dødelig diagnose
Gunn (52) trodde overgangsalderen var i gang, eller at hun hadde fått covid. Ordene fra legen var brutale
En skygge på lungene forandret hverdagen hennes. Nå er målet å leve til andre barnebarn blir født.
Gunn Lægreid Haldorsen (52) hadde følt seg trøtt og uopplagt i en periode.
– Jeg var uopplagt og slet med nattesvette, men tenkte egentlig ikke så mye over det, forteller Gunn.
Var det overgangsalderen som var i gang? Burde hun begynne å trene for å få mer overskudd?
Det var da en seig tørrhoste kom at hun til slutt oppsøkte lege. Hun utsatte det en stund, dette var under den verste koronapandemien, og det var ikke populært å dukke opp på legekontoret med hoste.
– Jeg tok flere covidtester, men ingen slo positivt ut. Hosten ga seg imidlertid ikke, og jeg fikk høre at hoste som varer i mer enn fire til seks uker, bør sjekkes av lege.
Skygge på lungene
Hos fastlegen ble det tatt blodprøve – en CA125-test, eller en såkalt kreftmarkør. Prøven var forhøyet. Legen mistenkte eggstokkreft, og sendte henne først til ultralydundersøkelse, deretter bar det til Haukeland sykehus for PET/CT, MR og bronkoskopi.
– Ventetiden var den verste. Det er tungt å vente på en mulig tung beskjed, forteller Gunn.
Fredag 13. november var svaret klart. Hun fikk beskjed om at hun hadde skygge på lungene, noe som er et sikkert tegn på lungekreft.
Samme dag skulle eldstedatteren Maria (28) på ultralyd. Hun var 18 uker på vei og ventet sitt første barn.
– Det var spesielt at dette skjedde samtidig, men det var fint at Maria var gravid oppi alt. Da hadde vi noe å glede oss til, noe som samlet familien. Men jeg må innrømme at tanken streifet meg – får jeg oppleve å bli bestemor?
Gunn hadde endometriose, og verdiene som øker ved denne sykdommen kan også være forhøyet ved lungekreft.
Det finnes to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft som utgjør cirka 15 prosent og ikke-småcellet lungekreft som utgjør 85 prosent.
• Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles i undergrupper hvor adenokarsinom og plateepitelkarsinom er de vanligste. Sykdommen klassifiseres i stadier fra stadium I (minst sykdom) til stadium IV (mest utbredt sykdom). Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.
• Småcellet lungekreft har små celler som deler seg rask og er den mest aggressive typen lungekreft. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Småcellet lungekreft deles inn i «begrenset » eller «utbredt» sykdom etter hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer. Kilde: Kreftforeningen
Symptomer
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene.
Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft.
Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder. Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen.
Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.
Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.
Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.
Kilde: Kreftforeningen
Verdiene var høye januar 2020, men hun fikk beskjed om at hun ikke måtte komme til kontroll fordi hun ble operert samme måned.
– En av legene var bitter for det, sykdommen kunne vært oppdaget før. Jeg søkte pasientskadeerstatning, men kom ikke noen vei med det.
Les også: Linda (39): – Jeg vet at jeg kan dø ved neste alvorlige anfall
Brutal kreftdiagnose
I de to ukene hun ventet på svaret, ble formen brått dårligere. Matlysten forsvant, hun ble unormalt fort sliten og følte seg rett og slett elendig. 1. desember kom svaret hun fryktet.
Det viste seg at hun hadde diagnosen ikke-småcellet lungekreft, stadium 4, med spredning til andre organer. Få dager senere kom beskjeden om at kreftformen er uhelbredelig og at den ikke kan opereres. Ordene fra legen var brutale: «Du må lære deg å leve med at du ikke skal bli gammel».
– Jeg forberedte meg på cellegift og strålebehandling, men så viste det seg at jeg hadde en mutasjon, at jeg var såkalt ALK-positiv.
Dette innebar at hun kunne få en målrettet behandling – en medisin hun tar daglig.
