hjertestans på båtferie
Brit Anne våkner av noen rare lyder i lugaren på båttur. De neste grepene hun tar vil redde liv
At svogeren er i nærheten, skal snart bli én av flere heldige omstendigheter for Bjørn.
Drøbaksundet, juli 2018: Det er starten på sommerferien og pent vær.
Brit Anne og Bjørn Jahnsen (nå 67) har låst huset i Drammen til fordel for flere uker på sjøen.
I rundt 40 år har de beriket parforholdet med en felles interesse for båtlivet. Avslappende sommerdager som glir over i lyse netter – uten andre planer enn å nyte.
De tre sønnene har vokst opp med at somrene er synonymt med å bo i båten. Etter hvert har de fått barnebarn som gleder seg til å komme på besøk i cabincruiseren.
Akkurat denne julidagen har Olav (nå 10 år) moret seg med å ro jolla, som på turer henger bakpå den 34 fots store båten, sammen med farfar Bjørn.
Da de besøkende har reist hjem, går ekteparet til ro for natten. Båten er lagt til i gjestehavnen ved det historiske festningsanlegget Oscarsborg i Drøbaksundet.
Ved siden av dem duver en helt lik Stor 34, en vakker klassiker i teak og mahogni fra 1973.
Den andre båten tilhører Brit Annes søster Gina og hennes mann Nils Hroar. Parene ferier gjerne sammen, men ennå er bare svogeren på plass.
At han er i nærheten, skal snart bli én av flere heldige omstendigheter for Bjørn.
På morgenkvisten våkner Brit Anne av noen rare lyder. Hun kikker på klokken, 05.30. Solen er i ferd med å stå opp, men ennå er det stille i havnen.
Bjørn ligger med ryggen mot henne. Bena hans henger utenfor køya.
Hun tenker at det er best å dytte ham på plass, tulle ham inn i dynen. Da hun reiser seg, ser hun ansiktet hans.
Hva i alle dager!? Det skummer fra munnvikene hans.
Les også: «Gud, så kaldt det er. Tenk om jeg dør», sier firebarnsfar Jonas (49). Så faller han livløs om
Trosser 113-operatøren
Hjertestans! slår det henne sporenstreks. Først gir hun ham et kraftig dytt. Ingen reaksjon. Han ruller livløs ned i dørken.
Brit Anne har nettopp lært førstehjelp av søsteren, ringer nødnummeret 113 og begynner med de første livreddende tiltakene. Smertelig klar over at hvert sekund teller.
Vil hun kunne redde Bjørn alene? Det er trangt i lugaren, og han ligger sammenkrøllet.
Operatøren ber henne starte hjertekompresjoner, men Brit Anne innser at det er altfor vanskelig å komme til.
Hun skjønner at hun må hente hjelp, og trosser operatøren som ber henne bli hos Bjørn. Lynraskt løper hun opp på dekk og over i svogerens båt.
Øyas andre feriegjester vekkes av de fortvilte ropene hennes: «Bjørn dør! Bjørn dør! Noen må hjelpe meg!»
Svogeren er straks på pletten. Han klarer å løfte Bjørn, som har blitt lilla i ansiktet, opp fra dørken og starter hjerte- og lungeredning. «Kom igjen, Bjørn, kjemp!» ber han kompisen innstendig.
Handler på autopilot
På nytt legger han hendene oppå hverandre, midt på Bjørns brystben. Med strake armer presser han rytmisk ned, 1–2–3 … Ved 30 tørker han på nytt fråden vekk fra Bjørns munn og blåser luft to ganget inn i ham.
Imens har Brit Anne løpt opp igjen på dekk.
«Vi trenger mer hjelp», tenker hun.
Hun skjønner at de trenger mer armslag enn den lille lugaren gir. Dagen før har hun sett et yngre par om bord i en nabobåt. Hun tenker at de så kapable ut.
Brit Anne griper tak i strømkabelen som knytter båtene sammen. Med alt hun har av krefter, pisker hun ledningen i dekket og vekker dem.
Sammen klarer de fire å løfte den høye, kraftige mannen ut av lugaren og opp på dekket i akterkabinen. Kvinnen i den andre båten forteller at hun nylig har vært på livredningskurs.
Trykk hardt ned midt på brystet
Stå på kne ved siden av brystet til personen.
