Anne-Line har diabetes type 1
Når blodsukkeret til Anne-Line blir for lavt, stirrer Anton på henne. Så begynner han å krafse på henne med labbene. Han gir seg ikke før hun agerer
Anne-Line (40) har levd med diabetes type 1 siden hun var jentunge. Da hun fikk labradoren Anton, trente hun ham opp til å lukte og varsle når blodsukkeret begynner å bli lavt.
I Ytre Enebakk utenfor Oslo bor en hundeeier med en helt unik hund, den kraftige, snille, glade og dedikerte labradoren Anton.
Han er verdens beste turkamerat og koseklump, men har også en døgnkontinuerlig oppgave, som han elsker; å være blodsukkeralarmen til matmor.
– Jeg skulle ønske trening av diabeteshunder kvalifiserte til støtte på lik linje med utdanningen av andre typer servicehunder, for han har gitt meg en trygghet jeg ikke hadde før, sier Anne-Line O’Donnell (40) til Hjemmet.
Avhengig av pumpe
NRK delte tidligere i år historien om Anne-Line og diabeteshunden Anton. Hun var 11 år da hun fikk diagnosen diabetes 1, en sykdom som gjør at kroppen ikke produserer insulin, stoffet som regulerer blodsukkeret.
En pumpe festet til kroppen har i flere år gjort jobben kroppen ikke klarer, og den er hun avhengig av fortsatt. Men i hverdagen er det kommet en trygghet hun ikke hadde før.
Luktesansen er hundens viktigste sans og er særdeles godt utviklet, men det er store forskjeller mellom ulike raser. Sammenlignet med mennesket er luktesansen hos hunder omkring en million ganger bedre.
Hos hunder utgjør i gjennomsnitt lukteorganet en flate som tilsvarer ca. 150 cm2 (60–200 cm2, avhengig av rase).
Til sammenligning har mennesket kun 2–3 cm2 å rutte med. Antallet luktceller hos hunder er ca. 70–220 millioner, mot menneskets 5–20 millioner.
Kilde: Wikipedia
Om noe skjer med pumpen og den ikke virker slik den skal, så finnes det en firbent venn som forteller henne når det er fare på ferde.
– Dessverre er det få som vet at hunder kan trenes opp til å lukte et blodsukker som blir for lavt, for så å varsle, sier hun.
«Nå, mutter’n, må du gå og spise noe, for nå er det på vei ned!», er det som om Anton sier når hun er i fare for å få føling. Det magiske nivået har hun satt til 3,8.
Når blodsukkeret er der, blir Anton kontaktsøkende og stirrer på henne, så begynner han å krafse på henne med labbene. Han gir seg ikke før hun agerer.
Les også: Sebastian og moren var nesten hjemme da sykehuset ringte og ba dem komme tilbake. Umiddelbart
Varsler i tide
Begrepet føling er sentralt når noen har diabetes.
Bruker en person insulin og får lavt blodsukker og raskt nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, har personen det som kalles alvorlig føling. Er
vedkommende fortsatt bevisst, er det viktig at de raskt får noe sukkerholdig å drikke eller spise.
Blir blodsukkeret veldig lavt, kan det i verste fall bli dødelig.
Når Anton varsler blodsukkeret, er det ennå ikke blitt så lavt at Anne-Line får føling, og hun rekker å reagere. Hun kan ta seg litt mat eller be om hjelp fra noen.
Kjører hun bil, kan hun stoppe bilen og ta en brødskive. De fleste gangene Anton har varslet henne, har det skjedd om natten. Når blodsukkernivået er på 3,8, kommer han og krafser på henne.
– Det utrolige er at Anton kan sove i rommet ved siden av meg, og han merker likevel hvis det skjer. Han gir seg ikke før jeg responderer.
Historien om Anne-Line og Anton begynte med at hun hadde et ønske om å få en hund. Av tre raser hun vurderte, landet hun på labrador.
