Fitnessbilder på instagram
Christine (32) tar et oppgjør med «poseringsjuks»
Fitnessutøver og coach Christine Kamphaug (32) synes det er på tide at også folk i trenings- og fitbessbransjen viser hvordan bilder manipuleres på Instagram.
De fleste er klar over at bildene på Instagram viser et glansbilde, og at alt fra ekstreme plastiske operasjoner til riktig kameravinkel kan endre en persons utseende. Trenden med å vise en viss versjon av seg selv og droppe virkeligheten har alltid vært der, men den er kanskje ekstra sterk innen trening og fitness.
Christine Kamphaug er coach og fitnessutøver, og er lei av de uoppnårlige kroppsidealene som blir fremmet på Instagram.
– Selv om man driver med fitness, trener masse og spiser sunt, blir man oppblåst, har cellulitter og dager hvor man ikke ønsker å trene eller spise noe sunt i det hele tatt. Det er normalt å være normal. Vi er bare mennesker.
Hun er oppgitt over at folk kun viser et urealistisk glansbilde av seg selv på nettet.
– Jeg kan også ha verdens mest oppblåste mage, men om jeg stiller meg i en gitt vinkel, forsvinner den jo. Mange fitnessutøvere tar gjerne bilder på morgenen når magen er flat - det er perfekt lys, og man har kanskje redigert det. Det gir ikke et ekte bilde av hvordan man ser ut.
Tar et oppgjør med idealene
Kamphaug vil vise at alle kan få til det de ønsker på trening, men at man ikke kommer dit ved å se opp til uoppnåelige og manipulerte idealer. Hun har ved flere anledninger tatt et oppgjør med hvordan mange fremstiller seg selv som urealistiske glansbilder i sosiale medier.
– Det som er trist at kroppsidealet i 2021 omtrent ikke er oppnåelig hvis ikke du opererer deg. Det får meg til å gråte innvendig. Jeg synes det er helt for jævlig at unge jenter må vokse oppå med et kroppsideal som omtrent ikke finnes.
Derfor viser hun gjerne bilder der hun poserer, men også hvordan hun ser ut når hun er oppblåst eller bare står helt normalt.
– Jeg husker da jeg var yngre og ble påvirket av slike glansbilder. Og det handler ikke bare om operasjoner. Folk redigerer bort alt fra kviser til celulitter og strekkmerker. Det er trist. Jeg har forsøkt å være et lite motstykke til dette.
– Samtidig synes jeg muskler er kult og ja, jeg flekser på bilder. Dermed er jeg klar over at jeg er med på å fremme et kroppsideal gjennom fitnessen. Likevel ville jeg aldri prøvd å fremstå som noe jeg ikke var, redigert kroppen min «bedre» eller bare vist glansbilder. Man må få en dose realitet innimellom inspirasjon og motivasjon også.
Les også: Martine Halvorsen får kritikk for å vise en normal kropp på Instagram
Viser virkeligheten
Å vise sitt sanne jeg på Instagram er blitt stadig mer populært, og trender som «diets don’t work» og «vis kroppen slik den er» har vokst. Både norske og utenlandske profiler er opptatt av å vise et ekte kroppsbilde på Instagram.
Britiske Hayley Madigan viser ofte fram hvordan noen vinkler kan skjule cellulitter, mens andre viser hvordan hun ser ut i virkeligheten.
Australske Stacey Lee viser hvor stor forskjell det kan være på poserte bilder og de der man slapper av og ikke poserer i det hele tatt.
Selv om mange har blitt mer åpne, kan det å fokusere på kropp i det hele tatt, gi den som gjør det negative tilbakemeldinger. Spesielt de som er slanke, eller som på en sunn måte ønsker å endre kroppen eller satse på fitness og trening.
Les også: Rune (48) veide 250 kilo, men nå er vekta halvert – her er hans «10 bud»
Kan være nedlatende
Christine Sundgot-Borgen har doktorgrad fra Norges idrettshøgskole om hvordan man kan fremme positivt kroppsbilde hos ungdom. Nå er hun postdoktor ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser ved Ullevål sykehus.
– Innlegg som presenteres som kroppspositivisme, kan enkelte ganger ha en nedlatende tone knyttet til helsefremmende livsstil, sier hun.
Personer som de vi har presentert i denne artikkelen kan ofte få høre at de har «thin privelege», og derfor ikke bør få snakke om usikkerhet og kroppsidealer, da de aldri har følt hvordan det er å bli diskriminert for å ha «feil» type kropp.
– Da kan vi ikke lenger anse slike innlegg som helsefremmende eller kroppsbildefremmende, for også dette viser at enkelte livsstiler og kropper er mer akseptert å vise frem enn andre. Målet med kroppspositivisme er å fremme en aksept for kroppen uavhengig av fasong og størrelse. Dette fremmes ikke ved å kroppsshame eller ekskludere enkelte kroppstyper, eller fremme helsereduserende atferd, sier Sundgot-Borgen.
Bra med mangfold
– Man bør heller vise hvordan man har det i sin individuelle kropp, i det livet man selv ønsker å leve, og hvordan denne kroppen ser ut settes mer til siden, menre Sundgot-Borgen.
Hun mener bildene på Instagram kan føre til at mange stekker seg etter noe de mest sannsynlig aldri vil oppnå.
– Rett og slett fordi målet ikke er realistisk, og med dagens idealkropp, heller ikke forenelig med helse. «Influencere» kan være med på å styre hva følgere opplever som normalt og akseptert ved å velge hva som vises og hvilke ord som knyttes til disse bildene.
– Dersom vi i større grad får inntrykk av at det faktisk er et enormt mangfold av kroppstyper, og at disse aksepteres, vil det være rom for at langt flere vil oppleve å være fornøyd, sier Sundgot-Borgen.
Les også: Skrivefeilene du egentlig bare slurver med
Var en slask
Kamphaug elsker å trene, men slik har det ikke alltid vært.
– Jeg var en skikkelig slask som aldri hadde trent før eller hadde peiling på trening. Jeg forbandt trening med ekstreme ting og tenkte at det var alt eller ingenting. Jeg var i et forhold som gikk til helvete, og levde ikke sunt. Det var mye festing, fredagsfyll og junkfood.
Etter bruddet bestemte hun seg for å ta tak i livet sitt, og begynte å gå turer og jogge, før hun ble mer målrettet. Fitnessjenter var noe av det hun fant inspirerende. Hun bestemte seg for å sjekke om også hun kunne oppnå det samme, og endte på en oppsiktsvekkende fjerdeplass på sitt første stevne.
Alle kan komme i gang
Christine Kamphaug mener alle kan komme i gang med trening.
– Den største bremsen er ditt eget hode. Alle de tanken som forteller deg selv at du IKKE kan – det er bare tull! Du må slutte å overtenke og heller bare gjøre. Få den aller beste musikken du har i ørene, steng alle andre ute og bare gjør det, sier hun.
– Du trenger ikke å legge om hele livet ditt, endre kosthold totalt og trene mange dager i uken. Små endringer kan hjelpe deg på vei. Dørstokkmila blir faktisk aldri borte. Folk kan si at «det er så lett for deg», men det er det ikke. Det kan gå mange dager uten at jeg trener, men da lager jeg meg en avtale med meg selv. Og når jeg først har den avtalen – da gjør jeg det.
Denne saken ble første gang publisert 28/01 2021, og sist oppdatert 11/08 2022.