Plassér hendene oppå hverandre midt på brystbenet til personen. Trykk hardt ned (ca. fem–seks cm).
Husk å bruke stive armer – ellers blir du fort sliten.
Operatøren på 113 hjelper deg å holde riktig takt (100–120 ganger i minuttet).
Gi 30 brystkompresjoner, to innblåsninger.
Etter de 30 første brystkompresjonene, skal du gi to innblåsninger med munn-til-munn.
Ved innblåsning må du sikre fri luftvei. Det gjør du ved å bøye personens hode bakover og løfte opp haken.
Legg din munn over hele pasientens munn, og tett igjen nesen til pasienten med fingrene dine.
Blås rolig inn til du ser at brystkassen så vidt hever seg.Hvis du ikke får til innblåsninger, er det viktig at du likevel fortsetter med hjerte-kompresjoner.
Hvis dere er flere, er det lurt å bytte på å gi kompresjoner (det kan være ganske tungt).
Fortsett til ambulansen kommer.
Fortsett med to innblåsninger og 30 kompresjoner til ambulansen kommer eller til du ser sikre tegn til liv.
Kilde: Helsenorge.no
Hun vet hva som skal gjøres ved hjertestans, og overtar jobben med kompresjoner, mens svogeren tar seg av innblåsingene.
Alle handler på autopilot for å berge Bjørn.
Kanskje er det alle årene på en hektisk fødeavdeling som gjør at Brit Anne midt i det hele klarer å beholde roen og tenke klart?
Hun vet imidlertid at sjansen for at hennes elskede skal overleve, minsker for hvert sekund.
Vil hennes beste venn og store kjærlighet klare seg?
Idet hun ser den røde og hvite redningsskøyta kom mot dem, styrkes håpet.
Plutselig og uventet hjertestans rammer rundt 3000 mennesker hvert år i Norge. Rundt to av tre tilfeller skjer i eget hjem. I 2022 fikk 28 prosent vellykket gjenopplivning. Dette gjelder registrerte personer med hjertestans utenfor sykehus, eksklusive hjertestans-pasienter som er observert av ambulansen. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder hvor mange som får hjerte-lunge-redning (HLR) før ambulansen kommer.
Kilde: Helsedirektoratet
Redningsskøytene
Redningsskøytene til Redningsselskapet (RS) er spesialbygde for å drive redning og berging til sjøs. For mer info, se rs.no.
Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Har mange å takke
Drammen, mai 2023: På Konnerud i Drammen ønsker ekteparet Jahnsen oss hjertelig velkommen og inviterer på kaffe i den lune stuen sin.
– Jeg husker ingenting av det som skjedde, forteller Bjørn.
Han smiler – men det er alvor i blikket.
– Du verden hvor heldig jeg må ha vært. Jeg har mange å takke for at jeg ble reddet. Hver og én av dem som hjalp meg den morgenen, bidro til at jeg fikk livet i gave på nytt. Ikke minst min kone, sier han og ser rørt over mot Brit Anne.
– Du var beundringsverdig snartenkt! Du visste heldigvis råd.
– Hjernen min gikk i beredskapsmodus, husker hun.
– I alle år har vi støttet arbeidet til redningsskøyta. Brått og uventet fikk vi selv oppleve hvor viktig arbeidet deres er.
For det var flere heldige omstendigheter som reddet Bjørn.
– Jeg kunne ikke ha vært på et mer gunstig sted med flinke folk rundt meg, mener han.
Hjertestarter
Med stasjonering på sør-vest-siden av de to øyene som danner Oscarsborg, var redningsskøyta fra Redningsselskapet og mannskapet nærmeste beredskapsinstans.
De ble kalt opp fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), en del av medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave å besvare 113.
– Med hjertestarter om bord satte de full fart mot gjestehavnen. Der hoppet to av mannskapet om bord i vår båt og satte i gang med hjerte- og lungeredning, mens skipssjefen kjørte til Drøbak og hentet førstehjelpspersonell. Det ble satt elektrodeputer på brystkassen til Bjørn, forklarer Brit Anne.
Maskinen analyserte hjerterytmen.
– Ingen av de to første støtene ga tegn til liv, minnes hun.
– Jeg klarte ikke å være vitne til mer og gikk på land.
