Helse
Hva skjer i kroppen når du gjør yoga?
For noen er yoga en treningsform på linje med styrketrening og løping. For andre er det en livsstil. Hva er det med yoga som gjør at mange blir hekta?
Hva skjer egentlig ...
… i musklene?
Å trene yoga kan på sikt føre til at musklene dine blir sterkere. Å mestre de ulike yogaposisjonene krever både styrke og fleksibilitet, og du vil derfor merke bedring på både teknikk og muskelstyrke etter hvert som du trener. Posisjonene krever alle typer muskelaktivitet; konsentrisk, eksentrisk og statisk muskelarbeid, noe som gjør at du stadig utfordrer musklene dine på nye måter. I tillegg setter yoga mobiliteten din på prøve, noe som gjør at du over tid kan føle deg mer fleksibel enn tidligere.
Våre eksperter
Karin Mæland: Lege og studerer for tiden til master i filosofi ved UiO. Hun er yogalærer og yogautøver med 3 års studier i yoga, filosofi og sanskrit fra India. Forfatter av boken Yogafilosofi for Hjertet.
Lise Korsedahl: Personlig trener og instruktør på S.A.F.E. I tillegg jobber hun på The Room i Oslo som Yoga- og pilateslærer. Lise har 16 års erfaring fra treningsbransjen, og hun er Mastertrainer innen Yogalates.
… i hodet/hjernen?
Når du gjør yoga fokuserer du på pusten og på kroppen på en måte som kan virke beroligende og stressreduserende. Under meditative yogaøvelser kan man få en økning i alfabølger i hjernen. Denne elektriske aktiviteten er forbundet med avslapning og rolig tankeaktivitet, og over tid kan denne endringen i hjerneaktiviteten bli vedvarende. Det kan blant annet føre til at du får bedre konsentrasjon, større mental kapasitet og mer kreativitet. Samtidig vil fokus på pusten gjøre det lettere å koble ut og unngå at tankene svirrer mens du trener.
... med pusten og nervesystemet?
Pusten påvirker det autonome nervesystemet, som er det nervesystemet som kontrollerer de indre organene vi ikke kan kontrollere med egen vilje. Langsom pust påvirker det autonome nervesystemet slik at hjerterytmen og blodtrykket vårt reduseres. Når du gjør yoga og fokuserer på å puste dypt og langsomt, kan du derfor få en opplevelse av ro og stabilitet i kroppen. Over tid kan disse positive endringene bli vedvarende og er en av grunnene til at yogapraksis sies å redusere stress.
... med hormonene?
Under yogapraksis faller kortisolnivået i kroppen. Kortisol er et stresshormon som finnes naturlig i kroppen og det frigjøres i perioder med fysisk og følelsesmessig stress. Å trene yoga over lengre tid kan føre til at kortisolnivåene reguleres ned, noe som igjen kan bidra til et styrket immunforsvar og lavere blodtrykk. Samtidig skiller kroppen ut endorfiner når du trener, og dette kan gi en følelse av lykke og ro.
... med immunforsvaret?
Som nevnt tidligere kan yoga bidra til at immunforsvaret ditt styrkes. Fordi et høyt stressnivå over tid kan svekke immunforsvaret vårt, kan trening med fokus på pust og stresshåndtering redusere stressnivået og dermed styrke immunforsvaret. Med andre ord kan regelmessige yogaøkter eller en liten timeout i hverdagen med fokus på pusten gjøre at du er bedre rustet mot sykdom, og det er enkel forebygging, det!
Les også: Dropp forsettene og prioriter det som betyr noe
… med humøret?
På samme måte som immunforsvaret, kan også humøret vårt bedres av å få ro i kroppen og få klarnet tankene. Yoga har som formål å jobbe med kroppen som en helhet, altså både kropp, sinn og sjel. Når du trener yoga kan du få en følelse av å være fokusert, avslappet og at du blir kjent med kroppen din på en litt ny måte. Disse tingene kan bidra til at du får klarhet i ting som plager deg, og dermed føler deg lettere til sinns. Ifølge Karin rapporterer yogautøvere om økt velvære sammenlignet med dem som ikke
praktiserer yoga.
