sykdommer
– Det ser ut som om du har en flått på baksiden av kneet, sier moren til Aase (38). Sannheten er mye verre
For sju år siden oppdaget Aase Herø at hun hadde et merke på baksiden av kneet. Det ble starten på en utrolig tøff periode for småbarnsmoren.
– Det ser ut som om du har en flått på baksiden av kneet, sier moren til Aase Herø.
Familien koser seg på familiehytta i Lillesand. Sola skinner, det er deilig og varmt og Aase går i shorts.
Hun skal bare stikke inn på kjøkkenet og hente noe, med moren gående like bak, da moren påpeker merket bak kneet.
Aase sjekker, og ser at det ikke er noen flått. Bare en uskyldig liten føflekk med en sort prikk inni.
– Jeg tenkte ikke noe mer på den før jeg utpå høsten dro til Spania og skulle smøre meg inn med solkrem, minnes hun i dag, sju år senere.
– Da kjente jeg at det var noe som ikke stemte med føflekken. Den hadde vokst og forandret farge. Da kom panikken!
Legen bekreftet frykten
Aase dro rett til legen med en gang hun kom hjem. Føflekken ble fjernet og sendt inn til undersøkelse.
Føflekkreft kalles malignt melanom.
For å skille en normal pigmentflekk fra melanom, brukes de såkalte ABCDE-kriteriene:
Asymmetri. Føflekker med kreft er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker som er symmetriske, slik at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre.
Border (grense). Føflekkreft har en uregelmessig og uskarp avgrensning.
Colour (farge). Føflekker med kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort.
Diameter. Føflekkreft måler vanligvis over seks millimeter i diameter.
Evolution (endring) Flekker som endrer seg, klør eller blør lett er spesielt mistenksomme. Er føflekken hevet over hudoverflaten og har asymmetriske forandringer styrkes mistanken om føflekkreft
Føflekker som har tilkommet eller forandret seg raskt og føflekker som blør, er mistenkelige, særlig hos personer over 40 år.
(Kreftforeningen.no, nhi.no)
Svaret kom på nyåret, flere uker senere. Det var kreft.
– Da raste verden sammen, sier Aase, som på det tidspunktet var gravid med sitt andre barn.
Føflekken og en del av huden rundt ble operert bort, og hud transplantert fra lysken og ned til kneet.
Panikken slapp taket, for prognosen var god. Aase og mannen Morten fikk sitt andre barn; datteren Sofie.
Livet begynte å komme tilbake til normalen igjen.
Les også: Therese var bare 20 år da hun fikk den tøffe beskjeden som har snudd opp ned på livet hennes
Spredning til lysken
Et års tid etter operasjonen satt Aase en dag og ammet datteren da hun plutselig kjente noe som virket som voksesmerter i det ene benet.
– Men da jeg sjekket det nærmere, skjønte jeg at dette ikke var voksesmerter, forteller hun.
– I lysken satt det noe som minnet om en klinkekule.
Klinkekulen viste seg å innebære det hun fryktet: Kreften hadde spredt seg.
– Da kom de vonde tankene tilbake for fullt. Jeg hadde to små døtre på tre år og et halvt år. Skulle jeg dø fra dem? Burde jeg kanskje tenke på å sette opp et testamente?
Medisinsk studie med immunterapi
Etter at «klinkekulen» var fjernet, fikk Aase et tilbud som hun i dag er veldig glad for at hun sa ja til.
– Jeg ble spurt om jeg ville være med i en medisinsk studie hvor man ville teste immunterapi, en behandling som går ut på å aktivere kroppens eget immunforsvar til å gå til angrep på kreftcellene.
løpet de siste årene har immunterapi blitt utviklet til å bli en viktig del av kreftbehandlingen for flere kreftformer.
Den vanligste formen for immunterapi i dag er såkalte immun-sjekkpunkthemmere, legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret, slik at dette settes i stand til å angripe kreftcellene direkte.
Behandling med sjekkpunkthemmere er i dag godkjent i Norge for flere kreftformer; leukemi, lymfekreft, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyrekreft.
(Kreftforeningen.no)
I ett år fikk Aase jevnlig immunterapi i form av medisiner. Nå har det gått enda fem år hvor hun har holdt seg frisk.
– En gang i året blir jeg skannet fra topp til tå, en oppfølging i forbindelse med studien. Det føles jo ekstra betryggende, sier hun med et smil.
Les også: Elin endret seg i 12-årsalderen. Det skulle prege henne og familien for alltid
Ble solbrent hele tiden
Solforbrenninger, særlig i ung alder, kan gi økt risiko for utvikling av føflekkreft. Ekstra høy er risikoen for de som har lys hud som lett blir solbrent.
– Det er jeg et typisk eksempel på, sier Aase Herø.
– Først rød, så brun, den var regelen for meg om når sommeren kom på Sørlandet. Jeg har riktignok aldri ligget pal og stekt meg som mange andre gjør, men jeg har vært ute og holdt på med aktiviteter.
– På 80-tallet da jeg vokste opp, var det ikke så stort fokus på solskader. I hytteboka vår står det for hver sommer: «Nydelig vær. Aase ble solbrent.»
Senere ble det en del sydenturer hvor hun fikk noen skikkelige forbrenninger.
– Jeg har ikke tatt hensyn til den huden jeg har, og det har straffet seg, sier Aase som i dag ikke går ut av døra før hun har fått på seg solkrem.
Det gjelder resten av familien også: Mannen Morten (38) og døtrene Sofie (8) og Mathilde (5).
Enten de er hjemme på Jar utenfor Oslo eller andre steder, gjelder regelen om å smøre seg før man går ut.
Aase har solkrem i sminke og hudkremer. Hun bruker solkrem som bodylotion hele året.
– Jeg soler meg aldri og passer på hele tiden, men jeg er ikke så intenst opptatt av dette som tidligere. I begynnelsen, etter behandlingene, gikk jeg nærmest rundt som en birøkter utendørs.
De vonde tankene og redselen for å dø fra barna, er ikke noe som plager henne lenger.
– Men jeg husker jo hvordan det var, og følelsene kan dukke opp igjen iblant, gjerne i forbindelse med merkedager – første skoledag og annet. Nå føler jeg meg ekstra takknemlig og glad for å få oppleve det!
Les også: (+) Foreldretabben «alle» gjør: – Det gir ikke mening for barnet
Ta vare på huden i sola
Aase Herø forteller sin historie for å understreke viktigheten av å bruke solvett.
– Selvfølgelig skal vi kunne kose oss når sola skinner! Jeg synes det er herlig selv, da koser jeg meg i skyggen med caps og lang sommerkjole.
Men det er noen gode råd som kan være lurt å følge, uten at det blir mindre kos om sommeren.
– Smør deg med solkrem med høy faktor. Husk også nakken, ørene og andre steder som er lett å glemme. Husk på de ubevisste soltimene, for sola tar ikke mindre om du er i aktivitet enn om du ligger og soler deg.
Hun anbefaler også at man kler seg etter sola, ikke hvor varmt det er, og at man begrenser tiden i sola.
– Ta pauser. Spesielt midt på dagen er sola sterk, da kan det for eksempel passe å ta lunsjpause i skyggen.
I tillegg understreker hun viktigheten av å sjekke seg selv for farlige føflekker.
– Sjekk deg jevnlig fra topp til tå med fokus på føflekkene dine. Få hjelp til å få sjekket baksiden av kroppen, der oppdager du det ikke så lett selv. Sjekk deg også gjerne hos lege, ikke vent hvis du får en mistanke om noe som kan være galt. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite, sier hun.
