nyresvikt
Therese kan takke broren og faren for at hun lever. Hun fikk livet i gave – to ganger
Da Therese (29) ble alvorlig nyresyk, donerte faren en nyre til datteren. Noen år senere gjorde broren det samme. Det reddet livet hennes.
Therese Jarmo kommer arm i arm med pappa Kennet (65) og storebror Casper (37).
– Det er Caspers nyre som jobber i min kropp akkurat nå, og det er den som gjør at jeg har det så bra som jeg har det, forteller hun.
Therese har vært rammet av alvorlig nyresvikt fra hun var liten. I begynnelsen var det ingen som skjønte hva som feilte henne, men foreldrene reagerte på at hun var uvanlig trøtt.
– Jeg orket ikke være med å leke med mine jevngamle venner. Mamma og pappa tok meg med til flere leger, men det var ingen som kom frem til at trettheten skyldtes nyresvikt.
Dramastisk vektnedgang
10. mars 1999 kollapset Therese på skolen og ble sendt rett til sykehuset. Datoen kommer hun aldri til å glemme.
– De kjørte meg først til sykehuset i Helsingborg, men jeg ble deretter fraktet til Skånes universitetssykehus i Lund der de opererte meg og åpnet hodeskallen for å tømme overtrykket.
Les også: Den beste måten å forberede hunden på at det kommer baby i hus.
Det var da legene oppdaget at de alvorlige symptomene kom av at urinen, som normalt skal gå fra nyrene til urinblæren. I stedet strømmet den tilbake og forårsaket nyreskader og nyresvikt.
– Jeg veide bare 15 kilo på det verste og var innlagt på sykehuset i tre–fire måneder. Etter det fikk jeg komme hjem, og ved hjelp av medisiner, spesialtilpasset kosthold og dialyse fungerte jeg ganske bra i noen år.
Men Therese og foreldrene visste at det bare var et tidsspørsmål før hun måtte gjennom en nyretransplantasjon. Da hun ble tenåring, forverret tilstanden seg, og jakten på en egnet donor startet.
– Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle donere en av mine nyrer fra den dagen vi fikk beskjed om at Therese ville trenge en transplantasjon i fremtiden, forteller pappa Kennet.
Nyretransplantasjon fra pappa
Etter en lang og omfattende utredning for å undersøke om han var en egnet donor, og at nyren passet i hennes kropp, gjennomførte de transplantasjonen i 2005.
– Det var den beste gaven jeg kunne fått av pappaen min. For meg var før og etter transplantasjonen som natt og dag. Jeg hadde det så bra etterpå, forteller Therese.
Les også: – Vi må slutte å hysje så mye på barna.
– For meg føltes de første døgnene etterpå som om jeg var blitt påkjørt av et tog, sier Kennet og ler, før han understreker at det var verdt det når han så hvor bra Therese følte seg.
– Dessuten har jeg jo klart meg fint med én nyre, sier han og smiler.
Den nye nyren fungerte fint i syv år, men så begynte Therese å bli dårlig igjen. I 2014 ble symptomene alvorlige, og hun måtte regelmessig til dialyse.
– Da hadde Christian og jeg akkurat flyttet sammen, og jeg visste lite om forholdet vårt var stabilt nok til å takle påkjenningene. Vi sa ofte hvor mye vi elsket hverandre.
– Jeg visste jo at Therese var syk, men ikke at det var så alvorlig, sier han.
Legene ga henne beskjed om at nyren til faren bare ville virke i ytterligere to år, og at hvis hun ikke passet på å få dialyse, ville hun dø i løpet av to uker.
Storebror ble ny donor
Deretter fulgte en intensiv periode med lange sykehusinnleggelser, legebesøk og dialyse hver fjerde time for å rense blodet. Fremtiden så ikke lys ut, og de startet en intens jakt på en ny donor.
– Jeg sto øverst på listen, men siden jeg hadde en annen blodtype, var det ikke aktuelt, forteller Christian.
Legene ville gjort et forsøk om de ikke fant en annen donor, men så viste det seg at nyren til storebror Casper passet helt perfekt.
Høsten 2016 fikk Therese en ny nyre – av storebroren. Nok en gang opplevde hun den fantastiske følelsen av plutselig å føle seg bra igjen.
– Jeg tvilte aldri på donasjonen. Det handlet om liv og død, og det var jo søsteren min, sier Casper.
Therese var bare lykkelig.
– Det føltes som om livet mitt startet på nytt, beskriver hun.
Sjansespill å bli gravid
Therese og Christian drømte om å stifte familie, men hun hadde alltid fått høre at det ikke var mulig for henne. Dels på grunn av nyreproblemene, men også fordi hun lider av PCOS, blemmer på eggstokkene, som kan gjøre en graviditet vanskelig.
– Vi var klar over at jeg kanskje ikke kunne bli gravid, og vi hadde derfor diskutert muligheten for å adoptere i stedet.
Det var også et sjansespill å bli gravid, ettersom det ville innebære at hun måtte stoppe å ta medisinen som skulle forhindre at kroppen støter bort den transplanterte nyren.
– Medisinen ville skade fosteret med en gang. I stedet fikk jeg en svakere medisin, men vi visste jo ikke hvordan det ville påvirke nyren.
De tok likevel sjansen, men etter to aborter var Therese og Christian nær ved å gi opp.
– Den andre aborten skjedde i 12. uke, og det var veldig tøft. Men jeg ville forsøke en gang til, for mens jeg mediterte, fikk jeg en visjon om at jeg skulle få et barn med blomster i håret, sier Therese.
Gledelig nyhet
Høsten 2019 fikk Therese den gledelige beskjeden om at hun var gravid igjen. Men paret våget knapt å tro at det skulle gå bra, og de fortalte det ikke til noen før hun var i femte måned.
– Først da turte vi selv å tro på at vi skulle bli foreldre.
På sankthansaften i fjor ble Liv født. Alt gikk bra, og Thereses visjon om et «barn med blomster i håret» stemte på et vis.
– Det var ingen tvil om at hun skulle hete Liv. Dels med tanke på hva jeg har gått igjennom, samt på grunn av abortene. Det virker også som om min nye nyre har blitt bedre av at jeg har fått barn. Jeg har det kjempefint i dag, bortsett fra at Liv holder oss våkne på nettene, men det hører jo med!
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 46 2021.
