Slik påvirker alkoholen kroppen
Alkohol er det eneste rusmidlet der selv abstinensene kan føre til død
Alkohol fører til like mange dødsfall som covid-19. Slik påvirker alkoholen kroppen.
Til tross for at vi gjerne snakker høyest om at rødvin er bra for hjertet og at øl er proppfullt av vitaminer, vet vel de fleste av oss innerst inne at en fyllekule ikke nødvendigvis er den sikreste veien til god helse.
Likevel er det stor sannsynlighet for at en del av oss får litt for mye å drikke en gang i blant.
En forgiftning
- Når du får alkohol i kroppen, påfører du den i utgangspunktet en forgiftning. Og jo mer du drikker, jo mer forgiftet blir kroppen din, sier Kari Lossius psykologspesialist i Minding Minds til klikk.no.
Hun har jobbet med rusproblematikk i en årrekke.
En lav promille kan gi en behagelig, susete følelse, men blir promillen for høy blir det mer ubehagelig.
Når du har promille på 0,5, er du kanskje bare litt lattermild, mens 1 i promille vil føre til at hjernen blir sløvere og du reagerer saktere enn ellers.
- Og har du fire i promille, kan du slutte å puste. Forgiftningen kan altså ta livet av deg, så det å ha veldig høy promille er skikkelig farlig sier hun.
Les også: Da Nina kom hjem fra jobben, ville hun bare sitte hjemme for seg selv og ruse seg
Like dødelig som covid-19
Ifølge WHO tar alkohol 3 millioner liv hvert eneste år. Det utgjør 5,3 prosent av alle dødsfall. Det er tre ganger så mange som hvert år dør av HIV og AIDS.
Siden utbruddet startet sent i 2019, har 5,4 millioner dødd av covid-19 ved utgangen av 2021, ifølge tall fra Our world in data. Det er altså omtrent like mange som har dødd av alkohol som av covid.
– Det er svært mange, særlig med tanke på at kun halvparten av verdens befolkning drikker alkohol, sier lege og forsker ved Folkehelseinstituttet Kristian Amundsen Østby til klikk.no.
Færre skader
En enkel tur på byen, med moderat promille, er likevel ikke det verste.
- Når vi snakker om alkoholens skadelige effekter på helsen, er det viktig å huske at det meste er langtidseffekter. Selv om vi drikker oss ofte fulle her i Norge, har vi færre skader enn andre land i Europa. Det er rett og slett fordi vi har lavere totalforbruk over tid, sier lege og forsker ved Folkehelseinstituttet Kristian Amundsen Østby.
Ved høyt forbruk av kort varighet, som ved en fyllekule, er det ifølge Østby først og fremst ulykker, skader og vold som er problemet.
- En norsk studie har antydet at rundt en tredel av alle som kommer inn til akuttmottaket med skade er alkoholpåvirket. Fyll påvirker dessuten ikke bare den som drikker, men kan også ha negative konsekvenser for personer i omgivelsene, sier han.
Les også: Slik påvirker alkoholen følelsene dine
Ingen motgift
Alkohol diffunderer ut i alle kroppens celler og passerer også hjernens forsvarsbarriere.
- Høyt alkoholforbruk kan føre til bevisstløshet og hvert år forekommer det flere tusen innleggelser på norske sykehus som følge av akutt alkoholforgiftning, sier Østby.
Siden det ikke finnes noen motgift mot alkohol, er eneste medisin som regel å vente på at leveren kan gjøre jobben sin.
- Fra du tar det første glasset, begynner leveren å jobbe med å bryte ned alkoholen. En av leverens mange oppgaver å bryte ned skadelige stoffer, og den har relativt god kapasitet. Derfor takler den vanligvis greit høyt alkoholforbruk av kort varighet, sier han.
Hos noen kan man likevel se tegn til leverskader selv etter kortvarig alkoholforbruk, men i de fleste tilfeller er det snakk om forbigående skader.
Les også: Den «umulige» kampen mot fyllesyke: Her er de verste – og beste rådene
Hjernen blir bedøvet
Noe av det første som skjer når du drikker deg beruset vil være at hjernen nærmest blir litt bedøvet.
Du føler deg avslappet, lettere til sinns og tenker ikke lenger på konsekvenser.
- Dømmekraften svekkes, refleksene blir dårligere og du mister balansen. Dette kan igjen føre til at du detter og skader deg, sier Lossius.
