anne har USYNLIG SYKDOM:
Anne var sliten og uopplagt i mange år. En søvnmåler avdekket at noe var alvorlig galt
Anne Kristin Øierud slet med en rekke helseplager i mange år. Etter at hun oppdaget den skjulte diagnosen, har hun fått en langt bedre hverdag.
Det begynte etter en runde med covid og halsplager som ikke ville gi seg.
– Jeg gikk rundt med kroniske plager i form av ekstremt sår, rød, irritert og vond hals, og jeg ble ikke bra. Det viste seg at jeg hadde fått spyttkjertelbetennelse, sier Anne Kristin Øierud (66).
Etter noen måneder oppsøkte hun øre-nese-hals-spesialist på grunn av halsplagene sine.
I den forbindelse ble hun også utredet for søvnapné.
Anne Kristin har nemlig vært plaget av snorking, og legen så plagene i sammenheng med dette.
Hun ble henvist videre til søvnpoliklinikken på Ahus, hvor hun fikk på seg en søvnmåler som skulle måle antall pustestopp i timen og hvor lenge de varer.
Pustestopp: Hovedsymptomet er pustestopp med hyppig oppvåkning om natten. Noen merker ikke pustestoppet selv, og det kan være partneren som blir bekymret. Mange vil også snorke høylytt.
Konsentrasjonsproblemer og hodepine: Man kan ha hodepine og være plaget av døsighet og konsentrasjons-problemer på dagtid. Ved
alvorlig søvnapné kan du ha
problemer med å holde deg våken, selv i situasjoner hvor det er viktig å være helt våken, som for eksempel ved bilkjøring.
Høyt blodtrykk og overvekt:
Søvnforstyrrelser kan ha andre
årsaker enn søvnapné. Det anbefales derfor å ta kontakt med lege for utredning ved søvnforstyrrelser. Mange med søvnapné er overvektige og har høyt blodtrykk.
CPAP:
Å sove med en maske som blåser luft inn i nese og munn kan hjelpe mot søvnapné.
Denne behandlingen kalles Continuous Positive Airway Pressure (CPAP-behandling), og er luftstrøm som bidrar til å holde luftveiene åpne.
Mange studier har vist at CPAP kan forbedre søvnkvaliteten og derved gi mindre symptomer pådagtid. Det gjelder spesielt ved alvorlig søvnapné.
Kilde: Helsenorge.no
– Apparatet målte hele 35 pustestopp i timen, noe som betyr at jeg har en alvorlig grad av søvnapné. Antall pustestopp skal normalt ligge på under fem i timen.
– Jeg har trange luftveier, og tetthet i nese og svelg som fører til at jeg kan slutte å puste i flere sekunder, hver eneste natt, forteller Anne Kristin.
Sliten over lang tid
Apné betyr pustestopp eller «ikke pust».
Det er helt vanlig med lavere pustefrekvens når man sover, men mange og langvarige pustestopp kan få alvorlige konsekvenser.
For å stille diagnosen søvnapné kreves det at personen har minst fem pustestopp på mer enn 10 sekunder per time, når man sover.
66-åringen hadde altså langt over fem pustestopp i timen og måtte begynne med såkalt CPAP-behandling, en maske som blåser luft inn i nesen mens man sover.
Luftstrømmen bidrar til å holde luftveiene åpne. Det kan forbedre søvnkvaliteten, som igjen fører til at man er mer opplagt på dagtid.
– Jeg har i mange år vært sliten og uopplagt, men fordi jeg også har lavt stoffskifte, har jeg hele tiden tenkt at det er årsaken. Behandlingen ga derimot raskt resultater, og jeg føler meg mye mer opplagt nå. Søvnproblemene mine var nok hovedårsaken.
For de som har moderat til alvorlig grad av søvnapné, kan det føre til døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Mange plages også med hodepine.
– Har du alvorlig grad av søvnapné, kan dette føre til mange helseproblemer. Det er mange som ikke vet at de har tilstanden, og det er viktig å finne ut av det for å få behandling. De som er hardt rammet, kan for eksempel ha store problemer med å holde seg våkne under bilkjøring, forteller Anne Kristin.
