fib­ro­my­al­gi

May-Britt har levd med store smerter: – Vi blir vel­dig ofte dømt av and­re, folk kan si «men du ser jo ikke syk ut»

May-Britt klarte ikke an­net enn å stå opp, du­sje og gå og leg­ge seg igjen. Hun har dia­gno­sen fib­ro­my­al­gi med ME.

<b>AR­VE­LIG SYK­DOM:</b> Fib­ro­my­al­gi kan være ar­ve­lig. Det be­kym­rer May-Britt, for­di hun både har barn og bar­ne­barn. Mo­ren hen­nes har fib­ro­my­al­gi, det sam­me had­de mor­mo­ren. 
AR­VE­LIG SYK­DOM: Fib­ro­my­al­gi kan være ar­ve­lig. Det be­kym­rer May-Britt, for­di hun både har barn og bar­ne­barn. Mo­ren hen­nes har fib­ro­my­al­gi, det sam­me had­de mor­mo­ren.  Foto: Char­lot­te Wiig
Først publisert Sist oppdatert

Al­le­re­de i syv­års­al­de­ren opp­lev­de May-Britt Stenseth (62) at noe var galt.

Hun had­de ufor­klar­li­ge smer­ter i musk­ler og ledd. Men det var først i 1996 at det slo ut for fullt.

Et­ter en in­tens pe­ri­ode med skils­mis­se, flyt­ting og ny jobb, for­ver­ret pla­ge­ne seg kraf­tig.

Hun fikk dia­gno­sen fib­ro­my­al­gi med ME.

– Jeg var i en ny job­b bare ett års tid, før jeg ble så dår­lig at jeg ble syk­meldt. Jeg var så syk at jeg ble lig­gen­de i sen­gen i mer el­ler mind­re ett år. Jeg viss­te ikke når jeg skul­le kom­me meg på bei­na igjen.

Muskel- og leddsmerter

Hun har kon­stant vondt i musk­ler og ledd. Det kjen­nes som om det er be­ten­nel­se på de ste­de­ne som ver­ker mest.

– Noen gan­ger må jeg ta en titt der det ver­ker for å se et­ter ho­ven­het el­ler blå­mer­ker. I til­­legg pla­ges jeg med søv­nen, for­tel­ler hun.

May-Britt måt­te ta små skritt hver dag, ener­gi­en var bare ikke der.

– Jeg klar­te ikke an­net enn å stå opp, du­sje og gå og leg­ge meg igjen. Bare unn­taks­vis grei­de jeg å lage mid­dag. Et­ter ett år be­gyn­te jeg sak­te å strekke meg et­ter nye mål.

Da May-Britt ble skik­ke­lig syk, had­de dat­te­ren blitt 19 år og var lær­ling et an­net sted i lan­det.

I åre­ne før had­de det vært van­ske­lig å føl­ge henne opp på en god måte, men det gikk på et vis. 62-år­in­gen er glad hun ikke had­de hjem­me­bo­en­de barn da syk­dom­men var på det ver­ste.

Les også: Karianne sov bare fire timer hver natt. Løsningen kom fra uventet hold.

<b>ELS­KER Å MALE:</b> May-Britts sto­re hob­by er å male. Fort ti­den ma­ler hun på tre – og pro­sjek­tet er å male hunde­skå­ler med Lady og Land­stry­ke­ren-mo­tiv. På gode da­ger or­ker hun å hol­de på med ma­ling. 
ELS­KER Å MALE: May-Britts sto­re hob­by er å male. Fort ti­den ma­ler hun på tre – og pro­sjek­tet er å male hunde­skå­ler med Lady og Land­stry­ke­ren-mo­tiv. På gode da­ger or­ker hun å hol­de på med ma­ling.  Foto: Char­lot­te Wiig

Påvirker hele dagen

May-Britt har blitt fulgt opp både av fast­le­ge og rev­ma­to­log. Hun har prøvd uli­ke me­di­si­ner mot pla­ge­ne, både smer­te­­stillen­de og so­ve­me­di­sin.

