Dette er symptomene på bipolar lidelse

Bipolar lidelse gikk tidligere under navnet manisk-depressiv. Den kan ramme alle lag av befolkningen, kvinner som menn.

Om man inkluderer alle undervarianter er mellom fire og fem prosent av oss er rammet denne psykiske sykdommen.

I følge psykologspesialist, forsker og førsteamanuensis i Vestre Viken HF og UIO, Dag V. Skjelstad, regnes sykdommen som livslang når den først har «satt seg».

Han har tatt en doktorgrad om tidlige tegn på bipolar 2.

Bipolar betyr «to poler». Mani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet) representerer disse to polene, derav det tidligere navnet manisk-depressiv lidelse.

Hvordan den er utformet og hvordan den forløper varierer fra person til person.

– For enkelte kan det gå flere år mellom hver sykdomsepisode og man fungerer helt eller tilnærmet normalt mellom episodene. Andre er mer eller mindre kontinuerlig plaget av symptomer og har vanskelig for å fungere i det daglige liv, sier Skjelstad.

To kjente varianter av bipolar lidelse

– De to mest kjente variantene er bipolar 1 lidelse og bipolar 2 lidelse. Hovedforskjellen er at bipolar 1 har sterkere manier. Ved bipolar 2 kalles maniene for «hypomani» noe som betyr «under manien», forklarer Dag V. Skjelstad.

Omtrent én av 100 nordmenn får bipolar 1 lidelse i løpet av livet, mens én til to av 100 nordmenn utvikler bipolar 2 lidelse.

Han forteller videre at bipolar lidelse kjennetegnes av unormalt store svingninger i humør, selvbilde, energi og aktivitetsnivå.

– For å få diagnosen bipolar lidelse må man ha opplevd enten hypomani eller mani av en viss varighet, og som oftest også depresjon eller blandet episode. I maniske perioder er man oppstemt, har mye energi og høyt selvbilde. I depressive perioder er man nedstemt, har lite energi, og lave tanker om seg selv, sier Skjelstad.

– En del med bipolar lidelse opplever også blandede episoder med rask veksling mellom depressive og (hypo)maniske symptomer, eller at symptomer fra begge poler opptrer samtidig, forklarer han videre.

Les også: Skoletanlegene før i tiden: En hel generasjon betaler for ødelagte tenner

Bipolar lidelse 2 og depresjon

Overlege PhD og spesialist i psykiatri og nevrologi, Erlend Bøen ved Rikshospitalet, har også forsket på bipolar lidelse og har mye klinisk erfaring med tilstanden.

Han forteller at personer han har behandlet, gjerne har beskrevet bipolar 2 lidelsessymptomer som stadig gjentatte depresjoner.

– Disse depresjonene kan innebære en direkte subjektiv opplevelse av nedstemthet, men langt fra alltid. Andre vanlige symptomer er redusert seksuell lyst, manglende interesse for og glede over andre mennesker og ting., i tillegg til fra eller unngåelse av sosiale situasjoner, sier Bøen.

Videre forteller han at angst og uro kan iblant være så framtredende at pasienten selv opplever å ha en angstlidelse og søker hjelp for dette.

Bipolar lidelse: Symptomer

Bøen forteller at ved bipolar lidelse vil angstplagene komme i episoder, i motsetning til ved rene angstlidelser der plagene er mer konstante over tid.

– Noen kan også ha primært kroppslige symptomer, eksempelvis redusert energi, kroppssmerter eller fordøyelsesbesvær. Som ved angst, vil også slike symptomer svinge mye over tid hvis de er et uttrykk for en bipolar lidelse, sier han.

Andre typiske symptomer er irritabilitet eller sinne, vanskeligheter med å få sove, oppvåkninger gjennom natten eller tidlig om morgenen. Det er også vanlig å sove mer enn vanlig i løpet av et døgn.

– Endringer i matlyst, både redusert og økt, konsentrasjonsvansker og tanker om at livet ikke har noen mening, eventuelt selvmordstanker går også igjen, forklarer han.

Bøen forteller videre at mange med bipolar 2 lidelse ikke bare har klart definerte depresjoner og hypomanier, men at de også mye av tiden kan merke mindre svingninger i stemningsleiet, uten at det vil være tilstrekkelig til at man kan kalle hver enkelt svingning en depresjon eller hypomani.

Når det gjelder bipolar 1 lidelse, trekker Bøen fram at til tross for at maniene ved denne lidelsen vanligvis er nokså tydelige både for pasient og omgivelsene, kan slike episoder noen ganger bli forsøkt bortforklart eller unnskyldt av den det gjelder.

– Man vil ofte lete etter naturlige forklaringer på at man ikke har vært seg selv. Det er derfor viktig for personens lege eller psykolog å spørre grundig etter slike episoder og ikke minst snakke med pårørende som gjerne har sett tydelige tegn, sier Bøen.

Ikke en ren depresjon

Dag V. Skjelstad forklarer at det som i hovedsak skiller bipolar lidelse fra tilbakevendende depresjoner er at man i tillegg skal ha opplevd mani/hypomani.

Ved manisk intensitet mister man kontrollen og fungerer gjerne så kaotisk at det ofte er behov for innleggelse på akuttpost innen psykisk helsevern.

