Da ryktene hadde begynt å gå, satte Tonje (19) seg ned og skrev et brev til foreldrene. Svaret kom umiddelbart

«Kjære mamma og pappa, unnskyld, at ej ikkje he sagt ditte ansikt til ansikt.

Ej orka liksom ikkje å sjå skuffelsen i auene dokka når ej sei at ej he forelska mej i ei anna jente.

Hele situasjonen e berre so sinnssykt vanskelig.»

– Dette er noe av hva jeg skrev i mitt «komme ut-brev» til mamma og pappa, forteller Tonje Frøystad Garvik (32).

Brevet skrev Tonje da hun var 19 år og full av skam og forvirring.

– På det tidspunktet forsto jeg ennå ikke mine egne følelser, men visste intuitivt at det var skummelt å være åpen om dem. Hvem var jeg egentlig?

«Tonje er lesbisk», gikk ryktet i bygda.

– Det var saftig sladder i lille Ulsteinvik. Ja, jeg hadde falt for en jente, emosjonelt i hvert fall.

Det slo henne at hun måtte komme sladderen i forkjøpet.

– Mamma og pappa måtte få høre det fra meg. Men hva i all verden skulle jeg si? Jeg hadde vært sammen med en gutt i tre år og visste egentlig ikke om jeg var lesbisk.

Å skrive et brev til dem var hennes første forsøk på å krype ut av skapet.

«Skeiv – den indre kampen»

Nå har det også blitt bok: Skeiv – den indre kampen. En bok om skam, selvfølelse og mot. Historien om hvordan hun slet med å akseptere egen legning. Tonje sier selv at Skeiv er den selvhjelpsboken hun selv kunne ha trengt som da hun full av skam skrev brevet til sine foreldre.

Kanskje kjenner du henne igjen fra Farmen i 2018, da hun ble årets vinner? Samboeren, Lene Sleperud (32), deltok også. Siden har de fått to gutter. Sønnen Max, og i slutten av juli var det Tonjes tur til å gi dem sønn nummer to. Vi møtte henne få uker før sønnen kom til verden.

– Som du ser, er jeg høy­gravid, sier hun smilende og stryker den struttende magen.

– Jeg var også svanger med boken. Et flere år langt svangerskap. For den har vært tung å skrive. Drivkraften var mitt ønske om å bidra med noe positivt i en verden som fremdeles trenger holdningsendr­inger. Dette er mitt bidrag til et større likeverd mellom oss mennesker.

Les også: Tonje Frøystad Garvik må le når hun tenker på det som skjedde på den første daten med Lene Sleperud

Godtatt av foreldrene

Ryktet gikk. Svaret fra foreldrene kom umiddelbart.

– Det er helt greit, vi stoler på deg og din dømmekraft, forsikret moren da hun ringte henne.

– Så lenge du er lykkelig, spiller det ingen rolle hvilket kjønn du er sammen med.

Faren fulgte opp med et spørsmål:

– Blir det likevel barnebarn?

Tonje ler.

– Jeg forsikret pappa om at barnebarn skulle det bli, og slik har det blitt. Mamma og pappa sin sorgløse reaksjon ga meg håp. Kanskje var det bare for meg det føltes vanskelig å akseptere?

Svaret på det skulle vise seg å være både ja og nei.

– Mamma og pappa har alltid vært mine største støttespillere. Det er jeg dypt takknemlig for, sier hun henvendt til moren, Siv Tove Frøystad Sundgot (54).

Moren Siv Tove Frøystad (54)

For den fine mammaen hennes er på besøk hos Tonje og familien i Oslo. Tidlig neste morgen skal hun fly til Spania på ferie, for deretter å reise hjem til Ulsteinvik. Men først har de feiret bokutgivelsen. Moren vet hvor mye det har kostet hennes eldste av tre barn å skrive den.

– Tonje var bare fire år første gang hun fikk høre at noe var «galt» med henne. Først og fremst fordi hun med sitt korte hår og sin atletiske kropp var «en av gutta» på lekeplassen. Det ble lagt merke til i bygda.

– «Følg med på hun der!» advarte folk meg.

– «Ja, for du vil vel ikke at datteren din skal ende opp som lesbisk?»

Siv Tove sukker oppgitt.

Bedre ble det ikke for Tonje da hun kysset en jente i barnehagen.

– En av de ansatte så det og grep inn. «Den slags er ekkelt», ble hun fortalt.

