FODMAP:
Irritabel tarm? Da kan dette være dietten for deg
– Mange med irritabel tarm opplever symptomlindring av lav FODMAP-dietten, sier ekspert.
De fleste av oss har kjent på dårlige magedager, eller til og med lengre perioder, hvor tarmen og fordøyelsen byr på problemer og besvær.
For mange er plagene forbigående, men for noen bunner de i diagnosen Irritabel tarmsyndrom (IBS).
Personer med irritabel tarm kan ha magebesvær, selv om alle undersøkelser viser at kroppen er frisk. Det anslås at lidelsen rammer 15 av 100.
Det skriver Helsenorge på sine sider.
Les også: Mageplager: Disse faresignalene må du være obs på
Reduserer symptomer med diett
– IBS kjennetegnes av vedvarende mageplager i form av smerter og ubehag, oppblåsthet og endret avføringsmønster med diaré, forstoppelse eller en blanding.
Det forteller klinisk ernæringsfysiolog ved gastro-poliklinikken ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Hanna Fjeldheim Dale.
Heldigvis finnes det grep man kan ta for å lindre plagene, skal vi tro ernæringsfysiologen. Kostholdsendringer, som for eksempel lavFODMAP-dietten, har nemlig vist seg å fungere godt for å redusere symptomer ved irritabel tarm.
– LavFODMAP-dietten brukes i behandling av mennesker med irritabel tarm. FODMAP er en forkortelse for fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og (and) polyoler, og kort forklart er dette en gruppe karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og absorbere, forklarer ernæringsfysiologen.
Dietten går altså ut på å spise mindre av de karbohydratene som tarmen har vanskelig for å bryte ned.
Dale forklarer at en del kan ha god effekt av en lavFODMAP- diett for å redusere symptomene de opplever.
– En rekke studier og økende grad av klinisk erfaring de seneste årene har vist at mange med irritabel tarm opplever symptomlindring av denne dietten, sier hun.
Gir også andre plager
Et større inntak av FODMAP vil ifølge ernæringsfysiologen resultere i en økt mengde væske, gass og fettsyrer i tarmen, som kan forverre symptomer hos personer med IBS.
– Ved å redusere på totalinntaket av FODMAPs i kostholdet, er det mange med IBS som opplever mindre plagsomme magesymptomer, sier hun.
Ernæringsfysiologen forteller at veldig mange med IBS også har en rekke symptomer utenfor tarmen, som utmattelse, hodepine, muskel- og leddsmerter samt perioder med nedstemthet eller angst.
– Disse symptomene er direkte knyttet til en tarm ute av balanse, og en lavFODMAP-diett vil for mange redusere også disse plagene, forteller hun.
Har blitt bedre
– Første steg i behandingen for IBS er blant annet enkle kostholdsråd som å spise til faste tider, ikke overdrive inntaket av fett samt drikke mye vann. Hvis pasienten ikke opplever bedring av dette så er det ofte lavFODMAP som testes.
Det sier forfatter og foredragsholder Cecilie Hauge Ågotnes. Hun er en av de som selv har erfaringer med dietten.
–Forskning viser at hele 70 prosent av de med irritabel tarm kan bli bedre av å gå på lavFODMAP-dietten, forteller hun.
Ågotnes har i større og mindre grad opplevd omfattende problemer med fordøyelse og tarm gjennom store deler av livet. I 2013 bestemte hun seg for å prøve lavFODMAP-dietten.
– Jeg hadde ingen tro på dietter fra før, men var så dårlig og syk at jeg til slutt bet tennene sammen og satte meg inn i det, forteller hun til Klikk.no.
Det har hun ikke angret på.
– Jeg har absolutt blitt bedre av å gå på dietten. Det å ha vondt i magen å sitte på do hele dagen går veldig ut over livskvaliteten, så det at magefunksjonen blir bedre gjør at også andre problemer i livet bedres, sier Ågotnes.
Les også(+): Tenk å være så syk som jeg er – og så møter jeg en så fantastisk mann!
Vil være individuelt
Ernæringsfysiolog Dale ønsker å få frem at dette er en krevende diett å følge.
– Det er derfor en god idé å følges opp av klinisk ernæringsfysiolog for å passe på at man får i seg det man behøver, og ikke ender opp med å spise unødvendig restriktivt, råder hun.
Dale anbefaler kun 4-6 uker på en «streng» lavFODMAP-diett for å vurdere effekten på symptomer, etterfulgt av å systematisk reintrodusere de ulike karbohydrat-gruppene igjen for å finne sin egen, individuelle toleransegrense.
– Målet er å ende opp med en minst mulig restriktiv diett, men i større grad kjenne sin egen toleransegrense for matvarer med høyt FODMAP-innhold. Dette vil variere og være individuelt for hver og en, understreker Dale.
