Kine Hellebust lever med tinnitus
En sommerdag i 1986 ble Kines liv forandret for alltid: – Jeg gikk hjem og gråt
Kine har levd med ødelagt hørsel halve livet: – Jeg visste rett og slett ikke at det kunne ødelegge hørselen, minnes hun om tiden da Tramteateret spilte så høyt at gulvene ristet. Nå advarer hun andre.
Kine ønsker velkommen innerst i veien med bare ett hus. Gata har hun selv døpt Bedringens Veg.
Hun kikker ned på den lille gaven vi har med.
– Sjokolade? Det spiser jeg ikke. Og eplesider? Nei, syra er ikke bra for tinnitusen.
Uff, så dette var helbom med andre ord, kremter Hjemmets utsendte.
– Ja, skikkelig helbom!
Hun har åpenbart ingen mangel på sannhetsserum her nede ved fjæra i Malangen i Troms, damen som ble rikskjendis på begynnelsen av 1980-tallet gjennom Tramteatret og rollen som hjernen i den mislykkede småtyvbanden Randi og Ronni i Pelle Parafins Bøljeband.
Øredøvende jubel
Etter en trå start på karrieren, med fire avslag på Teaterhøgskolen, ble hun fast skuespiller på Hålogaland Teater i Tromsø i 1974. I 1978 gikk veien videre til nevnte Tramteatret.
I kjølvannet av TV-suksessen skjøt karrieren både som skuespiller og sanger fart. Å beskytte ørene var ikke noe tema.
– Hørselvern var det ingen av oss som tenkte på, og fine, formstøpte ørepropper, som man bruker i dag, fantes ikke. Det var ikke noe fokus på å forebygge hørselsskader. Jeg visste rett og slett ikke at høy musikk kunne ødelegge hørselen, sier Kine.
Lyden var nemlig av det høye slaget, både før og underveis i konsertene. Den fikk gulvene til å riste.
En forsmak på hva som skulle komme av hørselsplager, hadde hun allerede fått i ungdomsårene.
Som medlem av håndballklubben måtte hun ta sin andel helge-kioskvakter i idrettshallen. Der var det mye støy og høy musikk.
– En kveld jeg hadde kommet hjem og lagt hodet på puta, hørte jeg en irriterende pipelyd. Det samme gjentok seg ved tre–fire anledninger, men lyden ga seg alltid, forteller hun.
Etter hvert flyttet Kine til hovedstaden. Etter flere morsomme og støyende år med både skuespill og sang, kom dagen hun aldri glemmer.
Les også: (+) Da mannen min holdt tale for meg på 50-årsdagen, skjønte jeg at noe var veldig galt
Plagsom pipelyd
Det var en fin sensommerdag i hovedstaden. Året var 1986. Kine hadde nettopp vært hos tannlegen, som hadde boret i og plombert en vond jeksel.
Solen skinte på henne der hun vandret oppover Waldemar Thranes gate, omgitt av den milde augustluften. Utenfor matbutikken hørte hun en tynn ulelyd på høyre side. Hun kikket seg rundt, men skjønte raskt at lyden ikke kom utenfra.
«Ja ja, jeg har hatt øresus før, så det går vel over denne gangen også», tenkte hun.
Da lyden ikke var borte dagen etter, og ikke dagen etter der heller, begynte hun å bli engstelig.
Kine oppsøkte øre-, nese- halsavdelingen ved Ullevål sykehus.
«Det er sånn det blir fremover, så det er bare å venne seg til lyden først som sist», lød legens beskjed.
Kine hadde fått tinnitus.
– Jeg gikk hjem og gråt. Jeg visste ikke hva jeg skulle bruke denne plagsomme lyden til.
Les også: Ingrid slet med smerter i hendene – dette ble redningen
Dette er tinnitus
- Tinnitus, på norsk kalt øresus, er en støyfornemmelse som oppstår inne i øret uten at det er en ytre lydkilde.
- Det er ikke farlig, men for mange kan det være plagsomt.