Hun ser bort på ektemannen, øynene deres låses talende.
– Der og da tenkte jeg: «Er det slik livet mitt med Bjørn skal ende?»
Heldige med hverandre og livet
De møttes på Roligheden Camping i Kristiansand. Han var på perm fra militæret og på tur med soldatkompiser, hun med en venninne.
De to pene jentene var ekstra synlige utenfor et telt som de hadde sydd på røde stoffhjerter.
– Tenke seg til å slå opp et slikt telt rett ved en militærleir, erter Bjørn.
Det sjarmerende paret, som i mai kunne feire 45 års bryllupsdag, ler godt.
– Da en annen soldat begynte å legge an på Brit Anne, brøt jeg bestemt inn. Først og fremst fordi jeg var irritert på ham. Han skyldte meg penger, forteller Bjørn skøyeraktig.
Slik startet hans og Brit Annes eventyr.
– Vi har vært heldige med hverandre og livet, slår de fornøyd fast.
Kanskje er det kjærligheten dem imellom som hjelper dem å se det meste positivt? For det høres sannelig ut som de også har hatt sine prøvelser.
På vei hjem fra en sommerferie i Sverige i 2010 møtte de i en tunnel en beruset finne – front mot front. Brit Anne ble brutalt kvestet. Begge bena brakk og ryggen. Bjørn fikk en nakkeslengskade.
– Det ble en lang vei tilbake, innrømmer hun – uten å klage.
– Snille Bjørn tiet om sine egne smerter, for å hjelpe meg tilbake på bena.
«Ha det, Bjørn»
Åtte år senere, 2. juli 2018, var det han som trengte henne.
– Få minutter etter at redningsskøyta ankom, landet ambulansehelikopteret på moloen. Bjørn ble løftet om bord. Endelig hadde han hjerterytme, men var fremdeles bevisstløs og slett ikke utenfor fare.
Hørselen er det siste som forsvinner, slo det meg. Før de tok av med retning mot Rikshospitalet, sa jeg: «Ha det, Bjørn».
Hørte han meg? Det slo meg at det kanskje var de siste ordene jeg sa til ham i live.
Redningsbåten kjørte henne i land hvor den yngste sønnen, Stian (36), ventet.
Sammen kjørte de til sykehuset i Oslo hvor de møtte de to andre sønnene, Tommy (44) og Torstein (43).
– Legen var veldig direkte, han sa: «Det er tre mulige utfall. Bjørn kan dø, bli sterkt hjerneskadet, eller overleve uten varige mén».
Det var for tidlig å si hva som ville skje.
Les også: Da Kari våknet opp etter operasjonen, var livet hennes endret for alltid
Kunstig koma
Bjørn ble lagt i kunstig koma i syv dager for at hjernen og kroppen skulle få hvile.
– Guttene våre og jeg byttet på å sitte hos ham, forteller hun.
– Da legene startet den langsomme oppvåkningen, var vi veldig spente. Ville han være seg selv lik, den muntre og lekne ektemannen, pappaen og bestefaren som alltid har hjerterom og tid nok for andre?
På den tiende dagen spør Brit Anne ektemannen prøvende: «Kan jeg få en nuss?»
– Da glippet du med øynene og formet leppene til trutmunn, smiler hun mot Bjørn.
– Du ga meg mitt livs beste kyss!
Roser Redningsselskapet
Litt etter litt kom Bjørn tilbake til dem, slik de kjente ham.
– Det gode humøret ditt er beundringsverdig. Du er uredd og sulten på nye opplevelser. At du har hatt hjertestans og fått operert inn pacemaker og hjertestarter, lar du ikke påvirke deg, sier Brit Anne.
Hun innrømmer at hun fortsatt kan uroe seg.
– Det er veldig fint om dere får med noen rosende ord om Redningsselskapet, ber Bjørn.
– De kommer folk til unnsetning enten det gjelder hjerte- eller båtstans. I 40 år har vi vært medlemmer og betaler årsavgiften med glede.
– Hadde jeg levd om hjertestansen hadde skjedd hjemme? spør Bjørn seg.
Det er en skremmende tanke.
– Vi gleder oss over å ha fått mer tid sammen, sier han og legger til:
– I sommer skal vi selvsagt ut på sjøen igjen!
