svimmelhet
De ni vanligste årsakene til svimmelhet
Migrene, krystallsyke, eller rett og slett angst?
De fleste av oss opplever svimmelhet i ny og ne.
Her får du en guide til de vanligste årsakene til svimmelhet samt hva du kan gjøre for å bli kvitt hver plage.
Komplisert balansesystem
– Balansesystemet vårt er temmelig robust og meget komplisert. Balansen utgjøres av et samspill mellom flere ulike sensorer som jobber i par. For at vi skal ha oppreist stilling og samtidig klare å gå, er vi avhengige av fire forskjellige sensorer, sier øre-, nese-, og halslege Berit Holmeslet, ved Rosenborg ØNH i Trondheim.
De fire sensorene hun snakker om er trykksensorer under føttene, leddsensorer i ankler, knær og hofter, sensorer i øynene og i friske balanseorganer.
– Signaler fra alle sensorene sendes videre til lillehjernen hvor de bearbeides før de sendes videre til hjernen. Fra hjernen går det da ut beskjed til alle muskelgrupper, forklarer hun.
Hjernen trives best med å ha symmetri, altså at den mottar like mye signaler fra høyre og venstre side. Videre har det utviklet seg en såkalt balansehukommelse hos oss alle. Det vil si at hjernen har et innøvd mønster på hvordan de ulike signalene skal tolkes.
Asymmetri i hjernen
Ved sykdom i et balanseorgan kommer det ofte for lite eller for mange signaler, og symmetrien i hjernen uteblir.
– Hjernen er ikke opplært til hvordan den skal reagere i en slik situasjon. Det kan da gi kraftige symptomer i form av at verden går rundt, at det kjennes ut som du er på en båt eller en blanding av flere symptomer som er vanskelig å beskrive, forklarer Holmeslet.
Hun understreker at de fleste sykdommene i balanseorganene ikke er farlige. Dette er likevel ofte svært alarmerende symptomer, så en kan naturligvis bli engstelig.
Riktig diagnostisering er vesentlig
Nevrolog Einar Kinge ved Sandvika Nevrosenter, sier at svimmelhet er en vanlig årsak til legebesøk, men at det er viktig at personer som opplever svimmelhet får stilt riktig diagnose slik at rett behandling blir gitt.
Kinge forklarer at vi skiller mellom to typer svimmelhet:
Ved den første typen kjennes ut som du befinner deg på et gyngende skipsdekk og ved den andre er det som om du sitter i en karusell som snurrer rundt.
– Mange har opplevd å bli svimle når man reiser seg fort fra liggende eller sittende stilling som en følge av blodtrykksfall. Dette er den vanligste formen for svimmelhet og er normalt og helt ufarlig, sier Kinge.
Les også: – Ligger hvilepulsen din på over 80, bør varsellampene begynne å blinke
Det finnes hjelp å få
Kinge understreker at svimmelhet ofte kan behandles.
– Dreier det seg om blodtrykket, kan det reguleres. Hvis årsaken til svimmelheten er medisinbivirkning kan du i mange tilfeller ta bort medisinen og eventuelt erstatte det med noe annet. Det er særlig et problem hos eldre, sier han og fortsetter:
– Ved sykdommer i det indre øret, for eksempel ved krystallsyke, kan bevegelser av hodet faktisk kurere svimmelheten. Det finnes også medisiner som har effekt.
Kinge forteller også at svimmelheten kan dreie seg om psykiske årsaker hvis du ikke får påvist noe fysisk galt.
– Her har mange nytte av beroligende samtaler hos lege. Hvis det er et ledd i en angstlidelse kan det være nødvendig med lengre behandling, sier han.
Det er når svimmelheten blir uttalt og vedvarende at du trenger utredning.
Under følger en guide til de vanligste årsakene til svimmelhet:
1) Vertiginøs migrene
Migrene Forekommer hos 15 prosent av oss.
Einar Kinge forklarer at vertiginøs migrene, det vil si svimmelhetsrelatert migrene, er en av de vanligste årsakene til svimmelhet.
– Migrene i seg selv er svært utbredt, og forekommer hos cirka 15 prosent av befolkningen. Trolig har rundt 40.000 personer migrenerelatert svimmelhet.
