SAMTALE I NATTEN
Det sto ingen avsender på julegaven. Jeg åpnet, og den ødela livet mitt
Spent åpnet Inger-Lise den siste pakken under treet. Den uten avsender. Den inneholdt en brutal sannhet, forteller hun oss.
– I mange år har jeg gruet meg til jul, starter Inger-Lise.
Den slanke damen med brunt hår har et blått, fast blikk.
– Du skjønner, det var på en julaften at tilliten til ham jeg var gift med, ble knust. Og det skjedde på verst tenkelige måte, sier hun.
– Kvelden startet forventningsfull i et pyntet julehjem hvor to små barn, våre døtre, ventet spente på å få åpne pakker.
«Heldige meg», tenkte jeg takknemlig der jeg betraktet «mine tre».
Den siste av pakkene, en flat og hard en, hadde mitt navn på «til-og-fra-lappen», men den manglet giverens navn. Jeg tittet spørrende bort på mannen min, Per. Han ristet på hodet.
Undrende over hvem den kunne være fra, fant jeg en sølvramme inni et silkepapir. Bildet vendte ned. Da jeg snudde det, fikk jeg mitt livs sjokk. Jeg hadde pakket opp sannheten.
Sannhetsbildet
– Fortell!, sier jeg. Det er vanskelig å vente stort lenger. – Hva var det på bildet?
– Tre ansikter smilte mot meg, en vakker, blond dame og en guttunge på 3–4 år med de samme smilehullene som mannen ved siden av ham på bildet – min Per.
– Hvordan reagerte du?
– Ustødig, som om jeg skulle ha drukket en hel flaske vin. Jeg reiste jeg meg opp og slapp rammen i gulvet. Glasset som dekket bildet gikk i tusen knas. Akkurat slik føltes det også inni meg.
Inger-Lise sier det må ha vært et skremmende syn for barna.
– De var ikke engang vant med at vi kranglet. Hjemme hos oss pleide tonen og harmonien å være god. Jeg trodde vi var en ekstra lykkelig familie.
– Så mannen din gaven?
– Jeg klarte ikke å si ett eneste ord, men kan huske at Per spurte: «Hva skjedde?». Da han ikke fikk svar, gikk han først ut på kjøkkenet og hentet sopebrettet.
Ungene trengte ingen overtalelse til å forsvinne ned i kjellerstuen med lekene sine. Jeg tror de raskt glemte oss to. Per og jeg ble alene med mørket som plutselig var kommet over oss.
Tilbake i stuen løftet han bildet opp fra gulvet. Som meg stivnet han til, fullstendig overrasket.
Les også (+) Vi prøvde å få barn. Det han gjorde, var helt utilgivelig
Brå slutt
Inger-Lise klarer ikke å rekonstruere akkurat hva hun tenkte da hun så bildet av mannen sin med en ukjent dame og en liten gutt.
– Det føltes snarere som om bildet brant i hendene på meg.
– Forsto at noe var blitt holdt skjult for deg?
Hun nikker.
– Intuisjonen eller følelsene våre er en interessant kilde til informasjon. Selv om jeg stolte hundre prosent på Per og elsket ham, sa en stemme inni meg at han «må ha holdt noe skjult for meg». Det var ingen tvil om at det var hans sønn! De var prikk like!
Det var heller ingen tvil om hvem som hadde sendt pakken – blondinen.
– Hvordan havnet den under treet hos dere?
– Vi fikk flere pakker i posten det året. Jeg trodde først at Per hadde sendt den til meg. Han likte å skape litt spenning. Jeg pleide å synes at det var morsomt …
– Hva ble sagt etter at han så bildet?
– Han bannet slik bare en kar nordfra evner, forteller hun – nå med et lite smil.
– Selv kjente jeg ennå ikke på sinne. Jeg bare gråt – stille. Han begynte straks å forklare.
Ifølge ektemannen hadde han vært utro én gang. En våt natt ute på byen hadde resultert i et barn.
– Først etter at gutten var født ble Per fortalt om ham. Han fikk en melding på Facebook fra barnemoren. Hun kjente ikke Pers navn, men hadde tilfeldigvis funnet ham der.
– Du kan jo forestille deg hvilket sjokk det var for meg, sa han selvmedlidende.
Han fortalte at alt hun hadde bedt om var barnetrygd og bidrag.
– Det var jeg som mente at det ville bli feil ikke å ha kontakt med gutten. Han er jo min!
– Hva med oss – deg og meg – og barna våre? spurte jeg.
– Jeg tenkte det var best å holde det skjult, svarte han.
– Spør du meg var det et egoistisk valg med tanke på alle parter, sier Inger-Lise og sukker.
– Jeg ba ham flytte ut den kvelden, da jeg visste at «dette kan jeg aldri tilgi».
Per derimot tilga åpenbart avsenderen av pakken. Etter en stund flyttet han inn til henne og sønnen deres.
Les også (+): Mannen min flyttet sammen med min beste venninne. Da tok jeg et drastisk valg
Kjærestejul
Hun legger ikke skjul på at årene som fulgte var tunge.
– Lenge skrek smerten inni meg. Hver jul var ekstra tøff, men det å være mamma fikk meg til å bite tennene sammen. Familie og venner hjalp meg også videre.
Hun sier at barna taklet overgangen overraskende bra.
– Kanskje fordi de var små? De gråt når de fikk vite at vi skulle skilles, men aksepterte raskt både farens nye dame og sønn. De liker henne.
Inger-Lise sier vennskapet med eksen aldri ble fornyet.
– Han blånektet på at det hadde vært mer mellom dem enn den ene natten og besøkene for å se sønnen, men jeg ble aldri overbevist. Kanskje burde jeg ha takket henne for gaven? Jeg har derimot valgt aldri å hilse på henne.
Selv har Inger-Lise inntil nylig «holdt seg unna menn».
– I sommer forelsket jeg meg i en som fornyet tilliten min. Den skilte broren til en venninne. Mellom oss vokste det raskt frem en trygg godhet. Vi har valgt å bo hver for oss, men julen skal vi feire sammen – med mine og dine barn.
For første gang på mange år gleder jeg meg til jul, sier Inger-Lise synlig glad.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
