hjernehinnebetennelse
– Jeg så mange leger, sykepleiere, og foreldrene mine, som snakket. Det var munner som åpnet seg, men jeg hørte ingenting
Silje (56) ble smittet på ungdomsskolen, og legene trodde først det var en kraftig influensa. Ingenn visste hvilke konsekvenser sykdommen kom til å få.
På Ottestad utenfor Hamar, der Silje Brosvik og samboeren bor, titter vårsola fram, hestehovene står gule i gammelt løv, og fuglene synger det de kan.
Men Silje hører ikke fuglene, hun hører ikke naboene heller, eller bilene som kjører forbi.
Siljes oppmerksomme blikk, hennes lange trening i å lese på munnen, og noen støttende tegn til tale, gjør at praten går lett.
Kraftig influensa
Bergen 1982: Det har blitt februar, den siste vintermåneden, og Bergenserne gleder seg til våren som står for døren. Silje som nå er femten år, kan glede seg til at hun om ikke mange måneder er ferdig med sine tre år på ungdomsskolen.
Men i dag er det ingenting som kan få henne ut av døren, ikke de neste dagene heller. Hun gikk en tur med venninnen sin om kvelden, og ble akutt i dårlig form.
Det føles som om hun har fått en kraftig influensa.
– Jeg fikk høy feber, og fryktelig vondt i hodet, sier Silje.
Mamma ringer legen, som kommer hjem til dem, og legen tror det bare er en uvanlig kraftig influensa jenta har fått. Men foreldrene blir ikke beroliget, de fortsetter å være bekymret for Silje, som nå for det meste ligger i en døs og sover.
Mamma kontakter legen igjen, som kommer innom flere ganger for å følge med på utviklingen, og Silje blir mer og mer medtatt og dårlig.
Da hun har vært sengeliggende og syk i tre døgn utvikler det seg en kraftig betennelse på det ene øyet.
– De var redd jeg skulle miste synet, sier hun. Og med frykt for at betennelsen skal ødelegge synet ringer legen ambulansen.
Smittsom hjernehinnebetennelse
Ambulansen kommer, og Silje blir fraktet til Haukeland sykehus. Nå begynner tilstanden hennes virkelig å bli alvorlig, og legene på Haukeland stiller diagnosen smittsom hjernehinnebetennelse.
Etter tre dager med de farlige bakteriene i kroppen er situasjonen dramatisk, og på sykehuset gir legene henne store doser med antibiotika.
– De reddet synet, men ikke hørselen, sier Silje.
Hun forteller at hørselen var borte før hun ble innlagt, men at legen på sykehuset fortalte at hun sannsynligvis ville få hørselen tilbake.
På sykehuset ligger Silje i en sykehusseng og hører fortsatt ingenting av det som sies rundt henne.
Forårsakes av meningokokkbakterier og kan gi smittsom hjernehinnebetennelse (meningitt), blodforgiftning (sepsis), eller en kombinasjon av de to formene
Hvordan smitter det?
Via spytt og ved nærkontakt mellom mennesker som har bakteriene i halsen. Mange friske personer kan ha bakteriene i halsen uten å vite om det. De færreste av de som blir smittet vil utvikle sykdom.
Symptomer
Kan ligne på influensa.
Feber, hodepine, redusert allmenntilstand
Nakkestivhet
Lysskyhet
Kvalme og oppkast
Utslett som ikke forsvinner når man trykker på det med ett glass
Behandling
Sykehusinnleggelse og antibiotika
Det er viktig å oppdage sykdommen tidlig, da sykdommen kan utvikle seg raskt og være livstruende, eller gi varige følgetilstander som hørsel- og hjerneskader.
Vaksine
Det finnes to ulike vaksiner mot meningokokkbakterier. Vaksine anbefales til personer som har økt risiko for å bli smittet eller utvikle alvorlig sykdom.
Kilde: Folkehelseinstituttet
– Jeg ble helt døv, sier hun.
Silje hører ikke lenger stemmene til mamma og pappa. Samtaler og beskjeder fra leger og sykepleiere skrives på et papir. Det er mye som skal skrives nå, og mamma er til god hjelp.
– Min mor var på sykehuset hele tiden fordi all kommunikasjon måtte skje skriftlig, sier Silje.
– Jeg så mange leger, sykepleiere, og foreldrene mine, som snakket. Det var munner som åpnet seg, men jeg hørte ingenting.
Ingen reaksjon
– Etter at jeg kom hjem skrev alle, familien min, venner og lærerne på skolen. Det var ingen annen måte å kommunisere på, sier hun.
Etter hvert kommer det en dame hjem til dem, hun skal undervise Silje og familien hennes i tegn til tale, som blir den nye måten å snakke med Silje på.
Noen gode venninner stiller også opp og lærer seg tegn til tale sammen med dem.
– Alle ventet på at jeg skulle få en form for reaksjon, men det skjedde ikke. Sannsynligvis fordi jeg fikk så god hjelp med en gang, både av tegnspråklærer og en psykolog for døve. De tok meg med inn i tegnspråkmiljøet, sier Silje.