Svimmelheten skjer ofte utenom hodepine-anfallene og kan være svært plagsom for dem det gjelder.
– Årsakene til migrene er ofte ukjent, og som regel kan en finne historie på migrene i nær familie. Vestibulær migrene er en form for migrene som gir svimmelhetsanfall, og ikke typisk migrene-hodepine, da disse oftest oppstår uavhengig av hverandre, sier Berit Holmeslet.
Symptomene på migrene er kraftig svimmelhet og hodepine.
– Det kan være plagsomt for mange og i tillegg hemme i et normalt funksjonsnivå periodevis. Vestibulær migrene disponerer ofte krystallsyken, slik at du kan ha dette som et tilleggs-symptom, forteller hun.
2) Krystallsyke
Dette er ikke alvorlig, men kan være svært ubehagelig.
- Krystallsyke blir også kalt begin posisjonsvertigo på fagspråket. Det innebærer korte, intense svimmelhetsanfall, ofte ledsaget av kvalme og karusell-svimmelhet, sier Kinge.
Han forklarer at tilstanden er ikke sjelden, anfallene utløses ofte av hodebevegelser og skyldes at partikler i det indre ørets balansegang løsner. Oftest blir man bra av seg selv etter noen uker, men en del kan ha nytte av såkalte reposisjonsmanøvre der legen utfører spesielle hodebevegelser.
– Ved krystallsyke er det krystaller fra otolittene som har løsnet og havnet på feil sted. Krystaller er en naturlig del av balanseorganene, og løsner naturlig – oftest går de i oppløsning av seg selv. Har du slått deg kraftig i hodet kan de løsne, eller i enkelte typer sport med mye akselerasjoner. Migrene og tidligere sykdommer i balanseorganene kan også føre til at de løsner og havner på feil sted, sier han.
Symptomene på krystallsyke er akutt kortvarige stillingsavhengige karusellepisoder, men skal ikke vare lengre en 10-20 sekunder. Det skal ikke være symptomer fra nervesystemet, for eksempel, nummenhet, redusert kraft i en hånd eller fot, og heller ingen symptomer fra ørene, som trykk i øret,, øresus, eller endringer i hørselen.
Holmeslet forteller at de fleste erfarer at denne typen svimmelhet oppstår når de bøyer hodet fremover eller bakover.
– Noen kan oppleve dette også i andre situasjoner, for eksempel ved å snu hodet brått til begge sider.
Ifølge Holmeslet er ikke krystallsyke en alvorlig sykdom i seg selv, men den kan være svært hemmende for et normalt funksjonsnivå i hverdagen.
– Første gang man opplever en slik karusell kan symptomene være nokså skremmende. Dette er en ren mekanisk hendelse i balanseorganet. Andre ganger er symptomene mer sparsomme og man merker de bare glimtvis. Mange av oss har små krystaller som flyter i buegangene uten at de hemmer oss.
De fleste krystallene går altså i oppløsning av seg selv. Hvis du er plaget kan det hjelpe godt på å gjøre øvelser der tyngdekraften brukes.
– Prognosen er god. Hos noen kan forløpet være mer langvarig, og man ser at enkelte er mer disponert for tilbakefall enn andre. Noen utvikler dessverre en kronisk variant, sier Holmeslet.
Hun sier det finnes flere øvelser man kan gjøre. Poenget med øvelsene er å bruke tyngdekraften til å få krystallene til å gli ut av buegangen. Det er viktig at det påvises hvilken buegang og hvilken side krystallen befinner seg i for best mulig behandlingsresultat. Noen ganger trenger krystallene litt fart for å løsne, da kan man sette en liten vibrator bak øret på den siden man har krystaller før manøveren utføres.
– Det antas at det er svært mange som går rundt med udiagnostisert krystallsyke, antageligvis har disse kun milde plager. Det viktigste er at du setter i gang med egenøvelser. Hvis det ikke hjelper kan du vurdere behandling i stol etterhvert. Hjelper det ikke og du er helt sikker på prognosen, buegangen som krystallene befinner seg i tettes igjen med kirurgi, sier Holmeslet.
Les også (+): Den sjeldne sykdommen kom snikende på Inger: – Vanskelig å stille diagnose
3) Ménières sykdom
Symptomene på Ménières sykdom er ofte trykk i øret og varierende hørsel.
