Multippel sklerose
Agnes (24) var på en vanlig linsekontroll da optikeren reagerte på noe. Diagnosen kom som et stort sjokk på henne
Etter en linsekontroll ble Agnes sendt videre til øyelege, og derfra bar det av gårde til sykehuset. Å få diagnosen kom som et sjokk på den unge og aktive jenta.
– Sommeren 2020 oppsøkte jeg fastlegen fordi jeg en tid hadde følt på en nummenhet i fingrene mine. Beskjeden jeg fikk var at det trolig skyldtes nerver som kom i klem på grunn av stress.
– Da det etter hvert gikk over, tenkte jeg ikke mer på det, men har i ettertid fått vite at det nok skyldtes et attakk, forteller Agnes Bersås Gjøvik (24) fra Jessheim.
Hun har en bachelor i idrettsvitenskap, og jobber som instruktør og resepsjonist på SATS treningssenter.
Hoven synsnerve
Da hun en tid senere skulle på en helt vanlig linsekontroll, reagerte optiker på noe av det som ble funnet, og henviste henne til øyelege allerede samme dag. Allerede dagen etter bar det rett av gårde til sykehuset og innleggelse på grunn av en hoven synsnerve.
– Jeg husker at legene nevnte ordet MS, men jeg fikk samtidig beskjed om at jeg ikke skulle bekymre meg, og at det ville bli tatt flere tester. Jeg var likevel urolig den natten, og klarte ikke la være å google. Det jeg leste, gjorde meg redd, sier Agnes åpenhjertig.
Neste dag ble det gjennomført MR-undersøkelse, og det tok ikke lange tiden før svarene kom, og legen kunne bekrefte det som de hadde fryktet: Det var ingen i tvil om at hun var rammet av MS.
De ville likevel ta en spinalpunksjon for å være på den helt sikre siden. På grunn av pandemien var Agnes alene på sykehuset. Med under prøven var både lege, sykepleier og nevrolog. Mens den ene holdt henne for å vise at det var noen der, holdt den andre en klut på pannen, mens den siste utførte selve spinalpunksjonen.
– Jeg skalv, gråt og svettet på samme tid. Det var grusomt vondt, men reaksjonen skyldtes nok også tildels den veldig tøffe beskjeden jeg nettopp hadde fått. Jeg ville på forhånd ikke uroe familien min, men da det endelige resultatet forelå, ringte jeg foreldrene mine, og fikk snart besøk på sykehuset, forteller Agnes.
– I dagene som fulgte kjente jeg på mye usikkerhet og redsel for hva fremtiden ville bringe. I samtaler med legene fikk jeg heldigvis beskjed om at jeg ville kunne leve godt og lenge med sykdommen, og at det nå finnes gode medisiner på markedet som bremser sykdomsutviklingen, legger hun til.
Multippel sklerose
På forhånd visste hun svært lite om diagnosen, og tenkte helt i starten at den ville bety uføretrygd og det å måtte bli mer eller mindre lenket til rullestolen.
– Disse vonde tankene kunne jeg heldigvis raskt slå fra meg, for nå vet jeg at det på ingen måte trenger å være tilfellet.
Tross noen smerter i bein og armer, nummenhet, at armer og bein fort «sovner» og dårligere syn har sykdommen de siste årene holdet seg relativt stabil.
Fysisk føler Agnes seg i fin form, men merker at hun responderer verre på stressende situasjoner, lite søvn og sykdom - da forverrer de allerede eksisterende symptomene seg, og hun blir raskere sliten og trøtt.
– Fysisk aktivitet er en stor og viktig del av hverdagen min, og jeg er glad for at jeg stort sett kan holde på som før. Jeg føler ikke på noen begrensninger foreløpig, men må likevel ta hensyn til dagsformen. Om jeg går lenge uten trening, merker jeg det i armer og bein, samt symptomer som hodepine og nummenhet.
– Psykisk er det tøffere. Jeg tenker mye på fremtiden, og om jeg vil komme til å bli verre. Heldigvis har jeg mange gode og støttende mennesker rundt meg, og jeg velger å leve med den innstillingen om at jeg nå er ung og kanskje på mitt friskeste, sier Agnes ærlig.
Les også: (+) Min mann kontrollerer meg med psykisk terror. Likevel kan jeg aldri skille meg
Stammecellebehandling
På nåværende tidspunkt kan hverken leger eller nevrologer si noe om hvordan sykdommen vil utvikle seg i tiden som kommer, men er klare på at de mener bremsemedisinen Agnes får er bra og har god virkning på henne, og tenker eventuell stammecellebehandling ikke er noe som bør vurderes nå.
– Jeg vet ikke hvordan kroppen min vil fungere om noe år, og om jeg vil være i stand til å gjøre det jeg liker aller best. Derfor prøver jeg å være positiv nå, og kan ikke grave meg ned i usikkerheten. For meg er det avgjørende å nyte livet og leve så godt jeg kan nå, i tilfelle det en dag går helt «skeis», sier Agnes åpenhjertig.
Ærligheten har gjort at hun har møtt både forståelse og støtte fra mennesker rundt, og gjør det enklere for andre å forstå hva som ligger bak om hun har en dårlig dag.
– Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at jeg er så sterk, og måten jeg takler sykdommen på. Personer som selv har diagnosen, har fortalt meg at min åpenhet har hjulpet også dem i deres situasjon. For meg gir det en trygghet at andre vet, og jeg kjenner selv hvor mye det betyr å ha noen å kunne dele tankene med, forteller 24-åringen.
Saken ble først omtalt hos rb.no.
Les også: Da Kari våknet opp etter operasjonen, var livet hennes endret for alltid
Fakta om multippel sklerose:
Multippel sklerose er en nevrologisk sykdom hvor forløpet kan variere betydelig fra person til person. Det finnes en rekke legemidler som kan bremse sykdommen.
Ved MS blir selve ledningssystemet, både myelinskjeden og selve nervetrådene i hjernen og ryggmargen, skadet. Dette gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.
Symptomer kan være følesansforstyrrelse, kraftsvekkelse og synsforstyrrelser som skyldes at nervebaner som forsyner øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn.
Andre vanlige symptomer er tretthet eller nummenhet, og en prikkende hudfølelse. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler.
Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Omtrent 85 av 100 har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS (på engelsk relapsing-remitting MS; RRMS).
En forverring av symptomer omtales ofte som et attakk, eller på engelsk "relapse". Forverringen varer gjerne i noen dager eller uker. Etter hver forverring kan symptomene forsvinne igjen. Dette kalles en remisjon. En remisjon kan vare i måneder eller år.
Det finnes mange legemidler som kan bedre symptomene og bremse sykdomsutviklingen av MS. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS du har.
MS-sykdommen er svingende, og kan arte seg forskjellig fra person til person. Derfor er det viktig at anbefalinger og råd tilpasses den enkelte.
I en fase med aktiv sykdom, bør man hvile, få nok søvn og begrense aktiviteten. I en stabil fase vil man for eksempel anbefale fysioterapiveiledet trening for å bedre styrke og balanse.
Kilde: Helsenorge.no
