utbrenthet
Fastlegen Ingri hadde mange pasienter med de samme symptomene som hun selv opplevde. Likevel klarte hun ikke å se hva som var i ferd med å skje
Ingri begynte å føle seg sliten og urolig. Hukommelsen sviktet og konsentrasjonen ble utfordret. Hun kjente på en slitsom og kronisk hodepine, kvalme og en urolighet i kroppen. Men det tok tid å innse hva som var var galt
Ingri nyter dagene på kontoret, i gangavstand fra hjemmet.
Etter skolen kommer barna Tale (14), Luka (12) og Odne (8) hjem. Ingri og ektemannen Stig-Rune samler flokken rundt middagsbordet til hjemmelaget lapskaus.
For noen år tilbake var en slik hverdag noe Ingri bare kunne drømme om.
Hun trekker bena oppunder seg og ser et lite øyeblikk tankefullt ut av vinduet.
– Drømmen om å bli lege har vært tydelig for meg helt fra jeg var liten. Jeg kom rett inn på medisinstudiet i Trondheim, og studietiden ble fin.
Livet lå foran det unge paret, som drømte om barn og opplevelser sammen. Ingen av dem hadde sett for seg at Ingri skulle bli syk av å gå på jobb.
Tøff start som lege
Ingri og Stig-Rune fikk to barn og flyttet fra Trondheim til hjembygda Grong. Da Ingri hadde jobbet en stund som fastlege, først i hjemkommunen og deretter i nabokommunen, kjente hun mer og mer på kravet om effektivitet og produktivitet.
At antall pasienter var viktigere enn å gi hver enkelt den tid og oppfølging de egentlig trengte, og at det handlet mer om å dempe symptomer enn å gå til kjernen av problemene pasientene kom med.
– Det stred mot alt det jeg tror på. Jeg følte ikke at jeg hadde tid til å se hele mennesket som kom inn døren min, og jeg følte at jeg aldri strakk helt til, forteller hun åpenhjertig.
Ingri begynte å føle seg sliten og urolig. Hukommelsen sviktet og konsentrasjonen ble utfordret. Hun kjente på en slitsom og kronisk hodepine, kvalme og en urolighet i kroppen.
Selv forsto ikke legen hvorfor hun hadde disse plagene, selv om hun samtidig hjalp pasienter med lignende plager. Hun tenkte at det sikkert ville gå seg til med tiden.
– Flere av mine pasienter kom med symptomer på stress og utbrenthet, og det var ikke vanskelig å si til dem at de måtte ta det med ro. Jeg klarte ikke å gjenkjenne de samme tegnene hos meg selv, forteller hun og rister lett på hodet.
Det kan være enkelt å se i etterkant hva som skjedde, at Ingri var på god vei til å bli utbrent. Men der og da, som nyutdannet fastlege, bet Ingri tennene sammen.
Les også: Linn fikk plutselig et sår som ikke ville gro. Da hun hørte ett ord fra legen, fikk hun panikk
Gledet seg til å bli pensjonist
– Jeg lå våken til langt på natt og grublet og gruet meg til neste dag. Følelsen av at alle andre fikser livet bedre enn meg var til tider overveldende.
Ingri gledet seg til ferien og tenkte i starten at alt ville bli bedre, bare hun fikk litt fri.
– Etter hvert skjønte jeg at en ferie ikke var nok, og begynte å glede meg til jeg ble pensjonist. Da skulle jeg endelig nyte livet og ha det bra. Til slutt ble jeg syk av stress. Totalt utbrent og møtte veggen.
– Jeg følte meg mislykket. «Utbrent lege, liksom – godt jobba», sa jeg til meg selv. Noen søndager tenkte jeg: «De som møter meg på jobb nå, de får virkelig ikke den beste versjonen av meg, hverken som menneske eller lege.»
Parallelt med at Ingri var utslitt, hadde ekteparet fått tre barn. Ett av barna fikk kronisk sykdom som krevde tid og energi og skapte mye bekymring i familien.
– Det er som regel en totalpakke. Det er livet man ikke klarer å håndtere når man møter veggen, slik jeg gjorde. Jeg balanserte en krevende jobb med en krevende hjemmesituasjon, forteller hun og sukker.
