Hjerneslag

June (23) fikk plutselig intenst vondt i hodet, samtidig som hun ble lyssky og kvalm. Den natta ble livet hennes snudd på hodet

For to år siden ble livet til June fullstendig snudd på hodet. Å godta situasjonen slik den er i dag, med alle begrensinger det innebærer, har vært en bratt læringskurve.

HJERNESLAG: På sykehuset gjennomgikk June en operasjon i 4,5 timer.
HJERNESLAG: På sykehuset gjennomgikk June en operasjon i 4,5 timer. Foto: Privat
Sist oppdatert

– Før jeg ble syk, levde jeg et ganske normalt liv. Jeg hadde slitt med en depresjon en stund, og lagt et vanskelig samlivsbrudd bak meg.

– Men gledet meg over at energi og pågangsmot omsider var tilbake, forteller June Sevaldsen (25) som bor på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune.

Hun var sosial, og glad i å finne på ting. Ofte var hun den i gjengen som hadde ansvaret for planlegging, og hun ville gjerne være med på det som skjedde.

Skrekkhendelsen

For to år siden skulle livet slik hun kjente det bli snudd fullstendig på hodet:

En natt hun lå i sengen for å sove, opplevde June plutselig å få intenst vondt i hodet, samtidig som hun ble lyssky og veldig kvalm.

Da det ikke holdt å lukke øynene igjen, forsøkte hun desperat å legge en hånd over dem for å dempe lyset.

– Kvalmen ble bare verre og verre, og jeg klarte å karre meg til en pose som lå på gulvet. Etter å ha kastet opp i denne noen ganger, la jeg meg igjen, og husker jeg ingenting mer av hva som skjedde.

AKTIV: Før June ble syk, elsket hun å være sosial og med på det som skjedde.
AKTIV: Før June ble syk, elsket hun å være sosial og med på det som skjedde. Foto: Privat

I ettertid har June, som bodde hjemme hos foreldrene, blitt fortalt av mammaen at hun hørte noen uvanlige lyder fra badet og gangen - Særlig tatt i betraktning at det var så tidlig på morgenkvisten.

Magefølelsen gjorde at hun valgte å stå opp for å sjekke rommet til datteren.

– Mamma fant meg på badet. Jeg fremsto litt forvirret, men påsto at jeg hadde det fint. Jeg fortalte henne om den kraftige hodepinen og oppkastet. Men jeg mente to Paracet hadde hatt god virkning - og at jeg nå ville legge meg for å sove igjen.

– Hun så at jeg var ustødig, klam, hadde litt slagside mot den ene siden og måtte støttes kraftig for å klare å komme meg inn på rommet og til sengen.

– Hun har beskrevet at jeg de neste minuttene var vekslende fjern og bevisst. Jeg hadde åpne øyne og blikket var fiksert, men sa at jeg ikke kunne se noen ting, sier June.

Les også: Da Kari våknet opp etter operasjonen, var livet hennes endret for alltid

Påvist blødninger

Foreldrene bestemte seg raskt for å ringe 113, og ambulanse ble sendt umiddelbart. Helt frem til bilen sto utenfor, var AMK på tråden.

Da ambulansearbeiderne gjorde den første undersøkelsen, gikk June selv ned trappen fra andre etasje med god støtte. Hun fremsto på det tidspunktet mer normal og adekvat.

Fra legevakten bar det raskt av gårde til sykehuset. For de som ventet hjemme uten å vite noe, kjentes timene som en hel evighet.

– Jeg husker ingenting fra kjøreturen, og var helt alene. På grunn av pandemien, ble mamma og pappa bedt om å vente hjemme, og fikk info om at jeg trolig kom til å ringe selv da det var tid for å bli hentet, forteller June.

Ingen visste på det tidspunktet hvor alvorlige ting var.

– I ettertid vet jeg at jeg var innom legevakten. Deretter til Ahus hvor det ble tatt CT. Da ble blødningen i hjernen påvist, før jeg i all hast ble kjørt videre til Rikshospitalet og nevrokirurgisk avdeling.

OMFATTENDE OPERASJON: På sykehuset gjennomgikk June en operasjon i 4,5 timer.
OMFATTENDE OPERASJON: På sykehuset gjennomgikk June en operasjon i 4,5 timer. Foto: Privat

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig, og kan variere.

De vanligste symptomene er:

  • lammelse i ene siden av ansiktet
  • lammelse på ene siden av kroppen, i en arm eller et ben
  • språk- og taleforstyrrelser
  • Andre symptomer som kan være tegn på hjerneslag er lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet.

I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes hjerneslaget en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker.

De vanligste konsekvensene av hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.

Det er ikke mulig å fjerne risikoen for slag fullstendig, men om du klarer å leve litt sunnere kan risikoen reduseres. Risikofaktorene for hjerneslag er de samme som for mange andre alvorlige sykdommer, som for eksempel en del krefttyper, demens og andre hjerte- og karsykdommer.

Hvert år rammes cirka 12 000 mennesker her i landet av hjerneslag. Hjerneslag kan ramme både unge og gamle.

Prognosene for pasienter med hjerneslag har bedret seg dramatisk de siste årene i takt med utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder.

