alvorlig kreftdiagnose
– Jeg gikk inn i ferien uten annen informasjon enn at jeg hadde kreft, trolig med spredning. Hvor alvorlig det var, kunne ingen foreløpig si
Tenk deg at du er alvorlig syk, men legene vet ikke hvor fort sykdommen vil utvikle seg, eller hvordan medisinene virker. Hva hadde du ønsket deg aller mest?
Alle hverdagene som går i hverandre, med vante gjøremål, og bare forsvinner.
– Vi henger med i tralten og tenker ikke over at vi er dødelige. Ikke før noe plutselig skjer. Tid er noe man tar for gitt så lenge man er frisk, sier Elisabeth Sandvik (41) fra Molde.
Utenfor stuevinduet har vinteren begynt å slippe taket.
Eneboligen, hvor Elisabeth og mannen Tien bor sammen med barna William (5) og Mia (9), ligger landlig og fritt, med strand, fjord og fjell like utenfor huset. Om sommeren beiter naboens kyr og geiter på de grønne engene.
– Her er det godt å bo, sier hun.
Og hele familien liker å være ute. Da spiller de fotball, går på oppdagelsestur i fjæra eller fisker. Det er fine opplevelser som senere kan bli til gode minner.
Svulsten i brystet
Det har gått halvannet år siden Elisabeth sto hjemme i stuen og pratet med mannen sin. November skulle snart gå over i desember med pepperkakebaking, Lucia-feiring og to barn yre av forventning. Elisabeth har alltid vært glad i førjulstiden.
– Mens jeg pratet, strøk jeg hånden over brystkassen. Plutselig kjente jeg et område der huden var så hard, minnes hun.
Elisabeth, som er utdannet sykepleier, reagerte umiddelbart og bestilte en legetime. Derfra ble hun sendt videre på mammografi og ultralyd på sykehuset.
Det viste seg at hun hadde en svulst på 9,2 cm i brystet. I tillegg var noen av lymfeknutene forstørret. Svulsten lå så langt inn mot brystbenet at Elisabeth måtte ha cellegiftbehandling før operasjon.
Men først var det jul.
– Jeg gikk inn i juleferien uten annen informasjon enn at jeg hadde kreft, trolig med spredning. Hvor alvorlig det var, kunne ingen foreløpig si. Det var forferdelig tøft, minnes Elisabeth, som bestemte seg for at julen skulle feires som normalt før de fortalte noe til barna.
– Kanskje var det den siste julen jeg hadde med familien, sier Elisabeth.
Det var så vondt. Hun måtte ta på seg et smil og late som ingenting.
En arvelig genfeil
Alle som får brystkreft og er 60 år eller yngre, skal få tilbud om gentesting i forbindelse med behandling. Hensikten er å avdekke en eventuell mutasjon i det såkalte «brakka-genet» (BRCA1 eller BRCA2).
Dette er en arvelig genfeil som gir økt risiko for kreft i bryst og eggstokker. Elisabeth takket ja, men var ikke bekymret.
– Vi har ikke noe brystkreft i familien, så jeg tok testen uten å tenke så mye mer over det, sier hun ærlig.
Men testen var positiv.
– Plutselig ble det så stort.
Hun tar en pause mens hun ser ut av vinduet. Nå handlet det ikke bare om henne, men også om mange av dem hun var glad i.
Datteren som etter hvert skulle bli en voksen kvinne. Og moren, søsteren og broren. Det viste seg at alle tre hadde den samme mutasjonen. Moren og søsteren har valgt å gå gjennom omfattende operasjoner for å operere vekk eggledere, eggstokker og bryst.
Barna til Elisabeths søsken valgte også å teste seg. Det samme gjorde morens søsken og deres barn.
– Det ble mye større enn jeg hadde klart å forestille meg. Samtidig er jeg så takknemlig for at genfeilen ble oppdaget og at min sykdom kan forhindre at andre får kreft. Jeg tar gjerne en for laget, sier Elisabeth.
Enda en ting
Det å bli rammet av alvorlig sykdom er tøft. Likevel klarer Elisabeth å holde fast i alt som er godt og fint. Hver dag kjenner hun på takknemlighet for alt hun har. Alt hun klarer å gjøre.
Kanskje henger det sammen med at hun allerede har vært gjennom flere år med krevende sykdom. Som 30-åring fikk hun diagnosen MS. I noen år var hun veldig syk, men etter hvert klarte hun å trene seg opp igjen.
– Da jeg fikk kreftdiagnosen, tenkte jeg: «Ok, enda en ting, ja. Da får vi ta det også. Det gikk overraskende bra, smiler hun.
Sommeren 2022 fjernet Elisabeth brystene og var gjennom tre uker med stråling. Deretter fjernet hun eggstokker og eggledere. Men kreften vil ikke slippe taket.