Etter hvert mister du også blærekontrollen og kanskje "blacker" du helt ut.
Hvor mye du kan drikke før det får alvorlige konsekvenser, kommer an på flere faktorer.
- En stor person kan drikke mer enn en liten, tynn person, og en mann kan drikke mer enn en kvinne. Dette er veldig individuelt, og hvor mye du reagerer på promillen i kroppen varierer også fra dag til dag, sier hun.
Har du en dårlig dag, blir du kanskje sterkt påvirket av samme mengde alkohol som bare gjorde deg litt fnisete forrige helg.
Les også: (+) Dette gjør kokain med kroppen
Kortvarig angstdemping
Og det er vel nettopp denne gode, fnisete og beroligende følelsen de fleste er ute etter.
- Når du inntar alkohol, virker den umiddelbart angstdempende. Dette er grunnen til at mange føler seg avslappet når de drikker alkohol. Når alkoholen går ut av kroppen igjen, kan du imidlertid få en motsatt abstinenseffekt, sier Østby.
Mange vil da oppleve at de blir mer engstelige og urolige enn normalt, og de kan for eksempel få hjertebank og søvnproblemer.
- Etter høyt inntak over lengre tid, kan alkoholabstinenser bli svært kraftige og i verste fall lede til krampeanfall og død. Alkohol er faktisk et av få rusmidler som kan føre til død som følge av abstinensene, seir han.
Ødeleggende for andre
For de fleste vil likevel en enkelt fyllekule ha liten effekt på helsen, og for den enkelte er nok også risikoen for å oppleve skader, ulykker og vold på grunn av egen alkoholbruk ganske liten.
- Men risikoen for at alkohol har negative konsekvenser for minst en av gjestene på julebordet du er på, er derimot ganske stor. Et julebord med mindre fyll kan også virke mer inkluderende for ansatte som ønsker å drikke mindre eller ikke i det hele tatt, sier Østby.
Resultatet kan da bli et hyggeligere julebord for alle ansatte.
- Og det er jo noe dere gjerne kan tenke på allerede i planleggingen av festen, sier han.
Nerver i spenn
Kanskje kan det være vanskelig å legge merke til alt som skjer i kroppen mens du er på en snurr, men du merker det garantert neste dag hvis du har festet litt for hardt.
Kroppen påvirkes nemlig ikke kun mens fyllekulen pågår.
- Dagen etter kan du oppleve å få angst fordi du er angrer på noe du gjorde eller ikke husker hvordan kvelden i forveien forløp. Forgiftningstilstanden setter nervesystemet ditt på høykant, og hvis du sliter med angst eller depresjon fra før, vil du kunne merke at plagene forverres dagen derpå, sier Lossius.
Skjelver og rister
Fysisk kan du oppleve at dine motoriske evner er nedsatt.
Kanskje skjelver og rister du, og det er heller ikke uvanlig å føle seg kvalm og uvel.
- Trøsten er at alt dette går over, men det tar litt tid. Hvis du vet at du gjorde noe dumt dagen i forveien, kan du kanskje bruke dagen til å be om unnskyldning for dette, og så kan du starte på nytt og tenke at dette var siste gangen du drakk på denne måten, sier hun.
Vær likevel klar over at for mange og voldsomme fyllekuler over tid vil gi varige skader på kroppen.
- Kort sagt er det ikke det organ i kroppen som ikke påvirkes av alkoholforgiftning over tid. Du øker blant annet risikoen for hjerte-karsykdom, kreft, overvekt og høyt kolesterol, sier hun.
Varierende grense
Det dumme er at det ikke er mulig å gi noen sikker grense for hvor mye det er trygt å drikke.
Dette varierer fra person til person, og rådene varierer også fra land til land.
- Det finnes ingen standard for dette avhenger av størrelse, kjønn og sårbarhet. Det er også noen av oss som er genetisk mer sårbare for å få problemer med alkohol og andre rusmidler, sier hun.
Det anbefales ifølge Lossius at kvinner holder seg til maks seks til åtte enheter i uken og menn maks 12.
WHO definerer storforbruk av alkohol til 14 alkoholenheter per uke for kvinner og 21 enheter for menn.
Det innebærer for eksempel en 2-literskartong med vin i uken for kvinner og en 3-literskartong for menn.