Med advarslene kom frykten snikende.

– Jeg hadde mareritt om å kysse jenter, minnes hun.

Det skulle gå noen år før hun ble kjent med ordet «lesbisk». Men vissheten om at det var galt å like en av samme kjønn, satt for lengst som spikret.

– Da sladderen nådde meg, tror jeg egentlig ikke at det var slemt ment. Det handlet nok snarere om redsel for det ukjente, velger hun å tro.

– Selv jeg var også overbevist om at det å være lesbisk var fryktelig. Valget mitt ble først en mannlig kjæreste. Og vi hadde det fint i tre år.

Les også: (+) Vi fikk hakeslepp av vår sønns avsløring etter bryllupet. Til slutt måtte vi ta en tung beslutning

Kjærlighetssorg

Mellom mor og datter har det opp gjennom årene blitt mange fortrolige samtaler.

– Det var en lettelse at hun åpnet seg, sier Siv Tove.

– Jeg sanset jo at noe plaget Tonje, men det slo meg aldri at det var dette. Advarslene og ryktene tok jeg aldri på alvor. Det eneste som uansett spiller noen rolle for faren hennes og meg, er at Tonje har det godt.

Den gangen slet datteren med kjærlighetssorg etter den første flørten med en jente.

– Det føltes veldig ensomt. Jeg kjente på noe nytt og ukjent som var skremmende.

Siden det ikke handlet om seksuelle følelser, tenkte hun: «Jeg er fortsatt heterofil.»

Ett år senere skjedde det igjen, hun ble forelsket i en jente.

– Jeg forsto at det var umulig å rømme fra følelsene. Dermed begynte min kamp med å akseptere at jeg er lesbisk.

Med trygghet i sine rolige stemme betror moren hva hun tenkte på den tiden.

– Jeg visste at var det noen som klarte seg, var det Tonje, sier hun.

– Du har alltid vært sterk og tøff – og klok. Vi har alltid vært stolte av deg!

– Takk, mamma, du og pappa har vist at dere elsker meg betingelsesløst. En slik forelder vil også jeg være for våre barn.

Les også: (+) – Jeg har hatt mange tunge perioder i livet som har gått utover familien. Perioder der de ikke synes det var noe ok å ha meg som mor

Møttes på Pride-festival

Tidlig i 20-årene fikk Tonje en jentekjæreste. Sånn sett var hun helt ute av skapet.

– Jeg var likevel ikke helt åpen og fri. Selv da jeg ble sammen med Lene i 2016, var det ikke uten utfordringer, deler hun med oss.

De to møttes på Pride-festivalen i Oslo den sommeren. Lene, som frem til da bare hadde hatt guttekjærester, kom til feiringen med en homofil kamerat.

Tonje var nettopp blitt singel og ble utfordret av en venninne: «Nå er det på tide at du går bort og sjekker opp en eller annen.»

Midt i folkemengdene møtte hun blikket til en vakker, lyshåret jente, Lene.

– Det var mye spenning i det blikket. Vi ble begge veldig nysgjerrige på hverandre.

De kom i prat, men gikk sakte frem.

– Begge hadde vi behov for å finne ut av følelsene våre. Var det noe mer enn et helt spesielt vennskap?

Tonje var lenge usikker på om det ville bli noe mer mellom dem.

– Lene sa at hun hverken ville gifte seg eller ha barn. Hun føyde til at hun heller ikke hadde troen på langvarige forhold. For meg var det tvert om, og det sa jeg til henne.

Lena har valgt å ikke delta i intervjuet. Men akkurat da dette blir sagt, kommer hun inn i stuen etter å ha lagt Max. Hun forteller at Tonje er hennes første ordentlige for­elskelse.

– Hun har gitt meg troen på at det er mulig å kunne få et forhold til å vare, sier hun.

– Men det krever selvsagt en jevn innsats. Det var derimot jeg som måtte lære Tonje å vise følelser offentlig. Hun brydde seg altfor mye om hva andre tenkte om oss. Enten går vi «all in», eller så går det ikke, utfordret jeg.

– For meg er det fantastiske å oppleve kjærlighet – helt uavhengig av kjønn!

Les også: (+) Jeg trodde at jeg måtte leve med hemmeligheten resten av livet

Fridde til kjæresten på Gullruten

Siv Tove lytter smilende til datterens forlovede.