I det nye miljøet blir hun tatt godt imot, og nå får hun også se andre døve, og hvor bra de funger med sine hørselstap.
Det gjør henne optimistisk med tanke på framtiden. Hun synes hun var heldig som bodde i Bergen da det skjedde.
– I Bergen er det et stort tegnspråkmiljø, forteller Silje.
Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten
Intensiv opplæring
– Det gjorde det nok mye lettere for meg at jeg var bare femten år da det skjedde, det er lettere å tilpasse seg, og planlegge for framtiden når man er ung. Det var viktig at vi fort fikk kontakt med fagmiljøet rundt hørsel som sa at vi måtte lære tegn, sier Silje.
At familie, og venner var så positive til å lære tegn er hun veldig takknemlig for, hun får ikke understreket nok hvor viktig det har vært for henne.
– I dag bruker vi alle tegn til tale hjemme, og mine barn er vokst opp med den kommunikasjonsformen. Jeg har både døve og hørende venner, og alle bruker tegnspråk eller tegn til tale, sier Silje.
– Det er godt å kunne kommunisere med venner og familie med lave skuldre, sier Silje med takknemlighet.
Silje får intensiv opplæring i tegn til tale og kan begynne på videregående skole med egen tegnspråktolk. Med tolk tar hun etter hvert utdanning som førskolelærer. Hun får også jobb som lærer for elever som har tegnspråk i undervisningen.
Influensalignende symptomer
Sara Viksmoen Watle, overlege ved Folkehelseinstituttet, er ikke ukjent med at sykdommen smittsom hjernehinnebetennelse kan forveksles med influensa, som i Silje sitt tilfelle.
– I starten kan symptomene være ganske vage, som en slags influensalignende sykdom. Du føler deg ikke bra, har vondt i kroppen, har feber og hodepine, sier hun.
Noen ganger kan symptomene også ligne litt på omgangssyke, med oppkast og diaré. Hun vil vi skal være oppmerksomme på en viktig forskjell.
– Ved smittsom hjernehinnebetennelse utvikler symptomene seg ofte raskt, den syke blir fort mye dårligere, og kan bli sløv og miste bevisstheten, sier legen.
Hun forteller videre om de to klassiske tegnene ved smittsom hjernehinnebetennelse. Det ene er bittesmå røde prikker i huden som ikke går bort når du trykker noe gjennomsiktig imot det.
– Vi kaller den ofte for glasstesten.
– Ellers kan det være nakkestivhet, der personen ikke klarer å sette haken mot brystet, sier hun.
Ungdommer er mer utsatte enn andre for å bli smittet. Grunnen til dette er at de oftere har denne bakterien i halsen enn resten av befolkningen, og de blir lettere smittet.
– Bakterien smitter via spytt, og ungdommer deler oftere spytt ved at de kanskje kliner med flere personer, drikker av samme flaske og har tett kontakt med mange personer, sier legen.
– Lite søvn og mye festing kan svekke immunforsvaret midlertidig, og skriking, hoiing og røyking kan raspe opp slimhinnene i halsen som gjør at bakterien lettere kan feste seg, sier hun.
– Smittsom hjernehinnebetennelse kan utvikle seg veldig raskt. Hvis du eller en av vennene dine føler seg ordentlig syk, så er det viktig å oppsøke helsetjenesten med en gang, sier legen.
– Vaksinasjon er den mest effektive måten å forebygge smittsom hjernehinnebetennelse på. Vaksinene gir god beskyttelse mot sykdommen i flere år.
Les også: Yvonne falt pladask for Brian. Men så oppdaget hun hans store hemmelighet – og truet med å røpe den
Noen sosiale utfordringer
– Den største utfordringen er å jobbe på steder der få, eller ingen kan tegn til tale, sier Silje.
Det verste er å fungere sosialt når det er mange mennesker sammen, og som oftest er dette på jobb. Hun forteller at hun lett kan føle seg litt utenfor, og bruker mye energi bare på det å oppfatte hva andre sier.
– Opplever du at folk unngår deg?
– Nei det er ikke sånn, men det sitter heller ikke fullt av folk rundt meg, liksom. De er kanskje litt usikre og velger heller å sitte et annet sted.
Hun sier hun er avhengig av at de hørende vil inkludere henne ved å snakke tydelig, og litt saktere enn vanlig. Og helst skulle de lære litt tegn også, sier hun.
– Selv om jeg har med meg en tegnspråktolk så kan det være vanskelig sosialt, sier Silje.
Hun reflekterer over at det kanskje likevel er litt enklere å være døv nå, enn da hun selv kom i den situasjonen. Kommunikasjonen er lettere enn før via alle de sosiale mediene.
– De fleste kommuniserer naturlig via sms, e-post og så videre nå. Den gangen det skjedde med meg var det kun å ringe som gjaldt, sier hun.
