oppblåst mage
De fire beste rådene for å bli kvitt oppblåst mage
Tilførsel av friske tarmbakterier er blant tiltakene som kan gi deg en bedre hverdag hvis du lider av irritabel tarmsykdom.
Føler du ofte at du blir stappmett etter bare noen biter mat? Blir du oppblåst, har mye luft i magen, kanskje magesmerter?
Veksler fordøyelsen
mellom løs mage og forstoppelse? Da er det godt mulig at du har IBS (Irritable Bowel Syndrome), irritabel tarmsyndrom.
Symptomene på denne
sykdommen som mange lider av, går sjelden over av seg selv, men du kan bli bedre med tiden.
Det anslås at rundt 15 av 100 personer lider av IBS, de fleste av dem kvinner.
Plagene med irritabel tarm kan gå utover livskvaliteten i
større eller mindre grad. Men en trøst kan være at det er en ufarlig lidelse som ikke ødelegger tarmen eller utvikler seg til alvorlig sykdom.
Stress kan forverre symptomene
Tarmene inneholder en mengde gode, sunne bakterier som er viktige for fordøyelsen og helsen. Dette kalles tarmfloraen. Sykdom, medisinbruk eller langvarig stress kan forskyve balansen i tarmfloraen ved at det blir færre gode og flere skadelige bakterier.
– Men det blir feil å kalle irritabel tarmsyndrom for stressmage. Selv om mange opplever at stress forverrer plagene, kan dette oppleves som en bagatellisering eller som «bare psykisk», sier Elin Fjerstad.
Hun er psykologspesialist ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken på Diakonhjemmet sykehus i Oslo.
– IBS er en forstyrrelse i funksjonen til mage-tarm. Den har store konsekvenser for den enkelte i form av store plager og redusert livskvalitet. En god del har plager selv uten stress, understreker Fjerstad.
Les også: Irritabel tarm? Lav FODMAP-dietten kan være det rette valget
Samspill mellom magen og hjernen
Det du tenker og føler, kan påvirke magen. Vi snakker for eksempel om sommerfugler
i magen når vi er spente på noe.
Angst og nervøsitet kan gi oss diaré. Men visste du at det høyst sannsynlig går motsatt vei også?
Det vil si at magen påvirker hjernen. Det har vært gjort mange studier på både dyr og mennesker som viser dette.
Vagusnerven er en av de største nervene i kroppen. Den går blant annet mellom hjernen og tarmsystemet. Den leder signaler i begge retninger som påvirker både tarmens og hjernens funksjon.
Tarmene inneholder mange celler som produserer forskjellige hormoner.
Disse er blant annet med på å styre humør og tankevirksomhet. Hormonelle signaler fra tarmen kan dermed, via blant annet vagusnerven, påvirke hvordan vi føler oss.
Årsaken til IBS er ukjent. Man antar atdet foreligger en økt følsomhet i tarmen for ytre påkjenninger. Dette gir seg utslag i økt muskelaktivitet i tarmveggen, ofte uhensiktsmessig tarmaktivitet som fører til luftansamlinger, løs mage eller treg mage.
Buljongtest kan gi diagnosen
Det finnes ingen egen prøve som kan vise om du har irritabel tarmsyndrom.
Diagnosen blir hovedsakelig stilt ved å utelukke andre sykdommer som cøliaki, ulcerøs kolitt, allergi eller annet.
Deretter baseres det på det som pasienten selv kan fortelle om sine symptomer.
Men overlege Trygve Hausken, som er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Haukeland universitetssjukehus, har funnet en test som er like enkel som den har vist seg å være effektiv: Vanlig kjøttbuljong.
Hos Hausken får pasientene servert en halv liter buljong. Den skal drikkes i løpet av tre minutter.
– 90 prosent av de som lider av IBS, får ubehag av buljongen, sier Hausken.
Ubehaget kommer av at den øverste delen av magesekken hos disse pasientene utvider seg i mindre grad enn vanlig. Dermed renner buljongen – i likhet med annen næring – direkte ned i den nederste delen av magesekken, noe som gir ubehag.