– Ved bipolar 1 lidelse vil omtrent halvparten oppleve en manisk psykotisk tilstand minst én gang i løpet av livet. Ved bipolar 2 lidelse blir man ikke psykotisk ved hypomani, men man kan oppleve depressive psykoser både ved bipolar 1 og 2 lidelse, sier Skjelstad.

Les også: (+) Leserne forteller: Han ville ha et åpent forhold. Jeg sa ja, men kjente jeg ble litt kvalm

Hvordan stille diagnose?

Diagnosen stilles basert på kliniske symptomer. Pasienten må ha visse symptomer av en viss alvorlighet og varighet for å få diagnosen.

– Symptomene må ikke kunne forklares av andre forhold som for eksempel rusmisbruk eller hormonelle lidelser, men det er fullt mulig å ha slike lidelser i tillegg, forklarer Skjelstad.

Han forteller at noen ganger er det enkelt å sette en diagnose, men hos personer med mye samsykelighet kan det være vanskelig å vite hva som er hva og da vil man gjerne se det an over tid.

Når en person har bipolar 1 lidelse vil omgivelsene ofte reagere på maniene fordi personen da oppfører seg og fungerer veldig annerledes og underlig.

Derimot er det vanskelig å oppdage bipolar 2 lidelse.

Skjelstad forteller at det i gjennomsnitt går fem til ti år fra debut til diagnostisering, at det tar enda lengre tid ved debut i barndom og tenår.

– Ved bipolar 2 lidelse er det depresjonene som er det mest uttalte, og som medfører kontakt med helsevesenet. Mange i helsevesenet spør ikke om hypomane episoder, og ettersom personene selv gjerne ikke opplever dette som noe sykelig, men snarere som en toppet utgave av seg selv, er det mange bipolar 2 lidelser som blir forstått og behandlet som depresjoner, forteller Skjelstad.

En arvelig sykdom

Studier tilsier at dette er den mest arvelige psykiske lidelsen som finnes, etterfulgt av schizofreni.

– Men her er det mange forhold som spiller inn, som man per i dag vet for lite om. Trolig er det ofte et samspill mellom en genetisk disposisjon og miljøfaktorer som utløser lidelsen. Barn av en forelder med bipolar 1- eller 2-lidelse har statistisk sett nærmere 10 ganger større risiko for å utvikle lidelsen enn barn av friske foreldre, det vil si omtrent 10 prosent sannsynlighet, forklarer Skjelstad.

Han legger til at andre lidelser som tilbakevendende depresjoner hos foreldre øker risikoen hos barna, og hvis det er flere med bipolar lidelse i familien.

Har begge foreldrene sykdommen er sannsynligheten i overkant av 25%.

Man har ikke klart å påvise gener som er spesifikke for bipolar lidelse eller som har store nok effektstørrelser til å være forklarende. Man tror at mange gener samspiller og at miljøfaktorer som stress påvirker dette samspillet og hvordan genene kommer til uttrykk, noe som kalles epigenetikk.

Det er først nå i våre dager man begynner å forstå hvor komplisert dette egentlig er.

Les også: Kommentaren fra den SFO-ansatte har brent seg fast i Selmas minne: – Jeg sto der med tårer i øynene

Bipolar lidelse: Behandling

Hvis man har mistanke om at man har sykdommen bør man snakke med fastlegen som eventuelt kan sørge for at man blir henvist videre til en psykiater eller psykolog.

– Generelt vil jeg anbefale fastlege i førsteomgang, men man kan også selv direkte søke psykiater eller psykolog. Jeg vil uansett sterkt anbefale å søke hjelp, uttrykker Bøen.

Han argumenterer med at bipolar lidelse for det første er den en potensielt alvorlig tilstand.

– Man kan få framtidige episoder med enten depresjoner eller mani/hypomani der man kan risikere å begå handlinger som er ødeleggende for en selv og de nærmeste. Dette kan forebygges hvis det blir stilt en diagnose. For det andre kan medikamentell og annen behandling være aktuelt, og dette har god effekt slik at mange kan få vesentlig bedre livskvalitet i hverdagen, sier han.

Skjelstad understreker at det er i tillegg til medikamenter er mye annet som har stor for forløpet av lidelsen. Han forteller at gode rutiner, vaner, og sunn livsstil er viktig for å forebygge ustabilitet.

– Ikke minst god søvn og døgnrytme. Videre bør man lære seg å mestre stress, unngå situasjoner som kan utløse nye episoder, og oppdage og sette inn tiltak ved tidlige tegn på tilbakefall, informerer Skjelstad.

– Medikamenter er fortsatt viktig, men å kun fokusere på medikamenter i forebygging og behandlingen er «gammeldags». For å forebygge tilbakefall er det viktig med sunn og regelmessig livsførsel, sier han videre. Det er også viktig å avklare hvilke roller pårørende og helsepersonell skal ha i ulike faser av lidelsen. Å legge planer i forkant kan redusere stress og negative konsekvenser, og bedre forløpet.

– I Vestre Viken HF har vi i mange år holdt kurs om dette for personer med lidelsen og pårørende. Flere og flere helseforetak holder slike kurs, og jeg vil på det sterkeste anbefale det til alle med lidelsen, avslutter Skjelstad.

Familiens bønn:
– Det er så ydmykende. Men vi har ikke noe valg

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på