– Dette medikamentet koster opp mot en million kroner i året, så jeg er veldig glad for at jeg bor i Norge. Jeg betaler skatten min med glede, for å si det sånn, smiler Gunn.
At hun er ALK-positiv og har mutasjon, betyr også at lungekreften ikke er knyttet til usunn livsstil eller røyking.
– Kreften kan ramme hvem som helst, men den er heldigvis ikke arvelig, sier 52-åringen, som har tre voksne barn i tjueårene.
Datteren Maria er nå gravid for andre gang.
– Det var veldig spesielt at jeg var gravid samtidig som mamma fikk diagnosen. Vi lever greit med det i dag, når mamma er i så god form som hun er. Men jeg gruer meg til neste dårlige beskjed, sier Maria
SNAKK OM ÅR
Medisinen har hatt god effekt, det tok bare tre dager før hosten begynte å avta og energien kom tilbake. I dag er Gunn i fin form og nyter hverdagen som nybakt mormor.
Men hun vet samtidig at det bare er et spørsmål om tid før kroppen blir immun mot medisinen – da vil kreften komme tilbake. Kreftformen er aggressiv og prognosene er dårlige.
Det er snakk om noen år.
– Det er så brutalt! Jeg tenker på de som er unge, og som er småbarnsforeldre når de får denne sykdommen. Heldigvis er mine barn voksne og klarer seg selv, sier 52-åringen, og legger til;
– Jeg føler det går bra i hverdagen, selv om jeg har mine stunder som er mørke. Heldigvis er det flere lyse enn mørke stunder.
Gunn er utdannet sykepleier og har tidligere jobbet med lungekreftpasienter på Radiumhospitalet.
– Jeg har sett masse dritt. Da jeg jobbet der tenkte jeg faktisk at «denne kreftformen vil jeg ikke ha». Samtidig har det skjedd mye på feltet siden jeg jobbet der på nittitallet, sier hun.
Les også: (+) Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn
Lever på lånt tid
Gunn har engasjert seg i Lungekreftforeningen og jobber nå for at pasientene skal få enda bedre behandlingstilbud.
– Litt mer tid sammen med de vi er glad i, er så viktig for oss kreftpasienter. Tidligere tok jeg hverdagene litt for gitt, nå er det de mest verdifulle jeg har.
Gunn er så glad for at hun rakk å møte sitt første barnebarn, og nå er neste milepæl å møte det andre barnebarnet til høsten.
Familien føler de lever på lånt tid og nyter dagene sammen.
– Jeg tenkte jeg burde lage meg en bucketlist over ting jeg vil gjøre og oppleve før jeg dør. Men den ble ikke lang. Jeg har i mange år ønsket å kjøre sportsbil på Rudskogen – det fikk jeg i bursdagsgave i år. Det gleder jeg meg veldig til!
Hele familien skal også på konsert i Telenor Arena.
– Ellers har jeg endt opp med at det er de hverdagslige tingene som er viktig for meg. Å være sammen med familie og venner, nyte en kopp kaffe i solveggen, tusle litt i hagen og gå turer i naturen, sier hun.
Les også: Inger (82) blir sakte borte foran øynene deres. Datteren Katinka (54) roper varsku
Frykter at kreften vokser
Trebarnsmoren følges opp hver tredje måned og er spent for neste kontroll. Er kreften i ferd med å vokse og ta kontroll?
– Medisinen jeg tar nå, vil slutte å virke på et tidspunkt. Da må jeg over på et annet medikament, og det er 40 prosent sjanse for at den virker. Hvis den har effekt, er det kun snakk om gjennomsnittlig 5,5 måneders virketid. Noen lever i to til tre år, men det tilhører sjeldenhetene.
Cellegift kan forsøkes, men immunterapi virker ikke på mutasjonen Gunn har. Uansett er det nok kun snakk om noen måneder.
– Jeg har sagt meg villig til å være med på studier. Mitt håp er å leve så lenge jeg kan, slik at jeg får mest mulig tid sammen med de jeg er glad i. Det blir veldig tøft når beskjeden om at det ikke er mer å gjøre kommer.
