Mor og datter ryddet opp:
Björg følte seg ikke elsket i barndommen – i voksen alder ryddet mor og datter opp
Å vokse opp med en svært streng og lite kjærlig mor, påvirket kunstner Björg Thorhallsdottir langt ut i voksenlivet. Etter mange vanskelige samtaler har de to i dag fått et nært og godt forhold.
– Jeg synes jeg er så heldig som endelig har fått den mammaen jeg fortjener, sier Björg Thorhallsdottir (47) og kikker bort på moren.
– Tenk om du hadde vært den kråka jeg vokste opp med. Det hadde vært veldig slitsomt.
Herdis har svaret klart:
– Og ensomt for meg.
Vi er hjemme hos Björg på Ormøya utenfor Oslo. Hun serverer smoothie i champagneglass, på bordet står fersk ost og skinke – og sunn sjokolade. Hun gapskratter. Det er visst noen bær inni de mørke sjokoladekulene. Så da er de vel sunne?
Forholdet mellom mor og datter har ikke alltid vært så rosenrødt som latteren og den lette stemningen skulle tilsi.
– For meg var det veldig utfordrende å være mor til Björg. Hun er en kunstnersjel. Og det passet ikke inn i den rammen jeg så for meg at en familie skulle være. Derfor var det også tøft for Björg å være datteren min. Jeg var så firkantet da hun vokste opp, sier Herdis Pálsdóttir (71).
Björg lytter. Dette har de to snakket mye om.
– Jeg følte meg ikke elsket i barndommen. Den forvandlingen jeg har sett hos mamma fra jeg var liten til i dag, er stor. Mamma har gått fra å være en ekstremt autoritær mor til en mamma som er kjærlig og god. Jeg føler meg superelsket, sier hun.
Det er nesten ikke til å forestille seg at den milde, blide kvinnen foran oss har vært så autoritær.
– Jeg er en helt annen i dag. Jeg er 71 år nå, og jeg begynte endringsprosessen da jeg var i slutten av 30-årene, forklarer Herdis.
Mor og datter forteller at det ikke finnes ett punkt eller en scene som startet prosessen. Det var mer noe som skjedde over tid.
– Det har ikke vært noen quick fix, jeg bestemte meg for å møte meg selv med betingelsesløs kjærlighet. Jeg sluttet å dømme meg selv – og å straffe meg selv, sier mamma Herdis.
Les også: Da Ellen vokste opp, ble hun fortalt at følelsene hennes var djevelens verk
Var redd som liten
Herdis vokste opp på Island, og flyttet etter hvert med mannen og døtrene Björg og Dora til Norge. Der ble også Svava født. Herdis forsto ikke hvorfor hun følte seg ensom, til tross for at hun ytre sett hadde alt hun trengte.
Hun var – og er fortsatt – gift med mannen i sitt liv, Thorhallur Gudmundsson (69). I tillegg hadde hun tre nydelige barn, utdannelse, jobb og masse venner. Likevel var hun usikker, rødmet lett og slet med sosial angst til tider.
– Jeg skjønte ikke grunnen til at jeg veldig ofte følte meg ensom. Jeg var avhengig av feedback fra andre, det var det som ga meg næring. At andre så meg. For jeg evnet ikke å se meg selv, sier Herdis og fortsetter:
– Ta deg selv på alvor, sier vi i dag. Da jeg vokste opp, var overskriften: Ta deg sammen! Den måten vi møter barn på, er den måten vi selv er blitt møtt på.
Herdis gjorde sitt for å skape samme type hjem som hun selv hadde vokst opp i.
– Jeg var kravstor og hadde svart belte i autoritær måte å møte barna på, forteller hun.
Björg husker at det var skummelt å være på besøk hos besteforeldrene.
– Jeg var redd, for barn skulle bli sett, ikke hørt. Ikke søle på duken. Ikke sitte i den sofaen. Alt var så korrekt og følelser ble ikke tatt på alvor. Men det er viktig ikke å bebreide noen. De visste ikke bedre, og jeg visste ikke bedre, sier hun.
Les også: Mamma, skal du dø, spurte barna. Hun kunne ikke svare nei
Vekket en sorg
For Björg var det verst da hun første gang ble utsatt for overgrep, og moren ikke forsto niåringens reaksjoner fordi hun ikke kjente til overgrepet. Moren ble sint der hun i dag så gjerne skulle ha møtt datteren med nærhet og forståelse.
– Jeg tror at hvis du har et forhold til foreldrene dine der du føler deg ubetinget elsket, så får du også åpenhet. Da jeg trengte mamma som mest, fikk jeg ingen nærhet fra henne. Men det var ikke av vond hensikt fra mamma. Hun var på et annet sted, forklarer Björg.
Mamma Herdis lytter til datterens historie. Det er sårt.
– Jeg er veldig stolt av Björg har som har vokst av de personlige krisene hun har stått i. Hun er trygg og sterk, sier hun.
Björg var voksen da hun endelig fikk den moren hun drømte om. For da Herdis begynte å gå innover i seg selv, så hun også seg selv som mor og ba de tre døtrene om unnskyldning.
– Det å erkjenne for meg selv at jeg ikke har møtt de jeg har kjærest i livet – mine egne barn – på en god måte, vekket en sorg som jeg trengte å bearbeide, sier 71-åringen.
For Björg var det fantastisk å få den mammaen hun alltid har drømt om.