For Tonje fridde til kjæresten på Gullruten-festen året etter at de var med i Farmen.

– Dere er så fine sammen, lovpriser mor og svigermor det vakre paret.

Over tid har hun vært vitne til at datteren har kvittet seg med den tyngende skammen.

– Den ble dessverre prentet inn i henne helt fra barnehagen av, på grunn av andres fordommer og svært ukloke uttalelser. Slikt noe tar det tid å befri seg fra. Å se hvor naturlig dere i dag viser hverandre følelser gleder meg stort. Max er en veldig heldig gutt, og det blir nestemann også. Bedre mødre kunne ikke guttene ha fått.

Tonje blir rørt til tårer.

– Jeg er mer lettrørt enn vanlig, sier hun og skylder på hormonene.

Hun snufser litt, for deretter å le – og sier humoristisk:

– Pappa har virkelig fått ønsket sitt oppfylt. Han må gjerne få tre barnebarn til også, men det er tvilsomt om jeg bør bære dem frem. Jeg synes Lene var tøffere som gravid. Kanskje hun kan …

Forloveden er allerede ute av stuen. Hun skulle ut og jogge.

I boken betegner Tonje kjæresten som sin motpol.

– Det er for å vise at også vi skeive er ulike. For Lene var det helt i orden å velge meg fremfor en mann. Når det kommer til kjærlighet, eier ikke den jenta skam, smiler hun.

Les også: (+) Allerede som tenåring bestemte Gunhild Stordalen seg for ikke å få egne barn

Å normalisere homofili

Tonje stryker stadig hendene over magen. Formen er ikke på topp. Vi har lovet å gjøre unna intervjuet og fotograferingen så raskt som mulig.

Å normalisere homofili var hovedårsaken til at paret stilte sammen i Farmen. Det samme målet har Tonje med boken sin.

– Jeg ønsker å utfordre noen fordommer, sier hun håpefullt.

Selv om boken nettopp er utgitt da vi møtes, har hun fått flere meldinger fra folk.

– Det betyr mye for meg å høre at den er til hjelp for andre som sliter. Men det er også en bok for deg som ikke er skeiv. En venninne av mamma skrev følgende til meg:

«Du er et forbilde for mange, Tonje. Du utfordrer oss alle til å være gode medmennesker uansett legning. Boken din rørte meg til tårer. Jeg kjente også på noen ekle fordommer som jeg ikke var klar over at jeg hadde. Respekt!»

De ærlige ordene gjør også at mor og datter blir rørt.

– Se, både venner og familie – og mange andre – heier på deg, sier moren støttende.

Det blir mange følelser å ta inn for den høygravide.

– Jeg var bekymret for at hun skulle utlevere for mye, innrømmer Siv Tove

– Fordi hun er gravid. Jeg forstår også at det måtte bli sånn. Denne boken er viktig.

– Det er sykt skummelt å åpne opp, innrømmer Tonje.

– La oss håpe at den vil bidra til at det kan bli enklere for oss alle å elske den vi vil.

Les også: «Det er nok fordi du egentlig ville vært gutt at du så ofte velger å gå i dress»

Én av fem reagerer negativt på homofili

I år er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge og 40 år siden regjeringen erklærte at homofili ikke er en sykdom. Tall fra Amnesty viser at én av fem fremdeles reagerer negativt på å se par som Tonje og Lene vise følelser offentlig.

Det slutter ikke der. Nettrollene mener hun umulig kan være en god nok mamma.

– Det er de verste kommentarene å få, deler Tonje.

– Selvfølgelig har vi pratet om dette med at guttene ikke har en pappa. Forskning viser imidlertid at foreldrenes kjønn ikke har noe å si for barn. Det viktigste for dem er kjærlighet, omsorg og trygghet. Det har vi massevis av.

– Jeg tror også at det du har vært gjennom har gjort deg til en mer reflektert mamma, sier Siv Tove.

– Og er det ikke en ærlig sak at livet ikke er rosenrødt for noen av oss?

Tonje nikker.

– Jeg har i hvert fall lært å omfavne mitt og er takknemlig for det, sier hun.

– Det krever mot å være tro mot seg selv.

Tonje Frøystad Garvik må le når hun tenker på det som skjedde på den første daten med Lene Sleperud

Synnøve Finden og Pernille Holmen bodde sammen og delte seng. Så kom en evangelist på besøk