kroppsspråk
Ekspert avfeier løgn-myte
– Folk som lyver er flinke til å skjule det, og det er så å si umulig å avsløre løgn og uriktige forklaringer, sier forskerekspert.
Psykologiprofessor Svein Magnussen har i mange år kurset norske dommere, jurister og studenter om påliteligheten av vitners hukommelse og troverdighet.
Han mener det er umulig å avsløre en persons løgner kun basert på kroppspråk.
– Folk lyver. Vi lyver i dagliglivet, vi lyver i jobbsammenheng, vi lyver i det offentlige rom og vi lyver i retten. Direkte løgn og mer eller mindre subtile omgåelser av sannheten er realiteter vi må forholde oss til, sier han.
– Forskning forteller at de aller fleste av oss lyver i alle fall et par ganger i uken i omgang med andre, noen av oss er mer kreative løgnere og lyver hver dag, et fåtall av oss endatil flere ganger om dagen, sier Magnussen.
Han har sammen med professor Ulf Stridbeck god kjennskap til forskningslitterturen på kroppsspråk i forbindelse med vitnepsykologi, og har skrevet om dette.
Forskningen advarer mot kurs og programmer som tilbyr enkle oppskrifter for å avsløre løgn.
Emosjonelle mikrouttrykk
En vanlig tanke er at man kan avsløre løgn basert på hvordan folk bruker blikket og ved å studere såkalte emosjonelle mikrouttrykk, små og raske endringer i ansiktsmuskulatur som man ikke kan kontrollere.
– Det er en besnærende idé, men har ingen som helst empirisk støtte. Det stemmer rett og slett ikke. Større studier av mikrouttrykk analysert i videoopptak finner at disse utgjør kun to prosent av de emosjonelle uttrykkene i en ansikt-til-ansikt løgn/sannhet-situasjon, sier han.
– Utrykkene forekommer dessuten overveiende hos personer som faktisk snakker sant.
– Mikrouttrykk skal per definisjon ikke være mulig å oppdage i ansikt-til-ansikt-situasjoner, fordi de er for små og for raske, og kan bare oppdages gjennom detaljanalyser av videoopptak. Dermed ville uansett være til liten hjelp for avsløring av løgn i dagliglivet.
– Hypotesen om mikrouttrykk som tegn på løgn versus sannhet bør umiddelbart skrotes, mener Magnussen.
Tegnene som ofte skal tilsi om noen lyver er unnvikende blikk, blunking, selvmanipulering, generelt urolig kroppsspråk og skifte i kroppsstilling og urolige ben.
– Men dette har overhodet ingen sammenheng med hvorvidt avsender faktisk lyver. Løgnere oppfører seg ikke noe annerledes enn folk som snakker sant.
– Dette ser vi i hverdagssituasjoner, laboratoriestudier og i kontekster som en rettssal, der folks opptreden og vitnemål kan være det som avgjør om de blir dømt eller ikke, forteller han.
Les også: Kristina hadde vært på jobb og skulle kjøre hjem. Plutselig husket hun ikke veien
Løgnere er ikke nervøse
Løgnere trenger altså ikke vise noe som helst tegn til at de ikke forteller sannheten.
– Løgnere fremstår ikke spesielt mer nervøse enn andre, og de unngår ikke øyekontakt. Det finnes rett og slett ingen vitenskapelig bevist metode som kan avsløre løgn. Evnen vår til å avsløre om noen lyver eller forteller sannheten er på det beste helt tilfeldig, sier Magnussen.
Han forteller at ingen av de yrkesgruppene vi antar er gode til å avsløre løgnere er noe spesielt bedre på dette enn gjennomsnittet av befolkningen.
Det inkluderer politietterforskere, psykologer og jobbrekrutterere.
– Kort sagt har all forskning som er gjort på dette feltet i flere tiår kommet til samme konklusjon: Vi kan ikke si om noen lyver utfra oppførselen deres. Kroppsspråket er rett og slett psykologisk folklore, slår han fast.
