fordøyelse
Mageplager: Disse faresignalene må du være obs på
Over halvparten av oss sliter tidvis med oppblåsthet, mageknip, treg eller løs mage. Dette kan være forklaringen.
Vi er mange som plages med magen. Problemer som oppblåsthet, forstoppelse og halsbrann er blant symptomer som nærmest kan kalles folkeplager.
Dessuten er medikamenter mot mageplager blant de mest solgte i Norge.
Men hvor skal man egentlig begynne for å få magen «på skinner» igjen?
Den andre hjernen
– En sunn tilstand i mage og tarm betyr svært mye for helsen vår generelt, også vår psykisk helse, sier Anders Krogfoss, leder ved Funksjonellmedisinsk Institutt i Oslo.
Han forklarer at man ofte snakker om tarmsystemet som den andre hjernen.
Tarmen inneholder faktisk flere nevrotransmittere enn hjernen – og hjernen og tarmen kommuniserer sammen gjennom vagusnerven.
Denne nerven kalles ofte den 10. hjernenerven som inneholder stimulerende motoriske og parasympatiske fibre fra hjernen til innvoller, organer i hode og hals, hjerte, lunger og bukhulen.
For noen år siden antydet danske forskere at det kanskje var på tide å se på kroppen som et komplekst system med mange undersystemer som påvirker hverandre. Siden den gang har forskningen på område økt og medisinsk forskning er blitt stadig mer opptatt av å se kroppen som en helhet.
Viktige bakterier
Men for å holde oss til mage og tarm, kan det fastslås at tarmen inneholder store mengder bakterier, og at disse mikroskopiske krypene har stor betydning for helsen. En av de viktigste oppgavene bakteriene har er å fordøye den maten som tarmen ikke klarer å fordøye.
Bakteriene produserer viktige næringsstoffer, som vitamin K og B12, de regulerer immunsystemet og beskytter mot skadelige stoffer som passerer gjennom tarmene daglig. Selv om enkelte bakterier kan gi sykdom, er det likevel klart at en tarm med et stort mangfold av bakterier er bra.
God fordøyelse og tarmhelse betyr ikke bare færre mageplager; ved å «rydde» opp i tarmens mikrobiom kan man nemlig også behandle en rekke kroniske helseproblemer.
Les også: De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere
Immunforsvar i tarmen
Tilstander i mage- og tarm, og de mikroorganismene som lever der, påvirker oss både fysisk og psykisk. Blant annet vet vi at tilstander som angst, bekymringer, samt stress, mistrivsel og depresjon kan føre til fordøyelsesplager – og vice versa.
– Vi vet at om lag 80 prosent av immunforsvaret vårt er knyttet til mage- og tarmkanalen. I tykktarmen ligger celler som danner antistoffer mot inntrengende virus, parasitter, bakterier og mikroorganismer. En god balanse i tarmfloraen er derfor viktig for å opprettholde et godt immunforsvar, god fordøyelse og god helse, sier Krogfoss.
Stress og overfølsomhet
Ikke sjelden skyldes mageproblemer en form for overfølsomhet eller at kroppen har vært utsatt for stress over tid.
Stress bryter nemlig ned den naturlige delen av tarmfloraen i mage- og tarmkanalen, noe som igjen gir grobunn for bakterier og sopp og skaper såkalt patogen ubalanse. Stress kan i tillegg nedsette produksjonen av enzymer – som er viktig for å bryte ned maten.
At enkelte kan reagere på stoffer i maten, for eksempel gluten eller laktose, er en kjent årsak til mageplager. Det samme gjelder for såkalt matallergi. Å komme til bunns i disse tilstandene kan imidlertid være en møysommelig og tidkrevende prosess, og blodanalyser, prikktester og eliminasjonsforsøk er metoder for utredning.
Les også: Det er ingen tidlige tegn på sykdommen som rammer 300.000 nordmenn
Viktig kosthold
Kostveiledning er viktig når problemet er irritabel tykktarm (IBD) og såkalt lekk tarm-syndrom, begge tilstander som tyder på at den økologiske tarmfloraen er forstyrret.
Typiske tegn er følelsen av at magen er i ulage, oppblåsthet, knip og vekselvis løs mage og forstoppelse, noe som skyldes at det stadig foregår en kamp mellom mikroorganismer i tarmen.
Det finnes mange varianter av ulike fordøyelsesproblemer, som irritabelt tarmsyndrom, lekk tarm, refluks, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, matintoleranse og magekatarr.
Symptomer på plagene kan arte seg forskjellig, men ofte opplever man at problemene forverres når man spiser. Dette kan for eksempel skyldes en økt aktivitet eller spenningsnivå i fordøyelsessystemet, kombinert med overfølsomhet og økt oppmerksomhet på nervesignaler i området. Magen er nærmest kronisk på alerten.