Generelt skyldes ménières sykdom produksjon av for mye væske i det indre øret, og/eller et misforhold mellom det som produseres og resorberes.
– Ménières sykdom er en plagsom sykdom som oftest forekommer hos godt voksne hvor svimmelheten vanligvis er ledsaget av hørseltap og øresus. Årsaken skyldes væskesirkulasjon i det indre øret. Medikamentell behandling under anfall eller som forebygging vil ofte ha effekt, sier nevrolog Einar Kinge.
Ifølge Kinge kan du få trykksymptomer og fluktuerende hørsel, det vil si at hørselen varierer, på det ene øret. Andre symptomer kan være akutte svimmelhetsanfall med økt trykk i det ene øret, etterfulgt av kraftig rotatoriske svimmelhetsanfall som varer 20 minutter eller mer, hørselstap under anfall og/eller økt tinnitus på det affiserte øret. Kvalme, oppkast. Etter anfall/anfallsperiode er det oftest trykk, hørsel, og tinnitus som påvirkes.
Denne sykdommen kan periodevis være invalidiserende, og man kan oppleve økt hørseltap på det affiserte øret. Man blir sjelden døv, men kan ha et varig redusert ensidig hørselstap.
– Prognosen på Ménières sykdom er god. Sykdommen brenner ofte ut, men er som regel mest aktiv i den mest yrkesaktive delen av livet. Mange har ménières-lignende symptomer, men de er ikke tydelige nok til at de får diagnosen, sier Holmeslet.
Det fines gode muligheter for å få hjelp. Du kan følge en «behandlingstrapp» der du starter med de enkleste tiltakene først. De fleste tiltakene er for å gi færre og mindre kraftige symptomer.
– Ménières sykdom er ofte relatert til stress, derfor bør du forsøke å unngå utløsende stressfaktorer. Et annet råd er å redusere saltinntaket og redusere inntaket av koffein. Medikamenter som er vanndrivende eller som kan utvide de små blodkarene i det indre øret bør også unngås, sier hun.
Et annet tiltak kan være å sette inn et dren i trommehinnen, det gir trykkendringer i mellomøret som kan virke gunstig på ménières sykdom.
Holmeslet peker også på to andre behandlingsmåter:
Meniett: Trykkpulsgenerator (krever at dren er på plass først).
– En ulempe er at de beste apparatene koster svært mye, dette er et apparat man må betale selv – du får ikke refusjon via NAV. Metoden er også noe omdiskutert.
Gentamicin: Innsprøyting av antibiotika i mellomøret som er giftig for hårcellene i balanseorganet, men dessverre også for hårcellene i hørselsorganet.
– Det tilbys derfor som regel kun til de med betydelig hørselsskade og som ikke har tilstrekkelig effekt av øvrig behandling. Kan gi økt svimmelhet i starten. Behandlingen kan gjentas.
4) Virus på balansenerven
Her gjelder det å være tålmodig. Virus på balansenerven er også kalt Vestibularis nevronitt.
– Dette er en mer dramatisk tilstand enn de andre nevnte der du kan oppleve vedvarende karusell-svimmelhet, kvalme og falletendenser, sier Kinge.
Man antar at det skyldes reaktivering av for eksempel Herpes Simplex virus eller andre virus som slår seg ned og gir sykdom i nervesystemet, eller akutte infeksjoner i de øvre luftveiene.
Holmeset forklarer at mekanismen som fører til at dette gir et akutt svimmelhetsanfall, er at virus medfører hevelse eller væskeansamling i den allerede trange kanalen som balansenerven forløper i.
– Det gir trykk mot balansenerven, og signaltrafikken mellom balanseorganet og øyemuskulatur går ikke fritt som den skal. Det blir ulik mengde informasjon til hjernen fra de to balanseorganene, forklarer hun.
Ifølge henne er de akutte symptomene vanligvis følgende:
1. Nystagmus, altså raske ufrivillige øyebevegelser som beveger seg horisontalt mot den friske siden, gir ofte en følelse av tåkesyn/synsforstyrrelse hos den som rammes.
2. Karusellfølelse.
3. Kvalme og oppkast.
4. Falltendens mot syk side. Dette er en ekstremt ubehagelig situasjon for den som opplever den.
– Noen ganger kommer symptomene snikende, hos noen har de fått et forvarsel med en mildere og mer kortvarig svimmelhetsopplevelse en noen dager forut den akutte kraftige svimmelheten, sier Holmeslet.