I rollen som pårørende møtte Ingri mye av det samme som hadde gjort henne syk, men fra andre siden. – Jeg måtte forholde meg til helsevesenet som pårørende og opplevde at det var manglende tid og evne til å se helheten. Det ble mange kamper mot systemet, forteller hun.
Les også: Det er spesielt tre ting du kan gjøre for å takle stresset i hverdagen
Vendepunktet
Ingri ble langtidssykmeldt og var ute av jobb i flere år.
– Jeg meldte meg på et kurs i stressmestring for leger gjennom legeforeningen, holdt av legene Audun Myskja og Hanne Berg. Det ble et vendepunkt for meg. Det å endelig finne noen konkrete verktøy og ting jeg kunne gjøre selv for å styrke helsen og få det bedre.
På kurset ble det blant annet presentert teknikker som skal påvirke nervesystemet.
– Vi lærte å bruke pusten for å hente oss inn, mindfulness og meditasjonsteknikker. Det hele ble presentert på en håndfast og praktisk måte som gjorde at jeg tenkte at dette er noe jeg har lett etter hele livet! Det er dette jeg, men også mine pasienter, trenger.
Det var slike verktøy Ingri hadde savnet, både for seg selv, men også i møte med alle pasientene hun hadde som slet med stress og sammensatte helseplager.
– Jeg husker jeg ringte hjem til mannen min fra kurset, helt på gråten, og sa at jeg endelig hadde funnet noe jeg ikke visste jeg lette etter, forteller Ingri og smiler.
– Under kurset fant jeg ut at Audun Myskja har utdanning i mestringsmedisin ved senter for Livshjelp, og rett etter at jeg kom hjem fra kurset, sendte jeg søknad om å få være med på neste kull. Jeg visste av hele hjertet at dette var riktig og viktig for meg.
Ingri ble ferdig veileder i mestringsmedisin før jul 2022.
– Målet mitt da jeg startet der, var at jeg etter hvert skulle greie å komme tilbake til min gamle jobb som fastlege, men jeg skjønte etter hvert at det ikke kom til å gå.
Ingri prøvde seg i en periode i 20 prosent jobb, men fikk stress-symptomer allerede i bilen på tur til jobb.
– Det å være fastlege var ikke bærekraftig for meg og min helse, så til slutt sa jeg opp.
Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten
Lærer andre å puste
Ingri fortsatte å bruke teknikkene hun hadde lært på stressmestringskurset.
Endelig hadde hun funnet en vei som passet henne. Hun startet firmaet Mestring og helse AS for å kunne jobbe med mennesker på egne premisser.
– Endelig kunne jeg sette av så lang tid jeg ville til alle som trengte det, og ha mulighet til å se hele mennesket. Da jeg startet eget firma, fikk jeg mulighet til å ha fokus på de gode samtalene og verktøy for å mestre livet.
I dag holder Ingri blant annet kurs og foredrag og tar utdanning som meditasjonslærer.
– Det er så utrolig deilig at jeg nå følger hjertet! Jeg tar endelig hensyn til helsen. Kursen har snudd helt. Heldigvis har det kun vært støtte og heiarop å få. Endelig kan jeg være hele meg, med hud og hår.
Les også: På overlegens kontor skulle dommen falle. Kari kjente hjertet hamre. Så kom den uvirkelige beskjeden
– Livet er min kompetanse
Ingri mener at den beste utdannelsen hun har, er at hun har vært utbrent.
– Ikke noe av det jeg lærer bort nå er klassisk skolemedisin. Alt jeg lærer andre er det jeg selv lærte etter at jeg møtte veggen. Livet er min kompetanse.
Ungene har fått en ny mamma. En mamma som er glad og har overskudd.
– Jeg føler på en enorm frihetsfølelse til å styre hverdagen min som jeg vil. Når jeg selv tar i bruk verktøyene, legger ungene merke til det. «Du er ikke den mammaen du var før, mamma», sier de – med positivt fortegn. Det er noe som har skjedd, men det har også skjedd noe med ungene. Når jeg er roligere, er de roligere.
Når en dør lukker seg bak oss, åpnes mange nye. Så handler det om å tåle å stå i usikkerheten det er ikke å vite.
– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg sa opp jobben som allmennlege. Slik sett har det å bli utbrent vært en gave. Jeg vet nemlig at dersom jeg ikke hadde blitt utbrent og sluttet, hadde jeg fremdeles gått rundt og gledet meg til å bli pensjonist, sier Ingri og ler.
