TRENTE SEG FriSK:
Kirsti var 57 år da fastlegen ga henne to alternativer
Kirsti (67) trente seg bort fra diagnosen på seks år.
– Du må tro på det du driver med, tåle smerte og aldri gi opp, sier Kirsti Løken.
Kirsti har dekket et koselig bord under morelltreet i hagen, hun er lett til fots når hun skal hente noe.
Slik var det ikke for 11 år siden. Da måtte Kirsti bruke krykker for i det hele tatt å klare å gå.
Det skjedde brått og brutalt en vanlig morgen i 2011. Kirsti svingte bena ut av sengen for å stå opp og gjøre seg klar for jobb.
– Den høyre foten min ga bare etter da jeg prøvde å stå på den, og det gjorde veldig vondt i den venstre foten også. Jeg kunne hverken stå eller gå, minnes Kirsti.
– Mannen min kjørte meg til fastlegen, som fattet mistanke om en spesiell diagnose og sendte meg videre til skanning ved en klinikk for osteoporose, det vil si benskjørhet.
Trening mot benskjørhet
Osteoporose betyr at benvevet har mistet så mye kalsium (kalk) at det ikke lenger er så sterkt som før.
Osteoporose anses av mange forskere som en risikotilstand og ikke en sykdom. Dette skyldes at begrepet omfatter alt fra tilstander med lav benmasse uten brudd til kronisk behandlingstrengende sykdom med flere brudd og store plager.
Skjelettets benmasse og styrke reduseres gradvis over tid slik at det kan oppstå brudd selv ved små belastninger, særlig i hofte, håndledd og rygg.
Kilde: Norsk Osteoporoseforbund
Undersøkelsen viste at Kirsti hadde tretthetsbrudd i begge føttene, pluss flere brister i korsryggen. Diagnosen var et faktum. Kirsti var da 57 år, og fastlegen ga henne to alternativer.
– Du kan enten gjøre motstand og begynne å trene, eller du kan velge å bli sittende hjemme uten å gjøre noe, for deretter å bli ufør.
Kirsti hadde aldri brukket noe tidligere, hun har alltid hatt god helse og hun kunne ikke tenke seg å bli parkert i så ung alder. Ergo hadde hun ikke noe valg.
Hun kontaktet et treningssenter og spurte om de kunne finne en personlig trener med kompetanse i osteoporose – en PT som kunne veilede henne hele den tunge veien hun visste hun måtte gå.
- Hvis man får et såkalt lavenergibrudd, det vil si brudd etter fall på samme nivå, for eksempel gulv eller fortau, har man per definisjon osteoporose.
- Hvis du ikke har hatt slike lavenergibrudd, men har mistanke om benskjørhet, kan du bli henvist til benmassemåling med såkalt dobbel røntgenabsorpsjonsmetri (DXA-skanning). Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling.
- Ligger du mer enn 25 prosent under gjennomsnittlig benmasse for en 20-åring, regnes du som benskjør. Undersøkelsen kan gjentas etter behandling for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker. Med riktig behandling kan man bli helt bra av benskjørhet.
Kilde: Erik Fink Eriksen, rådgiver ved Norsk Osteoporoseforbund.
– Senteret fant en trener som hadde lest seg grundig opp, og som var klar for å hjelpe meg videre. Jeg ankom treningssenteret på krykker og sto på føttene til tross for bruddene, minnes Kirsti.
– Det var grusomt vondt, men jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare. Treneren satte opp et program som i første omgang stimulerte musklene rundt de dårligste områdene – som føtter, kne og korsrygg.
Kirsti ville ikke sykmeldes, hun mente at så lenge hodet fungerte, kunne hun jobbe. De dagene ingen i familien kunne kjøre henne, fikk hun dekket taxiutgifter av Nav – som hun for øvrig har samarbeidet godt med hele tiden.
Ingen vet hvorfor hun fikk osteoporose, en heftig slankeperiode i ungdommen er en mulig årsak.