– Det viste seg at det var mange levende kreftceller igjen i brystvev og i lymfer. Det gjør at prognosene mine har falt. Men legene sier at målet fortsatt er at jeg skal bli kreftfri.
Les også: (+) Øystein Pettersen vet at samtalen med kona kan være hans siste. Da han legger på, ringer telefonen igjen
Ny medisin
Mens Elisabeth var midt i behandlingen, ble kusinen hennes alvorlig syk med en helt annen kreftdiagnose. Etter bare tre måneder døde hun.
– Jeg ble livredd. Plutselig forsto jeg hvor fort livet kan være over.
Sykdommen har lært henne å leve på en annen måte. Hun legger ikke planer frem i tid. Det er her og nå som er viktig – og nettopp det er en øvelse hun har blitt god i, etter mange år som MS-syk.
– Det rare er at kreftsykdommen har gitt meg mer livslyst enn jeg har hatt på mange år. For selv om jeg har plager etter kreftbehandlingen og noen bivirkninger av medisinene jeg har begynt på, er formen så god at jeg egentlig er tilbake der jeg var før jeg fikk kreft.
I høst fikk Elisabeth dessuten tilbud om å delta i et nytt, internasjonalt forskningsprosjekt. Studien skal se hvordan en ny type kreftmedisin, som går spesifikt på brakkagenet, kan virke. Så langt viser studien at overlevelse etter fem år er høyere enn for dem som ikke går på medisinen. Det gir håp.
Alt det fine i livet
– Når man blir syk, blir alt større. Man lærer seg å sette pris på de små øyeblikkene. Jeg er mer til stede i nuet og har blitt flinkere til å se dem som er rundt meg, sier Elisabeth.
Bucket-listen kastet hun da hun fikk MS.
– Nå handler det om å gripe de små øyeblikkene. Å få være sammen med dem jeg er glad i. Spille spill med familien, gå turer sammen, knusekose på barna og se dem dypt inn i øynene hver dag mens jeg sier at jeg elsker dem. Hun er så glad for at hun får muligheten til nettopp det.
– Heldigvis har jeg ikke så mange dårlige dager. Men hvis jeg er litt «nede», tenker jeg på hvor godt jeg har det. På alt det fine jeg har i livet mitt, og hvor takknemlig jeg er for at jeg fortsatt er her og får oppleve flere dager. For tid er håp.
Flere overlever
En kreftsykdom med spredning er som regel utfordrende å behandle. For mange kreftdiagnoser finnes det ikke noen effektiv standardbehandling når sykdommen har spredt seg.
– Det betyr at de fleste kreftpasienter som dør av sin kreftsykdom, dør fordi det ikke er mulig å behandle eller kontrollere spredningen, sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross.
Dette er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon og en felles dugnad i kampen mot kreft.
I mars samler bøssebærere inn penger til forskning og god oppfølging av dem som er berørt av kreft.
I 2023 gjennomføres aksjonen fra 11.–19. mars.
Målet er å samle inn 40 millioner kroner til forskning på kreft med spredning.
Siden første Krafttak mot kreft i 2006 er det samlet inn over 430 millioner kroner til kreftsaken.
Kreftforeningen er en av Norges største bidragsytere til kreftforskning og har gjennom tidene delt ut over 6,5 milliarder kroner.
Håpet er at fremtidens kreftpasienter skal tilbys mer effektive behandlingstilbud som har effekt også når kreftsykdommen har spredt seg.
De siste årene har det imidlertid vært en bedring for noen kreftdiagnoser, som blant annet melanom (føflekkreft), brystkreft, prostatakreft og nyrekreft.
– Gentesting av kreftsvulster og individuelt tilpasset behandling er eksempler på nye metoder som gir håp om at flere kan leve lange liv, selv om de har kreftsykdom som har spredd seg til flere deler av kroppen.
– Vårt mål er at kreftpasienter skal få den best mulige behandlingen som er tilgjengelig til enhver tid. For kreftpasienter med spredning kan tidsperspektivet være kritisk. Derfor må vi sørge for tilgang til nye behandlingsmetoder og medisiner så raskt som mulig, sier hun.
Det må mer forskning til, og gjennom kampanjer som Krafttak mot kreft, som arrangeres i mars hvert år, samles det inn midler som igjen kan føre til nye gjennombrudd i forskningen.
– Heldigvis overlever stadig flere kreft, også med spredning. Selv merkelappen «uhelbredelig» er ingen endelig beskjed. Den betyr bare at vi ikke har en behandling som kan ta knekken på akkurat din type kreft med spredning – akkurat nå. Men kanskje til sommeren? Eller om et år? Om ti år?
– For alle som har kreft med spredning – og for alle som er glad i dem – finnes det et håp, sier Stenstadvold Ross.
