Psykiske LIDELSER:
Den skjulte folkeplagen: – Noen vil dø av det og noen vil måtte leve med det hele livet
Psykisk sykdom er vanlig og noe som mange av oss vil bli berørt av en eller annen gang i løpet av livet, ifølge professor.
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) går mellom én av fire og én av seks voksne gjennom en psykisk lidelse i løpet av et år.
Tall på forekomst gjennom livet har vist seg å være forholdsvis usikre fordi folk har begrenset hukommelse når det gjelder psykiske symptomer, noe som fører til underrapportering av lidelser tilbake i tid.
Det skriver Folkehelseinstituttet på sine sider.
Høy forekomst
– Årsakene er nok sammensatte, men en viktig forklaring på de høye tallene kan være økt kartlegging og diagnostisering av psykiske symptomer og lidelser. Befolkningen er nok også blitt mer villig til å rapportere om psykiske plager ettersom det er blitt mindre fordommer rundt psykiske lidelser.
Det sier Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi ved UiT, Norges Arktiske Universitet.
Hun mener at det er et stort paradoks at vi lever i verdens rikeste land og samtidig har en såpass høy forekomst av psykiske plager og lidelser.
Les også: Sover du dårlig – eller bare litt deppa? Løsningen kan være enklere enn du tror
- Forekomsten av angstlidelser og depresjon er fra og med ungdomsalderen om lag dobbelt så høy blant kvinner som blant menn.
- For alkohollidelser er mønsteret motsatt med mer enn dobbelt så høy forekomst hos menn som hos kvinner.
- De vanligste psykiske lidelsene blant voksne er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser,
- Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte samtidig.
- Angst- og depresjonssymptomer er forbundet med både gjentatte og langvarige sykefraværsperioder.
Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI.no, 2021)
Normalt med symptomer på angst og depresjon
Professoren tror likevel at det er mange forhold ved vårt velferdssamfunn som kan føre til økt forekomst av psykiske symptomer og lidelser.
- For eksempel forventningspress, tidsklemme, negativt stress, samt oppløsning av beskyttende sosiale relasjoner slik som storfamilie og ivaretakende nærmiljø, sier hun.
Wang tror samtidig at vi har begynt å sykeliggjøre livssmerter.
– Symptomer på angst og depresjon er normalt å ha og det er viktige emosjonelle reguleringsmekanismer med adaptiv verdi. Problemet oppstår når symptomene blir for mange, for intense og varer for lenge. Da har man fått en klinisk behandlingstrengende tilstand, sier hun.
Professoren mener at man er i ferd med å sykeliggjøre det å føle seg litt tung til sinns, kjenne på uro og engstelse og å ha det kjedelig.
– Man kan lett bli fokusert på at: «Oi! Jeg er ikke bare lykkelig, hva er galt?» Man gjør seg selv syk, og det blir en slags selvoppfyllende profeti, forklarer hun.
Mange blir berørt
Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, mener at de høye tallene reflekterer at psykisk sykdom er like vanlig som fysisk sykdom.
– Og slik må vi forholde oss til det – som noe som er vanlig og som mange av oss vil bli berørt av en eller annen gang i løpet av livet. Noen vil dø av det, noen vil måtte leve med det hele livet, noen vil trenge behandling, og for noen går det over av seg selv, sier Holte.
Noen av de viktigste risikofaktorene når det gjelder psykisk lidelse, er ifølge Holte:
- Genetisk og annen biologisk sårbarhet for det vi møter i livet. Noen trenger noe, andre trenger noe annet. Noen trenger mye, andre trenger mindre. Noen tåler mye, andre tåler mindre.
- Vedvarende belastninger i livet, som utenforskap, sosial isolasjon og alvorlige livshendelser.
- Vansker i barnehage og skole, psykisk utviklingshemming, mobbing.
- Nedsettende/fiendtlige foreldreholdninger, vanskjøtsel, vold, emosjonelle og seksuelle overgrep, konfliktfylte familieforhold og skilsmisse.
- Vedvarende, alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelavhengighet hos foreldre.
- Arbeidsledighet, fattigdom og å sitte med usikret eller uhåndterlig gjeld.
- Etnisk diskriminering og det å komme som flyktning eller asylsøker til dårlige levekår i mottakerlandet.
I tillegg ser høy og økende sosial ulikhet og lav sosial tillit ut til å være viktige drivere for svekket psykisk og fysisk helse i en befolkning.
Vondt og vanskelig for de som rammes
Ann Kristin Knudsen er fungerende senterdirektør hos Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet, og var en av bidragsyterne i en forskningsrapport som kom i 2009, kalt "Psykiske Lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv".
I denne rapporten kom det fram at omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet.
– Med så høye tall kan man kanskje snakke om at erfaring med en psykisk lidelse er så vanlig at det er en del av et normalt liv. For de fleste vil dette gå over av seg selv, men det oppleves allikevel som vondt og vanskelig for de som rammes, og for de rundt, forteller Knudsen.
