voksne med adhd
Dette er tegnene på ADHD hos voksne
Symptomene du kan se etter hos voksne med ADHD, og hvordan du kan få hjelp.
Har du problemer med å være oppmerksom over lengre tid og lar du deg lett distrahere?
Psykologspesialist Sverre Hoem har gitt ut fagbøker om ADHD og har selv diagnosen. Han hevder at mange voksne blir gående med udiagnosert ADHD.
ADHD symptomer voksne
Hoem ramser opp det han mener kan være være tegn på ADHD i voksen alder:
– Oppmerksomhetsproblemer. Du blir lett avledet, klarer ikke opprettholde konsentrasjonen over tid og går glipp av muntlige beskjeder.
– Impulsivitet. Du handler uten å tenke over konsekvensene, avbryter før andre har snakket ferdig og klarer ikke å stå i kø.
– Uro. Dels som ytre uro: Vansker med å sitte stille i møter, stadig skifte av sittestilling og mye fikling. Dels som indre uro: Vedvarende følelse av rastløshet og problemer med å slappe av.
– Organiseringsvansker. Dette kan være alt fra forsentkomming til å glemme avtaler, eller at du dobbeltbooker, sliter med å holde oversikt over personlige eiendeler og har problemer med å opprettholde orden i hjem og på arbeidsplass.
Les også: Tegnene du skal se etter på ADHD hos barn
Samme kjennetegn for barn og voksne
– Diagnostiske kjennetegn for ADHD er de samme for barn, ungdom og voksne, men konkrete eksempler og ytringsformer vil variere med alder, sier forsker hos Sykehuset Østfold og tidligere leder av fagrådet hos ADHD Norge, Geir Øgrim.
I diagnosemanualene er det listet opp i alt 18 symptomer innenfor områdene oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.
Et visst antall av slike symptomer skal ha vært klart til stede siden barndommen, vise seg i ulike situasjoner og føre til problemer for personen selv og/eller omgivelsene.
Symptomene skal ikke kunne forklares bedre ut i fra en annen diagnose, og forekomme i et omfang som er langt større enn det som kan sees hos folk flest.
Les også: 610.000 nordmenn har én av disse diagnosene
– Det er viktig å understreke at tilleggsvansker er vanlig. Det kan dreie seg om atferdsproblemer, lærevansker, depresjon og rus, sier Øgrim.
Han understreker at de fleste voksne med ADHD greier seg bra.
Tre typer ADHD
Diagnosemanualen DSM-5 definerer tre typer ADHD.
1) Uoppmerksom type
2) Hyperaktiv / impulsiv type
3) Kombinert type
For å oppfylle de formelle diagnostiske kriteriene for ADHD, må pasienten ha:
- Minst seks symptomer for oppmerksomhetsvansker for uoppmerksom-type.
- Minst seks symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet for hyperaktiv / impulsiv type.
- Symptomoppfyllelse både for uoppmerksom type og hyperaktiv / impulsiv type for å ha kombinert-type
Medisiner voksne med ADHD
De mest brukte medisinene mot ADHD er de såkalt sentralstimulerende, ifølge Hoem.
– Ritalin er den mest kjente, men det finnes også en rekke andre. Virkemåten er i hovedsak lik, sier han.
– Nasjonale retningslinjer legger vekt på at medisiner kan være en del av den samlede behandlingen. ADHD har siden 50-60-tallet vært behandlet med sentralstimulerende legemidler gitt i små doser som ikke skaper rus eller avhengighet, sier Øgrim.
Effekt og trygghet ved slik behandling er studert i et stort antall studier. De mest brukte medikamentene baserer seg på virkestoffet metylfenidat.
– Når sentralstimulerende medisiner ikke virker, eller av medisinske grunner ikke kan brukes, finnes et alternativ som heter Strattera. Den er ikke sentralstimulerende og kjemisk mer i familie med de antidepressive medikamentene, sier Hoem.
Behandling av ADHD hos voksne
– Både psykologisk behandling og medikamenter bør tilbys. Valget blir pasientens. Medikamentell behandling har positiv effekt for omlag tre av fire av pasientene. Det vil si at en betydelig andel ikke har effekt, sier Hoem.
I tillegg kommer de som av ulike grunner ikke ønsker å bruke medisin, noe som selvsagt må respekteres.
– Psykologisk behandling er dessverre ikke tilgjengelig for alle - dels på grunn av generelle kapasitetsproblemer hos psykologer og psykiatere, dels på grunn av utilstrekkelig kompetanse og erfaring hos behandlere, sier Hoem.
Mange voksne vil ha nytte av kurs om ADHD, veiledning til organisering og gjennomføring av daglige oppgaver og samtaleterapi i tillegg til legemidler.
– Medisinering må starte hos spesialist i psykiatri eller nevrologi før en eventuell overføring til fastlegen, sier Øgrim.
Forskjell på menn og kvinner
Diagnosekriteriene for ADHD er de samme for kvinner og menn, men hvilken type ADHD man har er ulikt mellom kjønnene.
– I praksis snakker vi om to varianter av diagnosen. Den første er ADHD kombinert type, der det er tilstrekkelig med symptomer som påvirker hverdagsfungering negativt innen både konsentrasjon / oppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet, forklarer Øgrim.
– Så har vi «ADD», uoppmerksom type av ADHD. Her er symptomtrykket på hyperaktivitet/impulsivitet under såkalt terskelnivå, mens oppmerksomhetsvanskene er store.
Det er flere menn enn kvinner som får en diagnose innen ADHD/ADD. For menn er det flest med kombinert type /ADHD, mens det for kvinner er flest med uoppmerksom type / ADD.
– Det er viktig å understreke at begge typer finnes hos begge kjønn. Det har vært trukket fram at «hyperverbalitet» kjennetegner en del kvinner med ADHD; mens standard hyperaktivitet er sterkere knyttet til menn. Tilleggsvansker- og diagnoser er svært vanlig både for kvinner og menn. Atferdsforstyrrelser er mest utbredt blant menn, mens emosjonelle vansker oh diagnoser i form av angst og depresjon er mer utbredt blant kvinnene, forteller han.
Hvor mange har ADHD?
Det finnes ingen sentral oversikt over antall voksne med diagnosen.
– Fra befolkningsstudier vet vi at forekomsten av ADHD er et sted mellom to og fire prosent, men ikke alle oppsøker helsetjenesten og mange blir gående udiagnostisert, sier Hoem.
Forekomsttallene er altså usikre, og avhenger blant annet av hvordan diagnosekriteriene anvendes i ulike undersøkelser.
– Mange vil si at cirka halvparten av de som fikk en slik diagnose i oppveksten også har diagnosen i voksen alder, det vil si cirka to prosent av den voksne befolkningen. De fleste av disse er udiagnostiserte. Hvor mange som «burde» vært utredet, er det umulig å svare på, sier Øgrim.
For deg som tror at du har ADHD, men som ikke har fått diagnose, er det viktig å diskutere dette med legen din. Det tar lang tid å få en diagnose, da mange andre tilstander også må vurderes.
– Ta det opp med fastlegen og bli henvist til spesialist, råder Hoem.
Legen skal gjøre en selvstendig vurdering, og prøve å utelukke fysiske årsaker til symptomene før det henvises videre til voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOPP- DPS).
– Brukerorganisasjonen ADHD Norge kan også rettlede folk som henvender seg i forhold til å finne fram i systemene, sier Øgrim.