Kilde: Helsenorge

Se mer

Operert i 4,5 timer

I 4,5 timer ble hun operert, og det området som var ødelagt ble fjernet.

– I mellomtiden hadde familien min ankommet sykehuset, og ventet på beskjed på værelset for pårørende, sier June.

Da kirurgen endelig møtte dem, kunne han fortelle at operasjonen så ut til å være vellykket, og at alt så langt så ut til å være vel.

Han la ikke skjul på at de første døgnene ville være kritiske, men at legene var ved godt mot. Likevel var det altfor tidlig å si noe om senskader og videre prognoser.

– Foreldrene mine ble fortalt at det området hvor jeg hadde hatt blødning og ble operert, styrer mye av det kognitive som går på både personlighet, følelser og intellektuelle funksjonere.

Eventuelle senskader ville derfor kunne vise seg som endringer i noe av dette.

– Jeg ble liggende i koma på intensivavdelingen i et døgn, før jeg ble vekket på den andre dagen og overført til intermediær avdeling de neste 8 dagene.

– Deretter ble jeg flyttet med ambulanse til vanlig sengepost på Ahus i 4 dager før utskrivelse til hjemmet, forteller 25-åringen.

Selv kan hun ikke huske å ha vært redd i tiden etter operasjonen, men opplevde seg ganske «surrete» de første dagene. Hun forsto nok ikke hva som var skjedd.

ALVORLIG: June ble liggende i koma i et døgn på intensivavdelingen.
ALVORLIG: June ble liggende i koma i et døgn på intensivavdelingen. Foto: Privat

Etter en uke fikk June gradvis litt bedre oversikt over egen situasjon, og er full av lovord om oppfølgingen hun fikk på sykehuset.

– Jeg var nok ganske utålmodig, og kjente på mye ryggsmerter siden jeg måtte ligge med 30 graders helling på sykehussengen grunnet drenet fra hodet.

– Bedre oppfølging enn det de utviser på intensiven på Riksen kan man ikke få. Jeg ble ivaretatt på en helt fantastisk måte.

– Jeg er uendelig takknemlig for all omsorgen, varmen og tålmodigheten som både leger og sykepleiere viste familien min og meg i denne svært tøffe perioden, sier June.

Les også: (+) Leserne forteller: Vi var som skapt for hverandre. Så fortalte jeg hva som hadde skjedd på jobbintervjuet

Fatigue

Den første tiden etter hjerneblødningen og hjemkomst fra sykehuset, sov June for det aller meste.

Hun beskriver hvordan hun etterhvert fikk det travelt med å føle seg normal igjen, og så gjerne ville være sosial og delta på ting.

Anstrengelsene viste seg å føre til hodepine, feber, kvalme og oppkast - og at hun igjen endte opp sengeliggende store deler av døgnet.

– Dette var mitt møte med fatigue, og alle begrensningene det fører meg seg. For meg var det både uvant, ukjent og frustrerende.

– Det har vært en bratt læringskurve å godta at situasjonen er som den er, og fremdeles strever jeg med å klare å balansere aktivitet og hvile godt nok.

USIKKERHET: June vet fremdeles lite om prognosene fremover, men jobber hver dag hardt for å bli bedre og ha en så god hverdag som mulig.
USIKKERHET: June vet fremdeles lite om prognosene fremover, men jobber hver dag hardt for å bli bedre og ha en så god hverdag som mulig. Foto: Privat

Heldigvis har energien blitt bedre med tiden, men i tillegg til fatigue, har hun i dag en del kognitive vansker.

– Jeg sliter med dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, lysskyhet, lydsensitivitet og utfordringer med å opprettholde fokus og oppmerksomheten, forteller June åpenhjertig.

Siden hun ble utskrevet fra sykehuset, har June hatt to lengre rehabiliteringsopphold: Et på Vikersund bad og et ved Sunnaas.

Disse har hun søkt seg inn på via fastlegen. 25-åringen beskriver fine og nyttige opphold, som bidrar til å gi henne enda bedre innsikt i forhold til situasjonen hun står i.

– Jeg vet fremdeles lite om prognosene, men jobber hver dag for å bli bedre. Likevel må jeg kanskje innse at slik det er nå, vil forbli sånn. Det vil bare tiden kunne vise.

– Det er klart det er en stor sorg at jeg ikke fungerer på samme måte som andre på min alder, og ikke minst at jeg i alle fall foreløpig må stå utenfor arbeidslivet.

Les også: Dette bør du vite om fatigue: – En sykelig form for trøtthet man ikke kan sove seg frisk fra

Gir ikke opp

– Drømmen er å kunne jobbe som ambulansearbeider. Kanskje er det urealistisk, men for meg er det viktig å være positiv og beholde håpet.

– Kanskje vil jeg en dag ha overskudd nok til å være en god livspartner, og kunne stifte en familie.

Uavhengig av begrensninger og tilpasninger, ønsker hun å skape et liv hvor hun kjenner på positivitet og glede.

Saken ble først omtalt i Romerikes Blad

Denne saken ble første gang publisert 19/07 2023, og sist oppdatert 19/07 2023.

Les også