– Jeg kjøpte ikke valp bare for å komme meg ut på tur, men hadde en plan om å utdanne og trene den til noe, for eksempel til besøkshund eller innen søk.
– Tilfeldig leste jeg i en artikkel på Lundqvist
hundeskoles nettsider om at hunder kan trenes til å lukte blodsukkernivåer og varsle eier hvis det begynner å bli lavt. Siden hundeskolen ikke lå langt unna meg, tok jeg kontakt, forteller hun.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Trening er ferskvare
Hun fikk hjelp av hundetreneren Kjersti Østlund, og Anton var rundt et halvt år da de begynte å trene sammen. Det begynte med hverdagslydighet og grunnkurs, men tidlig ble han introdusert for søkstrening.
– Søkstrening betyr at hunden lærer seg å gjenkjenne en spesiell lukt. Vårt mål var at Anton skulle lære seg å kjenne igjen lukten av mitt spytt hver gang jeg hadde et blodsukkernivå på 3,8. Jeg valgte selv det nivået, forklarer hun.
Mye trening måtte til for at Anton skulle bli god til det som er blitt hans livsoppgave. Selv om han kan anses som utlært, har Anne-Line og han regelmessige treningsøkter.
er en alvorlig, kronisk sykdom der kroppen ikke produserer hormonet insulin. Uten insulin blir blodsukkeret for høyt, og du må derfor selv tilføre insulin daglig, med sprøyte eller pumpe.
Kilde: diabetes.no
– Trening av hund er ferskvare, konstaterer hun.
I tillegg til insulinpumpen hun har koblet til magen, har hun en sensor i armen som til enhver tid måler Anne-Lines blodsukker. Når blodsukkeret blir for lavt, piper det i pumpen.
Nå har hun i tillegg Anton, og det gjør henne mindre sårbar og mye tryggere.
Les også: «Nå dør vi», tenker Tove. Så skjer det utrolige
Føler seg frisk
Anne-Line ønsker å gi en nøktern fremstilling av sykdomsbildet. Hun føler seg frisk, jobber fullt som regnskapsansvarlig i Ford Norge og har det bra.
Hun har Q-tips med sitt eget spytt liggende i fryseren, pakket inn i tette poser som forhindrer at lukten blir borte, og de har ulike blodsukkernivåer, noen nøyaktig 3,8.
Når det skal trenes, henter hun gjerne frem flere med ulikt nivå.
– Noen ganger gjemmer jeg tre ulike prøver forskjellige steder, og Anton må søke for å finne det som er på 3,8. Er blodsukkernivået på 4,1 eller 3,6, markerer han ikke.
Samkjørt tospann
Blodsukkernivået til Anne-Line har gått opp og ned i mange år. Stress og lite tid til å fokusere på sykdommen har gitt høyt blodsukker, å trene eller være ute i solen lenge har gitt lavt.
Det er når det blir lavt at hun kan få føling.
– Mange ting påvirker blodsukkeret. Når vi er i solen, bruker kroppen energi for å regulere temperaturen, og blodsukkeret går ned. Det gjør også fysisk aktivitet. Da må jeg være ekstra oppmerksom. Hvis Anton gir beskjed, vet jeg at noe ikke stemmer.
Anton og Anne-Line er et samkjørt tospann. Han er rolig og konsentrert, men også leken og barnslig, og det synes hun er morsomt.
– Hvis jeg vinner en stor sum i lotto, begynner jeg å trene diabetes- eller andre hjelpehunder for andre. Det er så spennende og givende å lære en hund å bli en støttespiller.
– Hunder kan også trenes opp til å varsle om epilepsianfall, hindre allergikere i å spise noe de ikke tåler, hjelpe folk som går i søvne eller støtte mennesker som synes det er utfordrende å være i sosiale settinger – det finnes knapt begrensninger, sier Anne-Line.