Forskeren mener at det er vanskelig å si hva som er hovedårsaken til disse høye tallene, men tror det kan skyldes økt åpenhet.
– Noe av grunnen kan være en større åpenhet omkring disse lidelsene, slik at flere vil rapportere at de kjenner seg igjen i symptomene som beskrives, sier hun.
Les også: Slik er den kvinnelige psykopaten
De fleste rammes av kortvarig lidelse
Knudsen understreker samtidig at tallene fra rapporten er veldig usikre siden det ikke er gjennomført en god omfangsundersøkelse av psykiske lidelser i den norske befolkningen siden 1990-tallet.
– Men gitt at tallene er noenlunde treffende, er det også viktig å huske på at de fleste som rammes av en psykisk lidelse vil ha relativt milde og kortvarige utgaver, sier Knudsen.
Forskeren nevner at den vanligste lidelsen er spesifikk fobi, for eksempel for hunder, sprøyter, høyder og liknende.
– Mange vil oppleve en kortere periode i livet med mild depresjon eller ruslidelse, for eksempel en kort periode hvor alkohol brukes på en uheldig måte. For noen vil imidlertid lidelsene være langvarige og kroniske, vil komme hyppig tilbake og ha stor påvirkning på vedkommendes funksjon, for eksempel på skolen, arbeidsplassen eller med de nærmeste, sier Knudsen.
Kan tyde på at de yngre sliter mest
Kunnskapen om forekomsten i ulike aldersgrupper i Norge er begrenset, men flere internasjonale studier har vist at forekomsten er høyere blant unge voksne enn blant eldre.
Det skriver FHI på sine sider.
To europeiske studier har for eksempel vist at 12-månedersforekomsten av psykiske lidelser var ca. dobbelt så høy blant voksne under 34 år enn blant personer som var 65 år og eldre.
Ifølge Knudsen stemmer resultatene overens med andre studier som viser at psykiske lidelser ofte debuterer i ungdomstiden eller i ung voksen alder.
– Pubertet, ungdomstid og tiden som ung voksen innebærer store forandringer i livet. Man skal bli mer selvstendig og uavhengig av foreldrene, forklarer Knudsen.
I denne alderen skal man også finne sin egen identitet, flytte hjemmefra og etablere seg på egen hånd. Nettverk blir også viktigere.
– Grunnlaget for videre skolegang og karriere legges ofte i denne tiden. Mange eksperimenterer også med rus og hormoner og følelser raser, forklarer forskeren videre.
Ekstra sårbare
Hun mener unge derfor vil være ekstra sårbare for å utvikle en psykisk lidelse.
– Mange unge rapporterer om høyt press, og nye utfordringer som sosiale medier, og fokus på prestasjon både på skole og helsemessig, kan kanskje bidra til at flere kommer i risiko for å utvikle en psykisk lidelse, sier Knudsen.
Ifølge forskeren ser det også ut til at flere unge nå enn tidligere bruker medisiner mot psykiske lidelser, for eksempel antidepressiva.
– Dette kan imidlertid også være et resultat av økt åpenhet eller endring i praksis blant legene fremfor en reell økning i forekomst av psykiske lidelser, forklarer hun.
Økning kan skyldes mer åpenhet
I følge Holte debuterer halvparten av de psykiske lidelsene allerede innen midten av tenårene og tre firedeler innen midten av tjueårene.
Symptomene debuterer enda tidligere.
– Før pubertet er det mest gutter som sliter og utviklingsforstyrrelser som ADHD, autismespektrumlidelser og kognitive problemer som lese- og skrivevansker dominerer. I denne alderen er det ingen forskjell i angst og depresjon mellom kjønnene, forklarer han.
Etter pubertet, er det mest jenter som sliter og angst, depresjon og spiseforstyrrelser som dominerer.
Holte bekrefter at det blant unge kan se ut som det har vært en kraftig økning i psykiske plager, men at dette kan ha med flere ting å gjøre.
– Hver tredje jente i VG3 oppgir å slite psykisk, ifølge UngData. Men hvor mye av økningen som er reell og hvor mye som skyldes økt åpenhet, vet vi ikke, sier han.
Tallene på depresjon og angstlidelser har også økt kraftig i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
– Dette kan imidlertid skyldes at behandlingstilbudet er bygget ut, særlig i kommunene, slik at det nå er blitt bedre plass til de vanligere lidelsene som depresjon og angstlidelser, forteller Holte videre.
Hos fastlegene har det også vært en økning av ungdom som rapporterer om psykiske helseplager. Men det kan også skyldes at fastlegene har blitt flinkere til å fange opp slike plager.
90 prosent er tilfredse
Professoren peker også på det han kaller stress-trivsel paradokset når det kommer til de unge.
– Samtidig som vi registrerer høye og kraftig økte forekomster av selvrapporterte psykiske plager blant unge, viser UngData-undersøkelsene at rundt 90 prosent av de unge er tilfreds med familien, vennene, og livet. De har rett og slett aldri hatt det så bra, forteller professoren.