- Det er vanligst blant eldre, og hyppigheten av tinnitus er aller størst i aldersgruppen 60–69 år.
- Det er vanlig å oppleve tinnitus. For de fleste varer det kort og er lite sjenerende, men noen blir så plaget av tinnitus at det reduserer livskvaliteten.
- Opplevelsen av tinnitus er forskjellig fra person til person. Den kan arte seg som et sus, surr, brusing, motorlyd, ringing eller som en pipelyd.
- Lyden kan være pulserende eller klikkende, med varierende intensitet fra et øyeblikk til det neste og oppleves i ett øre eller i begge.
- Tilstanden kan være ledsaget av hørselstap.
- Det finnes behandlinger som kan dempe eller maskere øresusen slik at den blir mindre merkbar, men det finnes ingen god behandling som kan kurere alle typer tinnitus.
- Det er mange forskjellige årsaker til at folk får tinnitus. Ofte kan det være et symptom på en annen underliggende årsak.
Kilder: Norsk Helseinformatikk og Helse Norge
Fandens orkester
Siden den sensommerdagen i 1986, da den plagsomme piplyden dukket opp, har Kine aldri fått fred. Men, lyden har endret seg på veien:
– De første årene var det pipelyd, men så gikk det mer over til susing, forteller Kine.
Endringen inntraff etter en uheldig episode i en rundkjøring i Tromsø for 34 år siden. Det endte med et krasj, og Kine fikk en knekk i nakken.
Fra det tidspunktet ble pipelyden – av uviss årsak – erstattet med susing.
– Lyden er der hele tiden, dag og natt. Heldigvis ikke like plagsom som for et par andre jeg kjente. De fikk fandens orkester inni her med høy piping og forferdelig støy, sier hun og holder hendene til hodet.
– De orket til slutt ikke mer, og tok livet sitt. Sånn sett har jeg vært heldig.
Tinnitusen er ikke det eneste hørselsproblemet Kine har. Hun har også nedsatt hørsel.
– Både farfar og far var stokk døve i voksen alder, sier hun.
Faren var sta og nektet å få høreapparat, ifølge datteren. Hun var lenge like sta selv.
– Til slutt var det min gode venninne Liv som ikke orket mer. Det må ha vært åtte år siden. ‘Nå hører du så dårlig at jeg må sitte her og rope til deg’, sa hun og jagde meg til hørselsspesialist.
Kine humrer av minnet.
Ifølge Hørselhemmedes Landsforbund har fire av fem personer med tinnitus nedsatt hørsel. For en del kan høreapparat ha bra effekt på tinnitus.
Til tross for et topp moderne høreapparat som hjelper henne mye, er hun fortsatt avhengig av å lese på folks lepper for å få med seg alt de sier.
– Det verste er mennesker som nesten ikke beveger leppene sine. Da får jeg problemer. Det er ganske fortvilende når jeg til stadighet må gjenta ‘nå hører jeg ikke hva du sier’.
Les også: – Vi er ikke helt vanlige, men har det veldig fint
Sovner til bølgeskvulp
– Bidrar høreapparatet til å gjøre tinnitusen mindre plagsom?
Kine tar ut apparatet og blir stille i noen sekunder.
– Nei, det er akkurat det samme.
– Nå hører jeg nesten ikke min egen stemme en gang, sier hun og setter apparatet tilbake på plass.
– Heia, nå er jeg på igjen!
69-åringen smiler. Hun reiser seg, kikker ut av vinduet.
Kine løfter blikket mot fjellmassivet Vassbruna på motsatt side av fjorden.
– Hva betyr naturen for deg?
– Alt, absolutt alt. Observere været, landskapet, dyrelivet, høre havet, det gir ro, forteller hun.
Å være ute i naturlandskapet gjør også at øresusen blir mindre tydelig.
– Den fineste nyttårsfeiringen jeg kan tenke meg, er å sitte utenfor her i en campingstol og se hvordan månen speiler seg i fjorden. Det er helt trolsk.