For 20 år si­den ble hun hen­vist til et be­hand­lings­sted for å kun­ne kom­me til­ba­ke til ar­beids­li­vet. Hun var der i tre uker, men var for syk til å fort­set­te opp­leg­get.

– Da jeg kom hjem prøv­de jeg å gjø­re én ting hver dag og øke litt et­ter noen da­ger. Men jeg var vel­dig sli­ten hele ti­den, for­tel­ler hun.

Et­ter noen må­ne­der klar­te hun å være oppe hele da­gen, og be­nyt­tet an­led­nin­gen til å mel­de seg på da­ta­kurs.

– Men det ble for mye. Så jeg gikk til­ba­ke til å gjø­re kun én ting om gan­gen.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Les også: Dårlig søvn og muskelsmerter kan være fibromyalgi

➽ Fib­ro­my­al­gi er en kro­nisk smer­te­til­stand som på­vir­ker bin­de­vev, musk­ler, ledd­bånd og se­ner.

➽ Man­ge som har fib­ro­my­al­gi ut­vik­let smer­te­til­stan­den et­ter lang­va­ri­ge ytre fy­sis­ke og psy­kis­ke på­kjen­nin­ger, som for eks­em­pel et­ter et ­alvor­lig syk­doms­for­løp, en opp­ri­ven­de skils­mis­se eller et­ter en ulyk­ke.

➽ Fle­re kvin­ner enn menn ram­mes av fib­ro­my­al­gi. Det ser ut til å være opp­hop­ning i en­kel­te fa­mi­li­er, så en ge­ne­tisk og ar­ve­lig sår­bar­het er mu­lig.

➽ Ho­ved­symp­to­met på fib­ro­my­al­gi er kro­nis­ke smer­ter. Det kan være mus­kel­smer­ter, ledd­smer­ter el­ler beg­ge de­ler. Smer­te­ne kan opp­stå på for­skjel­li­ge ste­der over hele krop­pen, og va­ri­e­rer i in­ten­si­tet ofte fra dag til dag.

➽ Fib­ro­my­al­gi kan ikke ku­re­res, men det fin­nes be­hand­lin­g som kan re­du­se­re smer­te­ne og gi økt mest­rings­ev­ne.

➽ Ved lang­va­ri­ge smer­ter er det van­lig å unn­gå fy­sisk ak­ti­vi­tet for­di det gjør vondt. Lett tre­ning som å gå el­ler svøm­me, kan gi mind­re smer­ter på sikt. Hvis du tre­ner for hardt, kan du imid­ler­tid for­ver­re pla­ge­ne.

➽ Noen opp­le­ver at smer­te­ne blir bedre med ti­den, men til­stan­den er ofte lang­va­rig. Det er van­lig å ha både gode og dår­li­ge da­ger, med symp­to­mer som kom­mer og går i pe­ri­oder.

Kilde: helsenorge.no

Se mer

Ble til slutt ufør av plagene

I 2005 ble May-Britt 50 pro­sent ufør og tre år et­ter ble hun er­klært 100 pro­sent ufør.

– Min «gul­rot» er å finne en ting som jeg kan gle­de meg til om mor­ge­nen. Hob­by­en min er å male og på gode da­ger får jeg gjort det­te, for­tel­ler 62-år­in­gen.

Hun må hele ti­den ta hen­syn til krop­pen og ener­gi­nivå­et.

– Det er vik­tig å plan­leg­ge uken, om det er mu­lig. Når jeg ut­set­ter krop­pen for mye press, el­ler gjør for mye, blir jeg lig­gen­de i fle­re da­ger et­ter­på. Det kan være verdt det, men jeg må ta høy­de for det i hver­da­gen.