Det er ikke en alvorlig sykdom i seg selv, men det er meget skremmende å oppleve at man i det ene øyeblikket er oppegående, for så i neste øyeblikk å være sengeliggende. I tillegg er de akutte symptomene ekstremt ubehagelige.
Prognosen er god og en akutte fasen er hos de fleste over i løpet av en til tre dager. Etter hvert klarer de fleste å gjenoppta et minimum av normal aktivitet. Noen er bra etter en uke, mens andre fortsatt sliter med balansen etter ett år.
– Det kan være vanskelig å skjønne hvordan balanseorganet er bygd opp. Jeg pleier å si til pasientene at de bør tenke seg balanseorganet som en fot med fem tær. Ved virus på balanseorganet eller andre sykdommer i balanseorganet er alt fra en tå til hele foten kuttet bort. Rehabiliteringen handler da om å gjenfinne balansen uten den/de delene som mangler. For å klare det, er det viktig å trene de resterende delene av balansesystemet som er friskt. Noen kan bli helt bra, mens noen i enkelte situasjoner vil merke en type ubehag som de ikke gjorde før skaden, forklarer Holmeslet.
Behandling skjer ved hjelp av trening, trening og atter trening. Vestibulær rehabilitering er en retning innen fysioterapien hvor man spesifikt jobber med øvelser som styrker den sentrale kompensasjonen som finner sted etter en perifer skade.
– Mange opplever ubehag av å gjøre enkelte bevegelser og slutter da å gjøre dem, de finner ut at ro gir minst ubehag og tyr til det. Det er fort gjort å utvikle nye strategier for bevegelse, noe som resulterer i at du stivner i rygg- og nakkemuskulatur, hvilket kan gi økte balanseplager, sier ørelegen.
Rehabiliteringstiden kan være veldig lang, og kan for noen oppleves som to skritt frem og et tilbake. Tid, håp og tålmodighet kreves.
5) Jernmangel
Alvorlighetsgraden kommer helt an på årsaken.
Årsakene til jernmangel kan være mange; for eksempel blødning i tarm eller ensidig kosthold. Resultatet er at det blir for lite jern i blodet. Jern transporterer oksygen, og når det blir for lite jern til oksygentransport får mange kroppsdeler for lite oksygentilførsel.
– Jernmangel gir ikke svimmelhetsanfall slik som er tilfelle ved sykdom i balanseorganet. Den vanligste svimmelhetsfølelsen er at det svartner for øyene, mange er nær ved å besvime. Du føler deg trett, uopplagt og orker mindre, sier Holmeslet.
Det finnes forskjellige grader av jernmangel, noe som vil påvirke symptomene.
Alvorlighetsgraden er relatert til årsaken – hvis du kun spiser ensidig kost med lite jern, er løsningen å legge om kosten, eventuelt å ta jerntilskudd.
Holmeslet understreker at alvorlighetsgraden vil være en helt annen hvis årsaken derimot er kreft i tarmen som medfører blødning.
Veldig kraftige blødninger ved mensturasjon kan også gi jernmangel.
6) Godartet svulst på hørselsnerven
De vanligste symptomene er svimmelhet, hørseltap og øresus.
– Godartet svulst skyldes at det er celler som normalt befinner seg langs de perifere nervene som begynner å vokse. Disse cellene stabiliserer, beskytter og bidrar til raskere signaltrafikk langs nerven, sier Holmeslet.
Hun sier at symptomene er avhengig av hvor fort og mye tumoren vokser. De fleste tumorene som er på ca. 2 cm gir først og fremst symptomer fra hørselrn,som redusert hørsel, varierende hørsel og øresus på den ene siden, og balansen, som ustødighet, ukarakteristisk svimmelhet og svimmelhetsanfall.
Ifølge Holmeslet avhenger alvorlighetsgraden av størrelse og tilstand. De fleste tumorene oppdages når de er små – ofte tilfeldig. Varig hørselstap og øresus er vanlig. Noen kan få kronisk svimmelhetsplager.