Les også: Sonja (36) hadde migrene hver eneste dag og ble sykmeldt. Så gjorde hun ett spise-grep
Mentalt sterkere
Kirsti fortsatte å trene målrettet og oppdaget at hun ved å jobbe for å bli fysisk sterkere, også ble sterkere mentalt. Dusjen av endorfiner og mestringen Kirsti opplevde på trening, gjorde henne til en tryggere og mer tydelig person.
– Jeg jobbet i administrasjonen i et stort konsern og var nødt til å ta noen ubehagelige telefonsamtaler. Den selvtillitsboosten treningen ga meg, gjorde at jeg taklet slike situasjoner mye bedre, sier Kirsti.
– Nå har både mannen min og jeg nylig blitt pensjonister, og jeg synes det er fantastisk å kunne trene om formiddagen og ha masse tid om kvelden.
Kirsti har fortsatt med PT hele tiden, i tillegg trener hun hjemme. Hun er opptatt av både styrke- og kondisjonstrening.
– Uten helsen har man ingenting. Jeg har gått til jevnlige kontroller og måling av bentetthet, og i 2017 ble jeg friskmeldt. Jeg har ikke lenger osteoporose.
– Det har kostet meg mye å komme hit jeg er i dag, men jeg har en helt annen utholdenhet nå enn jeg hadde før. Jeg håpet at friskmeldingen lå der et sted, selv om det var langt frem i tid. Men ingen kunne gi meg noe løfte, så jeg er utrolig glad og takknemlig, sier Kirsti med et strålende smil.
Kan forebygge osteporose
Bjørn Otto Strømme er styreleder hos Norsk Diagnostikk AS, som blant annet foretar målinger av bentetthet. Han mener det er mye man kan gjøre for å forebygge benskjørhet.
– Sørg for å spise et variert kosthold og tren moderat styrketrening i tillegg til kondisjonstrening. Hvis du er i risikogruppen, ta DXA-måling, som er en måling av bentettheten før det første bruddet, slik at en eventuell behandling kan settes i gang. Slike målinger gjøres over hele landet, sier han.
Strømme forteller at noen har høyere risiko for å få benskjørhet enn andre.
– Arv og gener har stor betydning, så spør mor og far om dette ligger i familien. Høy alder, tidlig overgangsalder, høy og tynn kroppsbydning og underernæring er også risikofaktorer.
I tillegg kan røyking, høyt alkoholinntak, mangel på vitaminer og mineraler og et stillesittende liv med lite fysisk aktivitet påvirke ririkoen. Det kan også langvarig bruk av medisiner som blant andre kortison, tyroksin, epilepsimedisiner, cellegift og heparin.
– Sykdommer i mage, tarm og lever, slankeopererte, folk med hormonsykdommer, benmargssykdommer, nyresykdommer, revmatiske sykdommer og nedsatt funksjon i kjønnsorganer, for eksempel fjerning av eggstokker er også utsatt.
Les også: (+) Advarer mot klassisk treningsfelle: – Det blir helt galt
Konkurrerer i styrkeløft
Da Kirsti ble friskmeldt, mente den personlige treneren at hun var veldig sterk sammenlignet med andre på samme alder.
Han oppmuntret Kirsti til å begynne å konkurrere, og etter at det første sjokket hadde lagt seg, var Kirsti i gang. Hun har flere VM-titler i styrkeløft, og finner stor glede i å delta i det gode miljøet sammen med andre godt voksne kvinner.
– Man trenger ikke å sette seg hårete mål, men alle kan få bedre livskvalitet ved å trene og ha en sunn livsstil.
Selv er hun svært glad i å lage mat fra bunnen og kan gjerne begynne med sausen til søndagsmiddagen på en tirsdag, for å få kokt kraften skikkelig inn.
