D-vitaminstudie om hudtilstand vekker oppsikt

En ny finsk studie viser at D-vitamin faktisk kan minske riskoen for føflekkreft.

Ved University of Eastern Finland og Kuopio University Hospital har en studie om D-vitaminets påvirkning på malignt melanom/føflekkreft, publisert i Melanoma Research – et internasjonalt anerkjent tidsskrift for vitenskapelige studier.

Studiet, Fewer cases of melanomene among people taking vitamin D supplements, har vakt oppsikt fordi resultatene tyder på at D-vitaminet minsker risikoen for føflekkreft.

Malignt melanom, føflekkreft, er blant de kreftformene som øker aller mest. I 2022 fikk 2911 mennesker føflekkreft (melanom) i Norge, 1462 menn og 1449 kvinner. Dette er en økning på 468 tilfeller fra 2021.

I den finske studien deltok 498 personer mellom 21 og 79 år – av dem var 253 menn og 245 kvinner.

Forsøks­personene, som alle hadde en økt risiko for føflekkreft, ble undersøkt dermatologisk og medisinsk. Helsehistorikkken deres ble også kartlagt før de ble delt inn i tre grupper basert på egenrapportert bruk av D-vitamintilskudd; de som ikke brukte det, de som brukte det av og til og de som brukte det regelmessig.

Resul­tatet av studien viser at regelmessig bruk av D-vitamin­tilskudd er forbundet med færre tilfeller av malignt ­melanom sammenlignet med dem som ikke tok D-vitamin­tilskudd i det hele tatt.

Ikke et vanlig vitamin

Dermatolog Amra Osmancevic, som selv har forsket på D-vitamin som effektiv behandling ved psoriasis, mener den finske studien ikke bare er viktig for å belyse mulighetene for å forebygge kreftrisiko ved malignt melanom, men også fordi den belyser D-vitamins betydning for helsen generelt.

– D-vitaminm er egentlig ikke et vanlig vitamin – men det kalles vitamin fordi vi kan få det i oss via kostholdet. Egentlig er det et hormon som produseres i huden vår ved hjelp av eksponering for sol eller annen UVB-stråling, sier Osmancevic.

Det fettoppløselige hor­monet hjelper til med å regulere kroppens kalsium- og fosfatbalanse.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

De beste matvarene for å få det i oss via kostholdet er fet fisk som laks, sild og makrell, men også kjøtt og egg samt melk og matfettblandinger som er tilsatt D-vitamin.

– Det har lenge vært kjent at D-vitamin er bra for benhelsen, for å beholde kalsiumbalansen. Det lille molekylet er en liten brikke i et stort puslespill som vi trenger for å optimalisere helsen vår, og den påvirker også cellene våre. Menneskekroppen har D-vitaminmottagere i cellene, blant annet i huden og i skjelettet.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Les også: Har funnet sammenheng mellom lavt nivå av D-vitamin og betennelser i kroppen: – Svært interessant

Trenger tilskudd

– Det er en grunn til at vi har D-vitaminmottagere i cellene våre, og det har nå også vist seg at D-vitaminet har en viktig påvirkning på kreftceller, sier Osmancevic.

Det foregår mye forskning på effekten av D-vitamin. Ifølge Amra gjelder det å få frem en tydelig forestilling av i hvilke doser det bør tas, når i livet, og hvordan vi kan optimalisere virkningen.

– Alle barn under to år trenger D-dråper hver dag, tilsvarende 10 mikrogram D-vitamin. I visse tilfeller bør man også gi det til eldre barn som ikke spiser mat som inneholder D-vitamin regelmessig.

I solfattige land som vårt bør vi foreta spesielle tiltak, i og med at vi ikke kan produsere D-vitamin selv ved hjelp av solen om vinteren.

– Reservoarene av D-vitamin som vi lagrer i løpet av sommeren er som regel brukt opp når vinteren kommer, noe som innebærer at vi da har altfor lave nivåer. Mengden D-vitamin vi får gjennom kosten holder som regel ikke for å oppnå tilfredsstillende nivåer, sier Amra Osmancevic og fortsetter:

– Et tilskudd på 10 mikrogram D-vitamin per dag er et anbefalt minimumsnivå for voksne hvis man ikke tilhører noen risikogruppe.