En av tin­ge­ne hun brenner for, som er så vik­tig at hun tros­ser smer­te­ne, er å en­ga­­sje­re seg i Norges Fib­ro­my­al­gi Forbund. Her er hun like­­person og sit­ter som nest­le­der i Telemark fyl­kes­lag.

– Det gir meg mye. Å kom­me i kon­takt med med­lem­mer og and­re som vil ha råd om fib­ro­my­al­gi, be­tyr mye for meg. Det­te kan jeg gjø­re om jeg plan­leg­ger godt på for­hånd og bru­ker da­ge­ne smart, sier hun.

Les også: (+) Diagnosene som kan være årsaken til at du aldri lykkes med slankingen

Ser ikke syk ut

Fib­ro­my­al­gi er en dia­gno­se som ikke alle tar på al­vor. Det­te har May-Britt en­ga­sjert seg for å prø­ve å end­re.

– Det­te er en ty­pisk «kvin­ne­syk­dom», som en
del ikke vil ved­kjen­ne seg. I tid­li­ge­re ti­der var syk­dom­men knyt­tet til psy­kia­tri­en. Man­ge kjem­per en kamp for å bli trodd – og for å få en dia­gno­se, forteller hun.

62-år­in­gens er­fa­ring er at det til ti­der er kre­ven­de å leve med en syk­dom som ikke sy­nes uten­på.

– Vi blir vel­dig ofte dømt av and­re, som for eks­em­pel kan folk si «men du ser jo ikke syk ut». Hvis du ser meg ute, har jeg en god dag. Om jeg ikke har det, går jeg rett hjem og leg­ger meg.

Vanskelig å hjelpe pasientene

– Det kan være van­ske­lig for fast­le­ge­ne å hjelpe pasien­ter med fib­ro­my­al­gi, for hver pa­si­ent må få et skred­der­sydd be­hand­lings­til­bud.

Det sier pri­vat­prak­ti­se­ren­de spe­sia­list i rev­ma­to­lo­gi Ka­rin Øien For­seth ved Soria Moria-klinikken i Oslo.

<b>HJELP Å FÅ:</b> Ka­rin Øien Forseth er privat­prak­ti­se­ren­de spe­sia­list i rev­ma­to­lo­gi ved So­ria Moria Klinik­ken i Oslo.
HJELP Å FÅ: Ka­rin Øien Forseth er privat­prak­ti­se­ren­de spe­sia­list i rev­ma­to­lo­gi ved So­ria Moria Klinik­ken i Oslo. Foto: Pri­vat

– Fib­ro­my­al­gi er svært van­lig. I ge­ne­rell be­folk­ning an­slås det at om­trent tre pro­sent av be­folk­nin­gen har dia­gno­sen. Ca. 90 pro­sent av alle med fib­ro­my­al­gi er kvin­ner og fore­koms­ten er sti­gen­de med al­der, men noe syn­ken­de blant de al­ler eld­ste, sier For­seth.

Hun for­tel­ler at kri­te­ri­e­ne for å stil­le dia­gno­sen ny­lig ble end­ret, noe som medførte at flere menn, som tidligere gikk under radaren, nå har blitt diagnostisert.

For­seth be­kref­ter at det kan være van­ske­lig å set­te dia­gno­sen fib­ro­my­al­gi. Det er in­gen bil­de­dia­gnos­tikk som kan be­kref­te syk­dom­men, så dia­gno­sen er kun ba­sert på en grun­dig gjen­nom­gang av sy­ke­his­to­ri­en.

– Le­gen fø­ler seg ofte hjel­pe­løs i mø­tet med dis­se pa­si­en­te­ne. Pro­ble­me­ne er over­vel­den­de, og det er ikke alle som har kunn­skap om år­sa­ke­ne til syk­domen og even­tu­ell til­tak som kan gjø­res. I en tra­vel hver­dag kan det være van­ske­lig for fast­le­ge­ne å for­hol­de seg til fib­ro­my­al­gi, sier hun.