Hjernen styrer blikket
Men selv om vi ikke kan bruke kroppsspråket til å avsløre om noen lyver, er det en rekke andre ting som kan si noe om hvordan vi har det eller hva vi egentlig føler.
– Hjernen styrer blikket, og vi kan se på blikket om hvor til stede noen er, hvor interessert de er i situasjonen eller menneskene og hvor engasjerte de er. Dersom blikket stivner i luften, tenker vedkommende på egne ting. Dersom blikket vandrer rundt, er de mer opptatt av andre ting enn de som er til stede, sier Grethe Holtan.
Hun har bakgrunn fra Jung Institute i Sveits, og en master i Business and Marketing fra BI. Hun har drevet Intuisjonsskolen i 20 år, gitt ut boken «Intuisjon» og kurset og coachet en rekke mennesker. I mai 2022 ga hun ut ny bok om kommunikasjon.
Holtan forteller at man kan bruke kroppsspråk til å avsløre om folk ikke har det bra selv om de prøver å fremstå som om alt er i orden.
– Vi ser det på øynene som er litt røde, slitne og trette. Ansiktet «henger» mer, og vedkommende holder seg mer i bakgrunnen, holder stor avstand til andre og forsøker å trekke seg unna. De vil også tar mindre initiativ enn ellers og virke mer alvorlige. Totalt sett er man ofte mer passiv enn ellers, sier Holtan.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Er daten interessert?
På samme måte er det vanskelig å fremstå glødende interessert i noe dersom man egentlig ikke er det. Som på et møte med en potensiell partner.
– Dersom en date går bra vil de to som dater hverandre ha hyppig blikkontakt og hyppige små smil. Kvinner vil rette på håret og klærne og ta på lipgloss og så videre. Begge kan bli litt sjenerte overfor hverandre, men være glade og lekne, forteller hun.
En date som går dårlig vil imidlertid være preget av taushet, og føles kjedelig.
– Ting går tregt, det er lite smil og øyekontakt og stor fysisk avstand mellom de to. Det vil også være mindre initiativ, og man ser litt mer bort.
Kulturelle forskjeller
Hva vi viser med kroppsspråket påvirkes også av hvor vi er vokst opp og hvor gamle vi er.
– Kultur, subkultur, alder, bransje, genetikk, personlighet, oppvekst og annen påvirkning vil forme kroppsspråket vårt. Det er en kombinasjon av indre ting som personlighet, genetikk og rollefigurer i barndommen, samt ytre forventninger og respons.
– Vi følger normer og regler i samfunnet og forsøker å møte de forventningene vi får i rollen og situasjonen vi befinner oss i, forklarer Holtan.
Hun sier det kan være vanskelig å styre kroppsspråket så vi fremstår selvsikre, men at det er mulig å jobbe med det.
– Vi kan jobbe med mer øyekontakt, mer åpenhet, å være mer smilende og imøtekommende og bekrefte andre mer. Vi kan også trene på holdningen vår og virke mer selvsikre ved at vi er til stede og tar mer initiativ overfor andre. Å møte forberedt hjelper også.
Ekstroverte har tydeligere kroppsspråk
Hun forteller at vi har mye å hente på hvordan andre leser oss.
– Personlighet spiller også inn. Jo mer ekstrovert du er, jo mer aktivt og engasjert vil du virke på andre. Funn viser at ekstroverte tar mer initiativ, har mer øyekontakt og beveger seg nærmere mottaker, enn de mer introverte.
Det er mulig å justere og balansere egne følelser og temperament.
– Man kan også jobbe med å være mer transparent og åpen slik at andre leser deg mer korrekt. Dersom man er åpen, er det ingenting å skjule. Det er når vi forsøker å skjule overfor andre at vi har en dårlig dag, er lei oss eller baler med egne problemer uten å si det, at andre kan tolke oss feil, sier Holtan.