Dette vises på ultralyd og måling av magesekken før og etter buljongdrikkingen. Så langt har 1000 pasienter fra hele landet tatt buljongtesten. Den inkluderer også utfylling av spørreskjema rundt stress og bekymringer.
Les også: Du bør spise karbohydrater for å maksimalt utav treningen din
Fire ting har vist seg å lindre symptomene på IBS:
1. Kognitiv adferdsterapi
– Kognitiv adferdsterapi er en terapiform og en selvhjelpsmetode der målet er å mestre vansker i livet, både fysiske og psykiske. I behandling av irritabel tarmsyndrom rettes tiltakene spesifikt mot tanker, følelser og handlemåter som vedlikeholder og forsterker plagene, sier psykologspesialist Elin Fjerstad.
– Behandlingen er basert på internasjonal forskning om hva som opprettholder mage-tarm-plager, og det er god dokumentasjon for at den reduserer symptomer og styrker livskvalitet og funksjon.
Diakonhjemmet sykehus i Oslo tilbyr kognitiv adferdsterapi som digital behandling i gruppe for pasienter med IBS.
Rundt om i landet kan behandlingen fås hos psykologer, leger og annet helsepersonell med utdanning i denne terapiformen.
Les også: (+) Hva tenker de ansatte i barnehagen når barnet mitt er der fra tidlig morgen til sen ettermiddag?
2. Hypnoterapi
Hypnoterapi innebærer å bruke hypnose for å prøve å lindre eller kurere fysiske
og psykiske problemer.
Hypnose bringer deg inn i en transetilstand hvor du er dypt avslappet.
I denne tilstanden vil bevisstheten kunne endres slik at du lettere kan påvirke det som er dine problemområder, for eksempel ved å visualisere at fordøyelsessystemet ditt blir bedre.
Behandlingen går ut på at pasientene får hypnose hos en terapeut, og i tillegg får de lydopptak med hypnoterapi som de skal høre på hjemme.
3. Tilførsel av bakterier fra avføring
En ganske ny metode som har vist gode resultater for IBS, heter fecal transplantasjon.
Den innebærer at du får tilført friske tarmbakterier i tarmen. Håpet er at disse skal erstatte de skadelige bakteriene som gir deg plager.
Avføringen fra en frisk person som har sunne, friske tarmbakterier, tilføres via en slange som blir ført helt ned til den øverste delen av tynntarmen.
Foreløpig er dette på forsøksstadiet, men resultatene så langt er gode.
Mange av forsøkspersonene følte seg helt friske etter behandlingen. Plagene var borte, og de kunne spise mye eller alt av det de tidligere hadde måttet unngå.
4. Legemidler og selvhjelp
Ingen legemidler kan kurere irritabel tarmsyndrom, men de kan lindre de mest plagsomme symptomene.
Det kan hjelpe mot forstoppelse eller diare, lindre magesmerter, kvalme og oppblåsthet.
Dette kan du gjøre selv:
Skriv dagbok: Stress og en del matvarer kan forverre symptomene. Ved å føre en dagbok gjennom noen uker, hvor du noterer ned symptomer, stressbelastning og det du spiser, kan du oppdage hva som gir deg problemer.
Kaffe, meieriprodukter og mat med fruktose (fruktsukker) er blant de vanligste matvarene man reagerer på.
Probiotika: Noen opplever bedring med probiotika. Dette er sunne bakterier som bidrar til god helse i tarmen. Du kan kjøpe probiotika i form av kapsler eller tabletter på apoteket og helsekosten
Peppermynte: Peppermynteolje kan virke mot tarmkramper og smerter. Det fås reseptfritt som dråper eller pastiller.
Diett: Mange har fått god hjelp av FODMAP-dietten. Den går ut på å kutte ut matvarer med tungt fordøyelige karbohydrater som kan gi tarmproblemer.
Disse finnes først og fremst i frukt og grønt, kornprodukter og belgvekster. Etter en tid prøver man så trinnvis å innta disse igjen, for å finne ut hvilke som gir problemer.
Kilder: Helsebiblioteket, Norsk Helseinformatikk, UiB, VOF, Tidsskrift for Den norske legeforening