Varierer i intensitet

Hos de fles­te ut­vik­ler syk­dom­men seg grad­vis. Star­ten kan være ved­va­ren­de lo­ka­le smer­ter i krop­pen, som for eks­em­pel lang­va­rig isj­ias el­ler bek­ken­løs­ning.

– Et­ter hvert blir smer­ten ge­ne­ra­li­sert, den flyt­ter på seg og va­ri­e­rer i in­ten­si­tet. Noen da­ger kan være smer­te­frie, mens smer­ten and­re da­gerbe­skri­ves som bren­nen­de og tann­pi­ne­lig­nen­de, opp­ly­ser Forseth.

Stress, dår­lig søvn, vær­­forand­rin­ger og over­dre­ven ak­ti­vi­tet kan for­ver­rer både smer­ter og fø­lel­sen avener­gi­løs­het.

Trett­het, dår­lig kort­tids­hu­kom­mel­se ogma­ge­pro­ble­mer er and­re symp­to­mer på fib­ro­my­al­gi.

Les også: Elin endret seg i 12-årsalderen. Det skulle prege henne og familien for alltid

Mange med ME får fibromyalgi

Dia­gno­sen er tett knyt­tet til ME og til­stan­de­ne er i stor grad over­lap­pen­de.

– En del med fib­ro­my­al­gi har opp­levd pa­nikk­angst og stre­ver med de­pre­sjon. Man­ge pa­si­en­ter rap­por­ter også om at det «prik­ker» i hen­der og føt­ter, og noen har lav to­le­ran­se for lys og lyd. Man­ge be­skri­ver det som en fø­lel­se av in­flu­en­sa­syk­dom som ald­ri helt bry­ter ut, forklarer Forseth.

Når det kom­mer til be­hand­ling av syk­dom­men, bør det skred­der­sys den en­kel­te.

– Van­li­ge smer­te­stil­len­de me­di­ka­men­ter vir­ker ikke på fib­ro­my­al­gi. Kom­bi­na­sjons­pre­pa­ra­tet Tra­ma­dol og Nobligan kan ta smer­te­top­pe­ne hos noen, men må bru­kes med for­sik­tig­het. Le­ge­mid­let Na­lok­son kan også hjelpe noen. Pla­ge­ne blir som re­gel ikke helt bor­te, men blir ofte bedre ved op­ti­malt til­pas­set be­hand­ling, for­tel­ler rev­ma­to­lo­gen.

Trening er viktig

Hel­dig­vis er det noen fore­byg­gen­de til­tak som kan hjelpe for de ver­ste smer­te­top­pe­ne, og som med så man­ge and­re dia­gno­ser, spil­ler stress inn.

– Stress er en ri­si­ko­fak­tor, det sam­me er uhen­sikts­mes­­sige ar­beids­stil­lin­ger og dår­lig søvn­kva­li­tet. Det er vik­tig med god søvn­hy­gie­ne, og du kan også få hjelp med en­kel­te me­di­ka­men­ter som for eks­em­pel Sa­ro­tex og me­la­to­nin.

Å pas­se på deg selv er vik­tig for å bedre livs­kva­li­te­ten.

– Har du mu­lig­he­ten til å re­du­se­re ytre stress som van­ske­li­ge ar­beids­for­hold og for mye om­sorgs­ar­beid, kan det ha po­si­tiv ef­fekt. Ofte kan sam­ta­le­grup­per om mest­ring hjelpe til å finne ut av hvor­dan det­te best kan gjø­res, tip­ser For­seth.

Fy­sisk ak­ti­vi­tet og tre­ning er helt sen­tralt.

– Tre­ning i varmt­vanns­bas­seng er guns­tig. Van­net bør være minst 32 gra­der. Pus­te­øv­el­ser, av­spen­nings­­øvel­ser og yoga bi­drar også til re­duk­sjon av stress, avslutter eksperten.