Les også: Ernæringsbiolog advarer mot anbefalt spisemønster: – Kan sabotere kroppens systemer
Livsstilsendring må til
De som har alvorlig søvnapné, har også en økt risiko for andre helseproblemer, som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteflimmer.
Hvilken type behandling legen ønsker å iverksette, avhenger av alvorlighetsgraden.
Formålet med behandling er å øke livskvaliteten og reduserer risiko for hjerteinfarkt, diabetes type 2, hjerneslag, høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser.
Ved mild søvnapné er det ofte tilstrekkelig med egenbehandling, som å trene, redusere vekten, holde god døgnrytme og å sove på siden.
– Det går ikke over av seg selv, men det kan hjelpe å gå ned i vekt. Jeg er litt overvektig, og det kan sikkert være en medvirkende årsak. Stress fører gjerne til at man legger på seg og begynner å snorke. Selv har blodtrykket mitt vært i grenseland, så det må også følges med på.
Arvelighet er også en viktig årsak.
I Anne Kristines tilfelle er dette relevant da broren hennes hadde søvnapné og døde av hjertesvikt som 59-åring.
– Noen har rett og slett en svakhet i muskulaturen i de øvre luftveiene, og det kan bli trang passasje for luft når man sover, forklarer hun.
Les også: (+) Stemningen var på topp – så kom spørsmålet som Silya var helt uforberedt på: – Hun ødela hele kvelden min
Ødelegger søvnkvaliteten
Mens Anne Kristine tidligere våknet mye om natten og måtte opp for å gå på do, har hun nå mye jevnere søvn.
– Søvnapné fører til lavt oksygenopptak i blodet, og det ødelegger søvnkvaliteten. Etter at jeg begynte med CPAP-masken, sover jeg mye tyngre.
Søvnapné er en relativt vanlig sykdom, og det er antatt at mer enn 15 prosent av Norges befolkning har det i en eller annen form.
Mange vet ikke selv at de har det.
– Mange merker ikke at de har hatt pustestopp, men de opplever at de sover dårlig og er slitne på dagen. Ofte vil partneren klage over at pasienten slutter å puste på natten, eller at vedkommende snorker mye, sier Naeem Zahid, spesialist i generell kirurgi og medisinsk direktør i Aleris.
– Når man sover, slapper musklene av. Når musklene som støtter gangen, drøvel og bakre svelgevegg blir slappe og klapper litt sammen, blir det trang passasje for luft. Hjernen merker jo dette og vil «vekke» deg litt, slik at musklene strammer seg og du får puste igjen, sier Zahid.
Dette er svært stressende for kroppen, og man kan få høyt blodtrykk. Det er også økt risiko for
hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag.
Les også: Trine hadde nesten gitt opp jakten på halvbroren Tom. Så ringte telefonen en julaften
Dårlig søvn er første symptom
Det er spesielt symptomer på dårlig søvn som er fremtredende ved søvnapné, og noen er så plaget at de ikke klarer å kjøre bil.
– Det er flest menn som lider av søvnapné. Overvekt er en risikofaktor, tilsvarende det å ha en stor nakke. Mye vekt rundt musklene i halsen vil naturlig nok gjøre passasjen enda smalere. Bruk av beroligende medikamenter, alkohol og røyking vil kunne forverre situasjonen, sier Zahid.
Behandling av søvnapné starter med å ta tak i risikofaktorene først. Veier man for mye, må man forsøke å gå ned i vekt. Det kan også hjelpe å redusere alkohol, beroligende midler og røyking.
Det er mange som har god effekt av en CPAP-maske.
– Masken er koblet til en maskin som bidrar til å holde høyt trykk i luftveiene. Det høye lufttrykket hindrer luftveiene fra å klappe sammen. Noen kan også ha effekt av en snorkeskinne. Denne forsøker å åpne luftveiene ved å dytte kjeven frem, men CPAP virker nok bedre, slår han fast.
Pasienter med symptomer på søvnapné må gjerne utredes med komplett søvnundersøkelse.
– Da måles søvnkvalitet og både oksygen og karbondioksid i blodet. Resultatet vil være med på å avgjøre om og hva slags behandling pasienten skal ha, forklarer Zahid ved Aleris.