Ifølge Hørselhemmedes Landsforbund opplever mange at tinnitus-lyden blir mindre fremtredende i perioder der man gjør aktiviteter man trives med, stresser mindre og sover godt.
Kines kjærligheten til havet har fått ekstra verdi grunnet tinnitusen. Hun sovner til bølgeskvulp hver kveld, selv om det må jukses litt.
– Jeg har en masker, et apparat med lyder, som jeg slår på når jeg legger meg. Det er 50 ulike lyder å velge mellom, vann som sildrer og troperegn blant annet, men jeg bruker bare lyden av bølgeskvulp. Jeg stiller den inn på 20 minutter. Det er hva jeg trenger for å sovne.
Når hun er her i Malangen, trenger hun den ikke. Da kan hun bare åpne vinduet.
Lattermedisin
Kine tilbrakte barndommens sommerferie, to måneder til ende, ikke langt unna huset hun i dag eier.
– Dette huset sto ferdig 8.8.1988, forteller Kine med utestemme.
En periode på fire år bodde hun her fast. Nå er hun her cirka tre måneder hvert år. Resten av året bor hun i Bodø.
– Jeg talte forresten etter her for en tid tilbake. Jeg har hatt 39 bostedsadresser så langt i livet.
Det er mange steder, og mange opplevelser å minnes. Å reise bakover i tid, er også et virkemiddel hun bruker dersom øresusen blir for påtrengende.
– Jeg flirer meg i hjel når jeg kommer på morsomme episoder fra fortida. Det skjer rett som det er. Da skriver jeg dem ned, forteller hun.
Lattermusklene får også kjørt seg når hun ser noe pussig og morsomt i nåtid. Alt det morsomme blir en kjærkommen distraksjon fra tinnitusen.
Humor er viktig, forteller Kine med alvorlig mine.
– Det er mykje artigare å ha det artig, enn ikkje å ha det, sier 69-åringen på dialekten sin.
Hun veksler ellers hyppig mellom nordnorsk og østlandsk underveis i praten.
Ny vei
Kine lever et helt annerledes og mye roligere liv i dag enn den gangen hun jobbet som skuespiller og sanger. Det var den tidligere omtalte ulykken i en av Tromsøs rundkjøringer en novemberdag i 1989 som gjorde at hun måtte tenke nytt.
Legen frarådet at hun fortsatte som skuespiller på grunn av nakkeskaden. Tiden siden den gang har Kine blant annet brukt til å skrive bøker. De siste 13 årene har billedkunst vært hennes kunstneriske hovedvirke, og hver sommer er det mye som skjer i galleriet hennes her i Malangen.
Kine smiler godt i stolen sin her i den lille stueavdelingen i andre etasje. Hun nipper til kaffekruset.
Hun drikker ett lite glass ren juice hver morgen, ellers går det mest i vann, samt noen kopper te og kaffe. Alkohol har hun kuttet ut. Hun mener det ikke er bra for hverken hodet eller hørselen.
Avslutningsvis vender hun tilbake til helbommen av en «vertinnegave».
– Forresten, den twisten du hadde med. Jeg kan ta én bit. Lakrisen.
Hun smiler igjen.
Det handler tross alt om å leve.
Økt risiko for demens
Nedsatt hørsel betyr ikke bare at du går glipp av detaljer i samtaler, eller at du må sette lyden på TV-en ekstra høyt. Det påvirker også hjernen din, og det er derfor en sammenheng mellom hørselstap og risikoen for å utvikle demens. Det viser en ny stor studie fra Syddansk Universitet.
Personer som hører dårlig, bruker mer energi på å høre, og den energien går ut over andre kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner er de mentale prosessene i hjernen som gjør at vi for eksempel kan tenke og løse problemer.
Studien er gjennomført med 573 088 personer og er det hittil største som er gjort på dette området. Studien viser at det er opp til 13 prosent større risiko for å utvikle demens når man sammenligner personer med nedsatt hørsel med personer som har normal hørsel.
Den økte risikoen ser man særlig hos personer med stort hørselstap. Høreapparat kan imidlertid forebygge eller forsinke utviklingen av demens.
