemperaturen overskrider 20 grader i alle innsjøer der det er ferskvannssnegler og vannlevende fugler, for eksempel ender.
Den er ikke farlig for mennesker, men forårsaker i varierende grad en allergisk reaksjon som kløende utslett.
Det er også rapportert tilfeller av hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré.
Vibrio- og shewanellabakterier: Disse bakteriene finnes i brakk- og saltvann, og trives ved høye vanntemperaturer over 20 grader.
Enkelte arter kan forårsake øregangsinfeksjoner eller mer alvorlige sårinfeksjoner hvis man bader med åpne sår.
En viktig forebygging er å bruke badesko der det er mye skjell eller steiner som kan skape rifter og sår.
Eldre og personer med dårlig immunforsvar er mer utsatt hvis de har sår, og må dekke til med vanntett plaster/kompress før bading og bytte dette etter badet, samtidig som man frotterer seg godt med et håndkle.
Blågrønnalger (cyanobakterier): Disse finnes naturlig i jord, luft og vann. Under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av bakteriene i elver og innsjøer og av og til også i havet.
Noen arter kan produsere giftstoffer og lukt- og smaksstoffer. Ved bading kan du få utslett og hudirritasjon og drikker du vann med mye blågrønnalger kan du få forgiftning.
Man bør derfor unngå å bade i vann med flytende algetepper, og ikke svelge vann når det er farget belegg på overflaten (algeblomst).
Små barn og personer med sart hud eller hudallergi kan være særlig utsatte, og jo lengre tid man oppholder seg i vannet, jo større er faren for å få reaksjoner.
Badetøy eller annet tøy som er i kontakt med huden bør skiftes snarest dersom det har blitt vått av vann med høyt innhold av blågrønnalger.
Pseudomonas aeruginosa: Kan forårsake ulike typer infeksjoner, for eksempel urinveisinfeksjon og magebesvær.
Mycobacterium marinum: Kan gi infeksjoner i huden.
Klebsiella: Kan gi urinveisinfeksjoner via boblebad og termalbad, hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar.
Legionella pneumophila: Kan smitte via små vannpartikler fra boblebad og dusj, og kan gi opphav til lungebetennelse med relativt høy dødelighet hos personer med nedsatt immunforsvar.
Kilde: Line Ødegård Angeloff, seniorrådgiver for seksjon for smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet (FHI).