... med søvnen?
Å trene yoga kan bidra til at det blir lettere å sovne i tillegg til at du får bedre søvnkvalitet. Ved å redusere stressnivået og uroen i kroppen, kan du også oppleve at det blir enklere å få sove. For mange er det tankene som konstant svirrer i hodet som gjør at det blir vanskelig å falle i søvn. Hvis du sliter med å stoppe tankestrømmen og slappe av, kan du begynne med å puste langsommere og telle inni deg. Målet er at både innpust og utpust skal vare i minst fem sekunder. Fokuser på pusten og kjenn at kroppen faller til ro.
Ulike yogaformer
Det finnes en rekke ulike former for yoga. Mange av formene har ulike formål og treningsoppsett, men felles for dem er at de har et helhetlig syn på mennesket. Her får du en oversikt over noen av de vanligste yogaformene:
Hata yoga
Hathayoga er en klassisk form for yoga, og er potensielt den formen som er mest utbredt på verdensbasis. Den inkluderer både yogastillinger (asana) og pusteøvelser (pranayama), og er dermed en rolig form for yoga som passer godt for nybegynnere. Samtidig kan den være krevende, siden du holder hver stilling lenge.
Ashtangayoga
Ashtangayoga er en atletisk og fysisk krevende yogaform. Den består av en serie faste øvelser. Denne yogaformen er egnet for nybegynnere og for deg som liker fysisk utfordrende trening.
Poweryoga
Poweryoga har ikke faste sekvenser, men fokuserer heller ofte på en spesifikk del av kroppen eller et antall posisjoner. Denne anbefales også for deg som liker litt fysisk trening
Bikramyoga
Bikramyoga gjennomføres i et rom som er varmet opp til ca. 40 grader med luftfuktighet på rundt 40 prosent. Det er alltid en serie på 26 øvelser som gjentas to ganger i totalt 90 minutter. Kroppen vender seg fort til den høye temperaturen, men du bør like varme for å trives med denne yoga-formen.
Vinyasayoga
Moderne vinyasa flow yoga er ikke bundet til en fast struktur eller serier. Du jobber synkront med pust og bevegelse, og formen beskrives som beroligende.
Les også: Tegn på at man trener for mye
Yoga for nybegynnere: Finn riktig form
Har du lyst til å teste yoga? Ekspertenes første tips er å finne en god lærer. Alle former for yoga kan gjøres av nybegynnere, men det er viktig å gjøre yogaposisjonene riktig slik at du får den rette effekten og unngår å skade deg.
Hvis du finner en god lærer, kan du med fordel følge de samme klassene over tid og lære posisjonene og hvordan du bør jobbe med pusten samtidig. Etter hvert som du lærer kan du gjøre yoga på egen hånd hjemme, i lunsjpausen på jobb eller på ferie.
Yoga er for alle
Man trenger ikke å være myk eller fleksibel for å begynne med yoga. Senk kravene og unngå å sammenligne deg med dem som står rundt deg.
Begynn med å kjenne hvordan kroppen din fungerer og responderer på de ulike øvelsene, og jobb ut ifra det. Du vil trolig oppleve en effekt av yoga uansett om du er stiv i kroppen eller ei, for effekten av yoga kan oppleves på mange måter, for eksempel i form av mindre stress, en mykere kropp eller bedre kroppskontroll.
Likevel er det viktig å lytte til kroppen og signaler om overstrekk og smerte, for det er mulig å skade seg hvis man trener feil, overtrener eller ignorerer smerteterskelen og overtrekker sener og muskulatur.
Denne saken ble første gang publisert 17/06 2019, og sist oppdatert 12/06 2019.
