Stille hjerteinfarkt
Lisbeth (52) trodde hun hadde halsbrann og ble sendt hjem av legene. Sannheten var langt mer alvorlig
Symptomene var så vage at ikke engang legene forsto alvoret.
Lisbeth Borg de Waard var sterkt plaget med halsbrann i 2013.
Hun var 43 år gammel, nygift og levde et aktivt liv med seks hunder som stadig trengte mosjon.
Lisbeth var slank og spiste sunt, men hadde ofte halsbrann. Det ble etter hvert mer enn bare litt plagsomt.
– Smertene ble etter hvert så store at jeg ikke klarte å ligge når jeg skulle sove.
Ingen leger så alvoret
Fastlegen var på ferie, og det var vanskelig å få time hos en annen. Etter flere dager fikk hun til slutt time på et lokalt legekontor.
– Legen fant ikke noe galt og ga meg resept på medisiner mot halsbrann. Men smertene ga seg ikke. En uke etter legebesøket ble det verre.
Da oppsøkte Lisbeth legevakten på Gjøvik.
Blodtrykk:
Hos kvinner er høyt blodtrykk en vanligere årsak til hjerteinfarkt enn hos menn. Høyt blodtrykk fører til at hjertemuskelen blir stivere, noe som disponerer for hjertesvikt og symptomet tungpustet ved hjerteinfarkt. Regelmessig kontroll av blodtrykket slik at høyt blodtrykk påvises og behandles tidlig, reduserer faren for hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer.
Kvinner som får svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes har økt risiko for hjerteinfarkt.
Autoimmune sykdommer
De fleste betennelsessykdommer, autoimmune sykdommer er mer vanlig hos kvinner enn menn, og disponerer både for høyt blodtrykk og for hjerteinfarkt. Behandling med nye betennelsesdempende medisiner reduserer risikoen for hjertekomplikasjoner.
Kolesterol
Høyt kolesterolinnhold i blodet kan være arvelig eller forårsaket av usunn livsstil. Høyt kolesterol fører til avleiring i pulsårene og disponerer for hjerteinfarkt. Sunt kosthold og å unngå overvekt og fedme bidrar til å holde kolesterolnivået i blodet normalt, men noen må også bruke medisiner. Arvelig høyt kolesterol må behandles med medisiner fra ung alder.
Etter overgangsalderen er det normalt at kolesterolinnholdet i blodet stiger.
Både røyking, fedme, diabetes og høyt blodtrykk gir særlig økt risiko for hjerteinfarkt hos kvinner.
Kilde: Eva Gerdts er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen
– De konstaterte at jeg hadde halsbrann, men foretok ingen ytterligere undersøkelser. Jeg fikk bare smertestillende og ble sendt hjem.
Noen dager senere fikk hun pusteproblemer og akutte, store smerter i brystregionen.
Lisbeth ba ektemannen om å kjøre henne til legevakten på nytt.
Men heller ikke denne gangen ble symptomene til Lisbeth forbundet med noe alvorlig.
– Heldigvis ble det et vaktskifte idet jeg skulle til å reise hjem.
En ny lege ville ta elektrokardiografi (EKG) av Lisbeths hjerte. Da kom endelig svaret. «Vi sender ingen hjem med hjerteinfarkt», sa legen.
Stille hjerteinfarkt
Ifølge legene hadde Lisbeth et såkalt stille hjerteinfarkt som kan inntreffe uten de typiske brystsmertene, og som derfor er vanskelig å oppdage.
– På intensivavdelingen på Gjøvik sykehus ble jeg satt på blodfortynnende medisin, før det bar til Ullevål sykehus der hun fikk operert inn en stent i blodåren, som er en liten metalltube som brukes for å holde arterien åpen.
To dager senere ble hun sendt hjem med medisiner og fikk tilbud om å delta på Hjerteskole. Hun skulle følges opp av fastlegen.
Lisbeth har ingen kjent hjertesykdom i familien, men som 36-åring fikk hun akutt hjerneblødning som skyldtes en utposning i en åre.
Hun gikk også på medisiner for høyt blodtrykk i en periode som 18-åring. Legene vet per dags dato ikke om noe av dette kan ha sammenheng med hjerteinfarktet.
Optimist av natur
– Jeg trodde jeg hadde fått min dose uflaks, men etter hjerteinfarktet gikk det opp for meg at jeg selvfølgelig fremdeles kunne få andre alvorlige sykdommer. Hjerneblødningen hadde ikke gitt meg noe «frikort».
Lisbeth beskriver seg selv som en optimist. Et positivt menneske som står på og tenker at alt ordner seg. Hun har alltid vært i full jobb og tok i voksen alder studier i pedagogikk ved siden av jobben.
– Det ligger ikke i min natur å se mørkt på ting, men jeg tok en liten tur i kjelleren etter infarktet. Hjertemedisinene ga meg mange bivirkninger, og formen var ganske dårlig.
Ifølge Lisbeths lege var reaksjonen hennes helt normal. Det er nemlig ganske vanlig å få en liten depresjon etter et infarkt, trøstet legen.
Men det varte ikke mer enn et par uker før Lisbeth var sitt gamle optimistiske jeg.
Hun savnet imidlertid å snakke med andre som hadde opplevd de samme symptomene. Dermed opprettet hun en gruppe på Facebook for folk som har hatt hjerteinfarkt.
Selv om gruppen fikk flest mannlige medlemmer, kom Lisbeth i kontakt med andre kvinner som også hadde hatt diffuse symptomer i forkant.
– Det var fint å kunne snakke om og dele erfaringer på godt og vondt.