- Vanlige symptomer er magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse, mye tarmluft og følelse av oppblåsthet.
- Mange opplever smerter etter matinntak og føler bedring etter toalettbesøk.
- Graden av symptomer varierer fra person til person fra akseptabel til vanskelig.
- Symptomer kan variere over tid hos samme pasient, med mindre symptomer i enkelte perioder og mer fremtredende i andre.
- Symptomene er svært plagsomme, men utvikler seg ikke til alvorlig sykdom.
- Oppdager du blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn, har feber eller tegn på betennelse i kroppen, eller føler deg i dårlig form hele tiden, bør du oppsøke lege. Da må du undersøkes for annen tarmsykdom.
- Hos enkelte kan det forekomme andre symptomer som brystsmerter, smerter i øvre del av magen eller gallestenslignende anfall.
- Personer med irritabel tarm kan også ha følgende symptomer fra andre deler av kroppen: hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer.
- For å diagnostisere IBS tar legene oftest blodprøver og avføringsprøver samt noen ganger gastroskopi eller koloskopi. I noen få tilfeller kan legen vurdere behovet for flere undersøkelser.
Kilde: Helsenorge (helsenorge.no)
– Motivasjonen er at man kan bli bedre
Ågotnes bekrefter at dietten er en slags individuell balansegang og forteller at det kan ta tid å finne ut hva som fungerer for akkurat deg.
– Det er viktig å være streng i begynnelsen for å finne ut av hva som fungerer og ikke, og hva man kan spise litt av, mye av og hva man ikke tåler, sier hun.
Forfatteren mener det er viktig å sette seg ordentlig inn i dietten for å få effekt, og at man må være forberedt på å gjøre mye av jobben selv.
– Hva som fungerer vil være kjempeindividuelt, så det å spørre andre om hva de tåler for å finne egen toleransegrense vil være dumt. Det må testes selv og er litt som å finne nåla i høystakken. Motivasjonen er at man kan bli bedre. Det blir som en mestringsstrategi, sier hun.
Ikke for alle
En feil oppfatning rundt bruken av ordet "diett" kan imidlertid være at lavFODMAP er et alternativ for enhver som har lyst til å prøve.
Det er den imidlertid ikke:
– Nei, lavFODMAP-dietten er på ingen måte en trendy, «sunn» diett for deg som ikke har mageplager, understreker ernæringsfysiologen.
Hun forteller at man i den strenge fasen av dietten nemlig skal unngå en rekke matvarer som ernæringsmessig egentlig er en fordel å spise mye av.
– En rekke ulike frukter og grønnsaker, samt fullkorn fra hvete, rug og bygg har et høyt FODMAP-innhold. Dette er imidlertid matvarer som de med «normal» magefunksjon absolutt, og med fordel, kan spise mye av, fordi det er bra for bakteriene i tarmen vår, utdyper hun.
Ment for de med plager
Ågotnes mener det er lett at lavFODMAP blir forvekslet med "vanlige" dietter.
– Dietter misforstås ofte som slankemetoder og det er ikke uvanlig at lavFODMAP forveksles med for eksempel lavkarbo. Det er det absolutt ikke da de som går på denne dietten kan spise blant annet potet, ris og også sukker, forteller forfatteren.
Hun bekrefter at denne dietten først og fremst er ment for dem med irritabel tarm og omfattende mageplager.
– Alle har jo dårlige magedager i ny og nè. Mat som er høyt på FODMAP kan også være sunt som for eksempel løk, hvitløk og grønnsaker så det å kutte ut disse matvarene hvis man ikke trenger det vil være helt bortkastet, sier hun.
Les også: Keto-dietten gir raskt vekttap, men det er én stor hake
Matvarer med og uten FODMAPs
Men, om man er en av dem med diagnosen IBS og kunne tenke seg å forsøke denne dietten, hva er rådene rundt hva man bør spise og hva man bør unngå?
– FODMAPs finnes i de fleste matvarer med karbohydrater, i større eller mindre grad. Matvarer med høyt FODMAP-innhold, som det er vanlig å reagere på, er blant annet hvete, løk, hvitløk og belgfrukter, forteller Dale og legger til:
– Også laktoseholdige meieriprodukter, noen typer frukt, bær, grønnsaker og honning, samt sukkerfri tyggis og pastiller med kunstig søtning faller inn i denne kategorien, forteller Dale.
Ernæringsfysiologen forteller at det å følge en streng lavFODMAP-diett krever at man setter seg godt inn i hvilke matvarer man da skal velge i stedet for.
– Rene proteinkilder som fisk, egg, kjøtt, tofu, modne oster og en rekke nøtter, samt rene kilder til fett, for eksempel oljer, er uten karbohydrater og derfor uten FODMAPs, tipser Dale.