– Jeg spiser helt normalt, men prøver å ta flest gode valg. Jeg er ikke opptatt av skjønnhetsidealer og lever godt med noen kilo for mye, så lenge jeg har en sunn, sterk og frisk kropp. Jeg er en glad og fornøyd pensjonist, som ser frem til mange gode, aktive år, sier Kirsti.
Allsidig kosthold er viktig
Et allsidig sammensatt kosthold, sammen med fysisk aktivitet, er viktig for god benhelse og for å forebygge utvikling av osteoporose.
– Kostholdet bør inneholde tilstrekkelige mengder av alle de ulike næringsstoffene, sier Camilla Syversen, kotholdsveielder ved Telemark Toppidrettgymnas.
Hun forteller at svingninger i vekt, eller underernæring over tid, vil kunne øke risikoen for osteoporose, eller osteoporotiske brudd.
– For friske anbefales det å følge Helsedirektoratets kostråd, mens personer i ernæringsmessigrisiko anbefales et kosthold som er energi- og næringstett, sier hun.
Kalsium og vitamin D er spesielt viktig for benhelsen.
– D-vitamin for at kalsium skal kunne tas opp fra tarmen og komme til nytte i skjelettet, og eldre anbefales et høyere inntak av vitamin D enn den yngre befolkningen og kan ved lavt energiinntak ha behov for ekstra tilskudd, sier hun.
– D-vitamin finnes i fete fisketyper og tran. Dessuten danner kroppen vitamin D når vi er i solen. Kalsium finnes først og fremst i meieriprodukter som melk og gulost, men også i grønne grønnsaker og sardiner.
Les også: Henriette svinger beina ut av sengen. Idet de når gulvet, kjenner hun at noe er fryktelig galt
Mange effektive medisiner
Prof. em. dr.med. Erik Fink Eriksen er rådgiver ved Norsk Osteoporoseforbund. Han anbefaler alle å trene, men sier at trening kun endrer benmassen med to til tre prosent.
– Gjennomsnittsalderen for kvinner med osteoporose er 65 år. 50 store studier har imidlertid vist at trening har liten effekt når det gjelder å bygge opp benmassen. Men alle vil ha glede av treningen for å styrke muskler, balanse og skjelett.
Trening har derfor begrenset effekt på skjelettet, fordi kvinner med benskjørhet vanligvis har tapt 30 prosent eller mer.
– Men det finnes mange effektive medisiner mot benskjørhet, sier professoren.
Han forklarer at mange bør ta kalsium- og D-vitamintilskudd mens de behandles. Dersom du har rimelig inntak av melk, ost eller yoghurt, er kalsiumtilskudd imidlertid ikke nødvendig.
– Til yngre kvinner gis ofte hormonbehandling for å unngå tap av benmasse. I løpet av overgangsalderen sees tap av 20–30 prosent benmasse hos kvinner som ikke får hormontilskudd.
Fink Eriksen forteller videre at medisiner mot benskjørhet kan gis både i tablettform, intravenøst og med injeksjoner.
– Den vanligste medisinen i tablettform er Alendronat, som kan brukes ved behandling av kvinner etter overgangsalderen. Alendronat reduserer risikoen for brudd i hoftene eller i ryggsøylen. Alendronat tilhører gruppen bisfosfonater, som hemmer nedbrytningen av gammelt benvev.
Medisinen Aclasta tilhører samme gruppe bisfosfonater. Den gis av helsepersonell, da den må gis intravenøst, det vil si rett inn i en blodåre. Vanligvis gis medisinen én gang i året eller hvert tredje år.
– Dersom ikke bisfosfonater har tilstrekkelig virkning, kan man prøve Prolia, som inneholder antistoffet denosumab. Prolia settes som injeksjon under huden hver sjette måned. Det kan settes av helsepersonell, omsorgsperson eller du kan sette den selv, med ferdigfylt sprøyte, sier han.
De alvorligste tilfellene med osteoporose kan behandles med medisiner som bygger nytt ben inn i skjelettet. Disse gis som injeksjoner over ett til to år.