Ni måneder senere var formen tilbake til det normale.
– Grunnen til at det tok litt tid, var tilvenning og bivirkninger av nye medisiner.
Hun lengtet imidlertid etter å komme tilbake i jobben som lærervikar og kursing i hund og adferd.
– Jeg følte at jeg ble sykere av å sitte stille. Det passer ikke for meg å være uvirksom.
Les også: (+) Joachim kjenner fremdeles på frykt for å gå inn i en herregarderobe, eller på et offentlig toalett
Rammet av nytt infarkt
Lisbeth var på tur i skogen med hundene sine i 2016 da hun ble rammet av et nytt hjerteinfarkt.
Denne gangen var symptomene klassiske. Hun fikk smerter i brystet som strålte ut i armen, og ble tungpustet.
– Det kom som lyn fra klar himmel, men jeg visste med en gang at det var et nytt hjerteinfarkt på gang.
Hun hadde lagt igjen telefonen sin hjemme, men kom seg hjem med museskritt mens hun konsentrerte seg om å puste.
– Jeg var redd for å overdramatisere, derfor ringte jeg ikke direkte etter ambulanse. På legevakten var de usikre på om det faktisk var et hjerteinfarkt.
«Bare send ambulansen nå», fikk Lisbeth frem. Hun klarte knapt å snakke, hadde mer enn nok med å puste.
Ambulansefolkene konstaterte raskt et nytt infarkt ved hjelp av EKG, men på Gjøvik sykehus fant de ut at det heldigvis ikke var et stort infarkt.
«Hvor mange infarkt kan man egentlig få», spurte hun legen.
Lisbeth ler. Hun har fortsatt galgenhumoren i behold. Hun fikk klar beskjed om at flere infarkt svekker hjertet, så det gjelder å holde seg i form.
Ulike symptomer hos kvinner
Selv om brystsmerter er det vanligste symptomet ved hjerteinfarkt hos begge kjønn, rapporterer kvinner oftere om andre symptomer.
– Kvinner beskriver smerten i brystet som en tyngdefølelse eller følelse av ikke å få luft, eller som stikk i brystet, mens menn oftere bruker ordet smerte, forteller Eva Gerdts, professor ved Universitetet i Bergen og forsker på hjertesykdom hos kvinner.
Hennes felt er hjertesykdom som følge av blant annet høyt blodtrykk, fedme og autoimmune sykdommer – og hvordan disse faktorene belaster hjertet ulikt hos kvinner og menn.
Forskningen har blant annet bidratt til et internasjonalt fokus på hjertesykdom hos kvinner.
– Kvinner rapporterer oftere om tretthet, svette, hodepine, svimmelhet, fordøyelsesproblemer og søvnproblemer i forkant av et infarkt. Halsbrann i form av smerter i halsen kan være et symptom på hjerteinfarkt, særlig hvis smerten er lokalisert i halsgropen og startet akutt, forteller hun.
I tillegg er hjerteinfarkt hos kvinner sammenlignet med hos menn vanskeligere å diagnostisere, selv for hjertespesialister.
– Selv blodprøvene som brukes for å måle om hjertemarkøren troponin stiger i blodet, et typisk tegn ved hjerteinfarkt, er mindre følsom hos kvinner enn hos menn. Vi vet også at mange kvinner tåler smerter bedre enn menn, og at det ofte skal mer til før de rapporterer symptomer til sin ektefelle, kolleger eller fastlegen.
Hennes råd er at alle kvinner over 50 år eller som har passert overgangsalderen, bør få kartlagt sin risiko for hjerteinfarkt.
Kvinner med foreldre eller søsken som har hatt hjerteinfarkt i ung alder (før 55 år blant mannlige og før 65 år blant kvinnelige slektninger), bør få kartlagt sin risiko for hjerteinfarkt allerede i 40-årsalder.
Hjerteinfarkt er den største hovedårsaken til død hos både kvinner og menn, men kvinner har oftere varselsymptomer i ukene før selve hjerteinfarktet.
– Mange kvinner kvier seg for å ringe 113. Vi ser dette særlig hos eldre og aleneboende kvinner. Årsakene kan være at de ikke vil bry omgivelsene eller helsevesenet unødig, eller at de undervurderer alvoret i situasjonen og satser på at det hele skal gå over av seg selv.
Generelt er rådet at ved akutte brystsmerter eller tung pust med eller uten andre symptomer som vedvarer i20 minutter, så bør man ringe 113 for råd og hjelp.
Les også: Kaveh Rashidi: – Nå er jeg blitt litt mindre lege og litt mer menneske, kanskje
Fortsatt aktiv
– Mange jeg møtte via facebookgruppen fortalte at de var blitt engstelige for å trene og være aktive etter hjerteinfarktet, men det var ikke jeg.
Etter infarkt nummer to fikk hun innvilget 45 prosent uføretrygd, men nektet å bli sittende uvirksom hjemme – det varte ikke lenge før Lisbeth var i full jobb igjen.
– Folk sier hele tiden at jeg må roe ned, men for meg er det mer stressende å sitte stille. Jeg må gjøre noe, sier Lisbeth og setter båndet på hunden Wilma for å gå en tur.
Lisbeth mener hun er et levende bevis på at man kan komme seg både etter ett og to hjerteinfarkt. Selv om hun vet at det kan skje igjen, går hun ikke rundt og engster seg for at hun skal få hjerteinfarkt. Hun velger å se positivt på fremtiden.
Rådet hennes til andre kvinner er klart: – Får du smerter eller diffuse symptomer som ikke går over, ring lege!