Bakterienes betydning
Kanskje har man tidligere undervurdert viktigheten av tarmens bakterieinnhold.
Forskere ved Rogel Cancer Center ved Universitetet i Michigan oppdaget nylig hvordan mikroorganismer som lever i mage- og tarmkanalen kan påvirke utvikling av betennelse og tykktarmskreft.
– Er de gode tarmbakteriene i underskudd, kan det føre til at slimhinnen i tarmen slites ned, sier spesialist i fordøyelsessykdommer i Jonas Koch ved Volvat Medisinske Senter i Oslo.
– Mage- og tarmkanalen vår er nemlig bygget opp av en tykk vegg av slimhinner som beskytter oss. Når beskyttelseshinnene og tarmtottene «slites» ned, kan det føre til at proteiner fra maten, ufordøyde partikler, mikrober og giftstoffer trenger gjennom tarmen og inn i underliggende vev, hvor de treffer immunforsvarsceller. Alle disse partiklene blir tolket av immunsystemet som farlige inntrengere – og i verste fall kan det føre til alvorlige tilstander, forklarer Koch.
Han påpeker at kunnskapen om sammenhengen mellom tarm og fysiske/psykiske plager, samt autoimmune sykdommer har økt betraktelig de senere årene.
Man vet også at gener og arv kan ha betydning for mage- og tarmproblemer. Likevel er det mye vi ikke vet.
Les også: Her er tegnene på jernmangel
Mageplager bør behandles
Mageplager bør ikke forbli ubehandlet, spesielt ikke om man opplever plutselig endret avføringsmønster, blod og slim i avføringen, smerter, tretthet og dårlig allmenntilstand. Dette kan bety at noe alvorlig er på ferde.
Kreft i tykktarm og endetarm er nemlig den hyppigst voksende kreftformen i Norge, spesielt blant kvinner.
Årlig oppdages om lag 2700 nye tilfeller av tykktarmskreft og 4000 nye tilfeller endetarmskreft. Uvisst av hvilken grunn er Norge det landet i Europa med flest tilfeller av tarmkreft i forhold til innbyggertallet, ifølge Kreftforeningen.
– Man vet ikke helt årsaken, men man regner genetikk, livsstil, kosthold og inaktivitet som viktige faktorer, sier gastroenterolog og indremedisiner, dr. Asad Ali ved Aleris sykehus i Oslo.
– Årvåkenhet på symptomer, tidlig utredning og behandling kan imidlertid gi høy helbredelsesprosent. Visse tiltak i livsstil og kosthold kan i tillegg forebygge plager. Om man foretar koloskopi screeningtester, slik det blir gjort i andre land, øker sjansen for å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt, før den har fått utvikle seg til kreft, sier Ali.
– Blir tarmkreft oppdaget i tide, er nemlig helbredelsesprosenten 60–80 prosent, forutsatt at ikke kreften har forårsaket metastase, det vil si spredning.
Kan man oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt, med andre ord før svulsten har vokst gjennom tarmveggen, kan man fjerne kreften kirurgisk.
– I så fall overlever ni av ti pasienter fem år etter at kreften er avdekket, sier han.
– Symptomer fra mage og tarm bør tas på alvor. Det gjelder så vel kroniske tilstander som de snikende og akutte. Å stille riktig diagnose på et tidlig tidspunkt kan i noen tilfeller forbedre livskvaliteten. I andre tilfeller vil det utgjøre forskjell på liv og død, sier Ali.
Les også: Trude (24) var alene og kjente ingen da sønnen ble født – da dukket en reddende engel opp
Utredningsmetoder
Generelt når pasienter kommer for utredning av sykdom i mage og tarm, henvises de av fastlegen til en indremedisiner og gastroenterolog.
Det blir tatt blodprøver og avføringsprøver, og ved mistanke om noe alvorlig kan man eventuelt undersøkes med endoskopi eller koloskopi av tarmen, eller den øvre del av fordøyelsessystemet og magen ved gastroskopi. Eventuelt også med CT og MR.
Ved koloskopi og gastroskopi kan legen se tarm og mage innvendig på en monitor ved at man fører ned en tynt rør med et kamera. På denne måten kan man sjekke alt fra slimhinner, betennelsestilstander, polypper og eventuelt svulster.
– Selv om mye kan avdekkes ved å undersøke slimhinner i mage-tarmkanalen, er det samtidig viktig å studere hvordan mikroorganismene som lever der kan påvirke betennelse og gi økt risiko for tumorutvikling, mener Krogfoss.
(Kilder: Funksjonellmedisinsk Institutt, dr. Asad Ali og dr. Jonas Koch, NHI og Kreftforeningen)