– Jeg har aldri hørt en annen mamma si: «Unnskyld for at du ikke hadde den moren du fortjente som barn». Jeg vet at det har vært vanskelig, det er kjempestort av henne. Unnskyld er det mest magiske ordet vi har. Unnskyld og takk, sier hun og legger til:
– Men også med tanke på meg selv er det viktig at jeg – som voksen – vil være den voksne overfor barna mine, uansett alder. Det er min jobb å ivareta meg selv, slik at de våger å være ærlige med meg. Til sjuende og sist har mamma vært den viktigste personen i livet mitt, også da jeg var yngre. Hun var ofte sint og sur på meg. Og uansett suksess – hvis mamma var sur på meg, var jeg helt ødelagt inni meg. Det har hatt mye å si for selvtilliten min å få den relasjonen til mamma som jeg har i dag.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
En ryddejobb
Mor og datter tror at mange trenger å rydde litt i relasjonene sine, og ikke bare late som om alt er greit.
– Det har vært befriende å sette ord på det vanskelige. Å få et nært forhold til moren min som voksen har gjort meg godt, sier Björg.
– Jeg bærer ikke nag til henne. Mamma har ikke hatt det lett. Hun var ensom, deprimert, savnet familie og venner. Lunta var så lang, sier hun og viser millimeteravstand mellom fingrene.
Herdis har sluttet å bebreide seg selv.
– Det har vært en prosess å tilgi meg selv, å bearbeide den sorgen jeg kjente på. Jeg er takknemlig for å ha jenter som har våget å være ærlige og åpne. Det har ikke vært lett, man trenger å anerkjenne sorgen – slik at den kan gi slipp, sier hun.
– Jeg har lett og lett etter hva som gir glede. Og det er ikke å være tynnere eller få et finere kjøkken. Livsglede for meg er å ha indre harmoni og være hundre prosent ærlig overfor meg selv på hvem jeg er, supplerer Björg.
Nå ønsker hun å bidra til mer glede og orden i livet også til andre. Destinasjon Glede heter det nye kurskonseptet hennes, der Björg sammen med fagpersoner skal hjelpe folk med å få orden på livet. Mamma Herdis er også med.
– Jeg synes det er veldig kult at mamma er med. Hun er et eksempel på det å gå fra ikke å ha egenkjærlighet, til å utvikle seg og omfavne seg selv med kjærlighet og blomstre. Så hvis det er en som kan lære bort, så er det en som har tatt den reisen selv.
Les også: – Da kamera ble slått av, måtte jeg gå og gråte for meg selv
– Del din egen opplevelse, sier professor
– Har du hatt et vanskelig forhold til moren din i oppveksten, kan det være lurt å ta et oppgjør med henne og fortelle hvordan du opplevde det, mener psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Fanny Duckert.
Dersom du har hatt et dårlig forhold til moren din i oppveksten, er det hovedsakelig to feller du kan gå i.
– Det ene er å bli stikk motsatt av det moren din var. Hvis mor var streng og avvisende, blir du altfor ettergivende overfor dine egne barn. Det andre er at du repeterer feilene din egen mor gjorde. Plutselig oppdager du at du er blitt veldig streng, eller begynner med de samme straffemetodene som din mor brukte. Da skyver du barna fra deg, sier Duckert.
– Så hvordan kan man unngå å gå i de samme sporene som sin mor?
– Å ta et oppgjør med din egen mor kan være lurt i noen tilfeller. På den måten kan du gjenerobre din egen selvstendighet og ta tilbake ditt eget liv, sier hun.
Å ta slike oppgjør kan være lettere sagt enn gjort. Det er følelsesladet og vekker fort sterke reaksjoner.
– Det som fort skjer, er at mor går i forsvar og kommer med anklager tilbake. Det er ansvarsfraskrivelse. Om mor ikke er villig til å se sin rolle i det hele, er det vanskelig å få til en endring, sier Duckert.
I slike konflikter er psykologiprofessorens råd til mor alltid følgende: Du må stå for det du har gjort, og kanskje til og med si unnskyld, hvis barnet har opplevd din oppførsel som destruktiv. Gjør du ikke det, kommer du heller ikke videre.
– Hvis du er mest opptatt av å anklage, kan du faktisk risikere å miste kontakten med barna, sier hun.
For når voksne barn har noe uoppgjort, skal du ta det på alvor.
– Det barna forteller er deres opplevelse av ting. Det er ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet, men respekter opplevelsen de har, sier Duckert.
Hun har noen tips til deg som ønsker å ta dette «oppgjøret» med din mor.
– Veien å gå er å dele din egen opplevelse. Fortell din mor hvordan du opplevde ting og hva du følte deg såret av, råder hun.
Samtidig må «den sårede» også vise empati andre veien.
– Du bør vise forståelse for at mor ikke alltid har forstått sin egen effekt på deg, eller hva hun har forårsaket. Unngå å anklage. Da er det lettere å oppnå dialog, råder psykologiprofessoren.
Hvis du opplever at motparten blir sint tilbake, er det lurt å bruke tid.
– Trekk deg litt unna og forsøk igjen senere, be om å ta en ny prat om en stund. Da får motparten tid til å la det synke inn.
– Hva skal vi gjøre når vi trår feil overfor egne barn, da?
– Det er utrolig viktig å kunne si unnskyld. Si at du forstår at vedkommende er lei seg, og at du skjønner at hun/han reagerer. Men det er også viktig at du tar ansvar for deg selv. Alt du gjør må ikke likes eller aksepteres av barna, men ta ansvar for ditt eget liv og stå for dine egne valg, sier Duckert.
Vi gjør oppmerksom på at kurset "Destinasjon Glede" arrangeres i samarbeid med Core Content, som i likhet med Klikk.no og Kamille er eid av Story House Egmont.
