stressmestring
Det er spesielt tre ting du kan gjøre for å takle stresset i hverdagen
Stress ødelegger hverdagen for mange. Ekspertene gir deg tre enkle råd som hjelper.
– Stress gjør at pusten går raskere, blodet sendes til hjernen og hjertet og bort fra mindre viktige kroppsdeler som hender og føtter, musklene spenner seg og vi blir mer konsentrerte, sier Mari Haukaas Norman, psykologspesialist og grunnlegger av Angstklinikken i Oslo.
– Stress skjerper oss og får oss til å yte, sier hun.
Haukaas Normann holder foredrag og kurs om stressmestring og jobber blant annet med lederutvikling.
Positivt og negativt stress
Det finnes postitivt og negativt stress.
– Det positive stresset har vi når vi er travle, har mye å gjøre og føler oss skjerpet og påskrudd. Studier har vist at dette har en positiv effekt på oss, sier hun.
– Det negative stresset er av en sånn karakter at vi går med en følelse av å miste kontrollen, eller føler at vi ikke greier å leve opp til forventningene rundt oss. Denne typen stress er det viktig å være seg bevisst og jobbe for å minimere, sier Norman.
God på å stresse
– Kaldsvette, hjertebank og hurtig pust er nyttige funksjoner for å holde oss skjerpet og kunne unngå fare, men det kan også bli negativt, sier Caspar Seip er psykoterapeut, URO-lærer og initiativtager til UROskolen, med base i Oslo.
URO-skolen lærer folk å møte livets utfordringer – bl.a. depresjon, rusavhengighet og spiseforstyrrelser.
Seip er samstemt med Norman om at det er bra for oss å oppleve stress.
– Hadde vi ikke hatt uro, ville vi ikke opplevd ro, eller omvendt. Det er en del av menneskelig eksistens og går i bølger, avhengig av hvilke omstendigheter vi befinner oss i.
Seip mener at mye av det vi foretar oss for å kvitte oss med stresset, eller uroen, er en del av problemet.
– Vi ønsker å kontrollere uroen vår gjennom ulike tiltak; vi skal meditere, drive med yoga, spise sunt og sove riktig – men det som er viktig, er hva man gjør for å bli god til å håndtere selve stresset, eller omvendt, god til å være urolig.
Tre naturlige tilstander
– Stresset gjør at vi havner i en av tre naturlige menneskelige tilstander – fight, flight eller freeze. Jeg er selv en sånn type som ønsker å få det gjort; jobber fra tidlig morgen til sent på kveld for å bli ferdig med alt jeg har å gjøre. Dette er en slags «fight»-respons. Motsatsen er såkalt kollaps, eller freeze-tilstand, forteller Seip.
Noen av oss bretter altså opp ermene og gir oss i kast med utfordringene i et skikkelig angrepsmodus – og nåde den som kommer i veien.
Andre kollapser og blir handlingslammet. Kjenner du følelsen?
Hodet er stappet med bomull, og ingenting fornuftig blir gjort.
Stress er en naturlig respons som skal gjøre oss skjerpet, konsentrert og fokusert og kan beskrives som reaksjonen på en krevende fysisk eller psykisk påvirkning.
Det er ikke belastningen vi utsettes for som bestemmer om noe er stressende, men hvordan vi reagerer. Stress er subjektivt, og hva som skaper stress, varierer fra person til person.
Les også: (+) Hjemme trodde alle at Einar var omkommet på havet − Einar syntes ikke han hadde så mye å klage over
Råd for å mestre
Seip har tre råd for å mestre stresset:
– Utfold deg i noe kreativt. Dette er en måte å ta kontroll på sin egen oppmerksomhet i praksis, sier han.
– Tren deg på mindfulness. De fleste vil nok oppdage at bare det å være oppmerksom på egen pust over noe tid, kan være vanskelig – og at man etter ti sekunder vil kunne oppdage at tankene har vandret videre til noe helt annet.
I tillegg har en anbefaling om å roe ned skjermbruken.
– Unngå å gi bort oppmerksomheten til media og underholdning, det kan være stressfremkallende.
Bedøver ubehaget
– En veldig vanlig respons er å bedøve ubehaget, fortsetter Seip.
Dette gjør vi for eksempel ved overdreven bruk av media og underholdning. Dette er typiske «flight»- eller flykterespons.
Seip møter mange eksempler på de som flykter.
– For ikke lenge siden snakket jeg med en person som fortalte at vedkommende til stadighet, helt ubevisst, plukket opp telefonen midt i konflikter med partneren sin, når ting ble vanskelig.
Historier som dette er, ifølge Seip, ikke veldig uvanlig.
– Mobiltelefonen er spesialdesignet for å bedøve på denne måten. Den stjeler oppmerksomheten vår på en slik måte at vi ikke trenger å ta stilling til noe. Den utvendige scrollingen blir en distraksjon for den indre, endeløse scrollingen som vårt stressede tankemønster kan være.
Med så mange ubevisste prosesser er det kanskje ikke så rart at vi noen ganger mister litt oversikten over hva vi holder på med. Mari Norman forklarer:
– Hjernen prøver hele tiden å navigere unna krevende oppgaver som koster mye energi. I tillegg har vi et belønningssystem som skiller ut belønningshormonet dopamin, og får oss til å hige etter kortsiktig belønning heller enn å gjøre det som krever litt av oss.
Sosiale medier er et eksempel på aktivitet som trigger dette systemet med sine kortsiktige belønninger.
Les også: Bakterien finnes overalt rundt oss. Anne Kristine hadde maks uflaks
Ta tilbake kontrollen
Han mener at vi har mye å tjene på å være bevisst på at dette skjer, og har konkrete råd til den som ønsker å ta tilbake styringen.
– Vi må begynne med å ta tilbake en viljesmessig kontroll på hva vi ønsker å gi oppmerksomheten vår til.
Vi mennesker har en lei tendens til å bli stresset av at vi stresser. De fleste av oss har hørt begrepet stressmestring og har en formening om hva det er, men har vi egentlig skjønt det?
– Vi blir bombardert med hvor farlig stress er for oss. Mange opplever dette som vel så belastende som stresset i seg selv. Stresset i seg selv er ikke farlig. Det viktigste er at hjernen får pauser fra stresset. At vi får restituert, og ikke alltid er skrudd på, mener Norman.