Han er derfor ikke fullt så bekymret som mange andre fagfolk og tror økningen av selvrapporterte psykiske plager i stor grad skyldes en generasjon som - i hvert fall blant jentene - snakker åpent om det vi tiet om bare 15-20 år tilbake.
Les også(+): Jeg kom ikke over tapet av Einar. Det han gjorde etterpå, gjorde meg kvalm
- Psykiske lidelser er landets dyreste sykdomsgruppe og koster Norge 280 milliarder kroner per år.
- Det er omtrent like mye som det står inne på Folketrygdfondet, like mye som vi må øke alderspensjonene med de neste 30 årene om vi vil opprettholde levestandarden, eller like mye som det ville kostet å bygge to Nord-Norge-baner i året med solide budsjettoverskridelser hvert år.
- Ingen sykdomsgruppe påfører landet større trygdeutgifter.
- Ingen sykdomsgruppe gir landet større helsetap
- Ingen sykdomsgruppe gir landet flere tapte levekår i arbeidsdyktig alder
- Det paradoksale er at halvparten av tapte friske leveår fra psykiske lidelser skyldes lidelser som vi i stor grad kunne forebygget, nemlig angstlidelser, depresjoner og alkoholmisbruk, som vi også har ganske gode behandlingsmetoder for.
Kilde: Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet,
Andre utfordringer
Wang mener at det, fremfor flere, foreligger andre utfordringer for de unge i dag, og at man må spørre hva det er som kjennetegner dagens samfunn.
– Viktige kjennetegn er sterke forventninger om å lykkes på alle arenaer; skole, utdanning, yrkeskarriere, sport, friluftsliv, kropp, utseende, klær og så videre, forklarer professoren.
Wang mener at det ikke er noen tvil om at det handler om forventninger til seg selv, tidsklemme og redusert tilgang til sosiale, støttende familie- og nabonettverk.
Gjennom sosiale medier sammenligner vi oss også stadig med de beste, ifølge henne.
– Og det sier seg jo selv at ikke alle kan være best i alt. Dermed blir det en uoverensstemmelse mellom egne forventninger og hva som er mulig å oppnå, noe som kan føre til depresjon, angst og utmattelse, sier hun og legger til:
– Generasjonen mellom 25-44 år har det veldig hektisk og er gjerne dobbeltarbeidende. Jeg syns det er bra at kvinner har begynt å jobbe, men det legger trykk på familiesituasjonen i og med at man har barn og skal mestre både familie og jobb på en gang.
Dette kan redusere psykiske lidelser
Holte mener at de fleste tror at det viktigste for å redusere antall psykisk lidende i Norge er å finne de enkeltpersonene som er i ferd med å utvikle psykiske lidelser.
- Det er bra, men en slik strategi vil aldri kunne redusere den belastningen psykiske lidelser er for samfunnet. Her er det bare de brede befolkningsrettete tiltakene som hjelper, sier professoren.
Holte mener følgende tiltak bør prioriteres:
Holde folk i arbeid: Slik at flest mulig mennesker kan leve et vanlig liv med inntekt som man kan leve av, og en meningsfylt aktivitet og et sosialt fellesskap som man kan leve med.
Sosiale ordninger: Som gir trygghet og utviklingsmuligheter for familien. Det er i familien, enten man er to, tre eller mange, at grunnlaget for en god og dårlig psykisk helse legges. Det er merkelig at vi ikke har fått på plass et befolkningsrettet, allment, kurstilbud utenfor barnevern, og helsetjenester om kompetanse i familieliv til alle nybakte foreldre!
Høykvalitetsbarnehager for alle: Høykvalitetsbarnehager beskytter utsatte barn mot psykiske plager når det skrubber hjemme. Og så må barnehager, skoler, nabolag, arbeidsplasser, kultur- og idrettsorganisasjoner bli psykisk helsefremmende organisasjoner. La oss begynne å måle dem på om de er psykisk helsefremmende eller ikke!
– Svaret finnes på samfunnsnivå
Wang mener det er viktig at politikerne innhenter kunnskap om hva som fremmer psykisk helse i et samfunnsperspektiv.
– Når såpass store deler av befolkningen strever psykisk, så er svaret å finne på samfunnsnivå, ikke på individnivå, sier hun og fortsetter:
– Vi må bygge et samfunn der alle føler seg inkluderte, trygge og verdsatte, samt opplever mestring uavhengig av evner og ferdigheter. Vi må styrke småbarnsfamilier sosialt ved å danne flere familie- og helsesentre, og styrke sosial ivaretakelse på skole og i arbeidslivet.
Les også(+): – Mamma og pappa favoriserte alltid min søster. Så skjedde det igjen – mot mine barn
PS: Denne saken ble første gang publisert 13/03 2016, men er gjennomgått og oppdatert av kildene i juni 2021.
Denne saken ble første gang publisert 04/08 2021, og sist oppdatert 10/10 2023.