– Prognosen avhenger av tumorens størrelse. De fleste får tumoren fjernet eller krympet. Dessverre er skaden på hørsel som regel alt gjort. Øresus er også ofte et varig symptom. Kirurgi eller strålekniv i dette området kan medføre skade på andre strukturer i området, for eksempel balansenerven.
– Ved en nyoppdaget tumor er de anbefalte retningslinjene at ny MR tas etter seks måneder, og årlige MR-bilder etter det i ti år. MR tas litt hyppigere i starten, for man kan da si noe om veksttendensen. Dersom tumoren ikke har vokst noe særlig i løpet av 5-10 år, er det lite sannsynlig at den vil endre seg. Det er mange som lever greit med dette, forklarer ørelegen.
– Kirurgi eller strålekniv hos de med rask vekst eller ødeleggende vekst. De fleste inngrepene utføres ved Haukeland sykehus i Bergen, sier hun.
7) Hjernerystelse
Ifølge Holmeslet kan en hjernerystelse årsaket av et hodetraume medføre trykkbølger som gir skade i det indre øret eller traumet skader nerveceller i de områdene i hjernen som gir disse symptomene.
Det er svært vanlig at krystaller løsner etter et hodetraume. Symptomer relatert til det indre øret: Stillingsavhengig svimmelhet (krystallsyken), generell svimmelhet, ustødighet eller ensidig hørselstap.
Dette er sjelden alvorlig, men kroniske plager kan være plagsomme.
– Svimmelhet og hørseltap er oftest forbigående. Krystallsyken kan derimot være vanskelig å bli kvitt, sier Holmeslet.
Hun forklarer videre at en kan gjøre reponeringsmanøver for krystallsyken.
– Bruk tiden til hjelp for å se om den generelle svimmelheten forsvinner, gjerne gjøre balanseøvelser. Hørselen bør sjekkes inntil bedring, eller til det blir påvist varig skade. Da bør høreapparat vurderes, sier hun.
Les også: De vanligste krefttypene – og symptomene du ikke bør ignorere
8) Stiv nakke
Ved stiv nakke, kan du ofte oppleve en generell svimmelhet fremfor svimmelhetsanfall.
En stiv nakke har mange forskjellige årsaker. En svært stiv nakke vil helst gi en form for generell svimmelhet, sjeldnere svimmelhetsanfall.
– Dersom det har vært en skade i et av balanseorganene, er det vanlig at mange utvikler nakkestivhet etterpå. Noen ganger kan et blodkar eller nerve komme i klem når man er oppreist og vrir hodet i en retning, da utløses et svimmelhetsanfall, ofte med tilleggssymptomer fra øret eller hjernestammen. Symptomene kan gå over når hodet vris i annen stilling, sier Holmeslet.
Stivhet, smerter, ømhet i nakke er de vanligste symptomene, i tillegg til hodepine. Dersom det foreligger en skade/sykdom i et balanseorgan, forverres svimmelhetssymptomene ofte når du beveger hodet.
Tilstanden er ikke alvorlig.
Ifølge Holmeslet er det egentrening, fysioterapi eller kiropraktor som funker. Mange gir tilbakemelding om mindre svimmelhet når de får løst opp på en stram nakke.
9) Angst/bevegelsesintoleranse
Noen opplever ansgst knyttet til bevegelse. Det kan føre til svimmelhet, kvalme og synsforstyrrelse.
– Dette er ofte utløst av en sykdomshendelse i et balanseorgan. De aller fleste som erfarer det, utvikler en eller annen grad av bevegelsesintoleranse, forklarer Holmeslet.
Hun sier at de vanligste symptomene er svimmelhet ved bevegelse, kvalme og synsforstyrrelse. Ofte kan det oppstå tilleggssymptomer fra det autonome nervesystemet som hjertebank, kaldsvette, angst og skjelvinger i ulik grad.
Dette er ikke alvorlig, men kan være ubehagelig. Prognosen er også god, så lenge du innser at dette er angstrelatert og behandles deretter.
– Det som hjelper best er eksponeringsterapi gjennom bevegelse. Det er viktig å utrede for andre forhold. Når det er gjort, og det er utelukkende funn, er det viktig å få kunnskap om balansesystemet og ubalanse her. Videre må de som preges av dette få hjelp med angst knyttet til bevegelse, sier Holmeslet.