Les også: (+) «Hysj, mormor, det blir ikke koselig hvis vi vekker mamma», sa barnebarnet mitt. Det var da jeg forsto at noe var galt

Kompleks sammenheng

Kreftforeningen i Norge mener at sammenhengen mellom D-vitamin og risikoen for kreft er kompleks.

– Tidligere studier har vist at D-vitamin kan påvirke både positivt og negativt med hensyn til risiko for melanom, altså føflekkreft. Det er fortsatt behov for mer forskning på dette området, og det er blant annet uklart om studien har tatt hensyn til i hvilken grad deltagerne utsetter seg for UV-stråling, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse klikker du hjem på 1-2-3

Hun sier at det ikke er noen tvil om at D-vitamin er viktig for helsa. Kreftforeningen har også selv skrevet om viktigheten av D-vitamin på sine nettsider.

– Etter sommeren vil mange ha opparbeidet et lager i leveren. Sola er en effektiv kilde til D-vitamin, og det er ganske lite som skal til for å fylle opp lagrene. Det er med andre ord ingen grunn til å utsette seg for så mye sol at vi risikerer hudkreft, slår hun fast.

Hun forteller at vi utover høsten og vinteren bør sørge for å få D-vitamin gjennom kosten, for eksempel ved å spise fet fisk som laks, ørret, makrell, kveite og sild.

– Har du mistanke om at du får for lite av dette i kosten, er det lurt å ta tran eller kosttilskudd med D-vitamin. Solarium anbefales absolutt ikke, verken for å få vitamin D eller av andre grunner, sier Stenstadvold Ross.

Overvektige bør ta mer

I følge Amra Osmancevic, bør eldre og mennesker i risiko­grupper, for eksempel overvektige, ta dobbel dose D-vitamin – altså 20 mikrogram hver dag. For overvektige er det nemlig en risiko for at D-vitaminet lagres i fettvevet og dermed ikke kommer hele kroppen til gode.

– Ifølge det amerikanske instituttet for medisin og den europeiske matsikkerhets­myndigheten kan man ta ti ganger høyere dose uten risiko. Men det skal understrekes at man ikke vet om det er noen helsegevinst knyttet til høye nivåer av D-vitamin. Det beste er derfor å holde seg til de anbefalte dosene, slår hun fast.

Når det gjelder immun­forsvaret og skjelettet er det i hvert fall nok med anbefalt dose. Den finske studien om D-vitaminets betydning for føflekkreft har ifølge Osmancevic behov for å bli fulgt opp av flere studier som kartlegger årsakssammenhengen.

Les også: Den alvorlige sykdommen kommer snikende: Jo tidligere man oppdager den, jo bedre

Den gyldne middelvei

– Den gylne middelvei er alltid best både når det gjelder kosthold, sol og vitamintilskudd. Å smøre seg med passe høy solfaktor og å sørge for ikke å bli solbrent er et bra utgangspunkt. Man får ikke malignt melanom av en solstråle. Utviklingen av føflekk­kreft styres av veldig mange ulike faktorer, sier hun.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Generelt anbefaler Osmancevic at man er forsiktig med hvor lenge man oppholder seg i sola.
– Det er viktig å beskytte seg mot sterke solstråler og å unngå for mye soling på en gang. Du trenger ikke å være lenge i solen for å danne D-vitamin i huden – det holder som regel med 10–15 minutter, avhengig av hudtype og solforhold. Og barn skal ikke sole seg for å få D-vitamin.

De som må unngå solen bør ta D-vitamintilskudd, og sørg for å ha gode matvaner, det er bedre å få i seg litt D-vitamin enn ingenting.

– Det kan være lurt for alle å ta tilskudd av D-vitamin i vinterhalvåret. Det holder vanligvis med 10 mikrogram per dag av vitamin D3.

Spiser du mye jordbær? Da har vi en gladnyhet til deg

Forskere ba 35 friske menn og kvinner spise omtrent to porsjoner med jordbær daglig i to måneder. Resultatet er gledelig nytt for alle som elsker jordbær.

Linn (38) veide 116 kilo – gaven fra svigermor endret alt