Absint ble kalt djevelens drikk
Drakk du dette, kunne du ende på asyl eller som morder. Men du får det på Vinmonopolet
Absint var forbudt i 100 år.
Malurt og skyhøyt alkoholinnhold, delirium, lidelse og en politiske skandale i 1983. Brennevinet som var elsket av Kristiania-bohemen og forbudt i nesten 100 år, er tilbake. Det er hevdet at selvmord og drap er utført i absint-påvirket tilstand. Andre skadet seg selv. Noen havnet på asyl. Historiene er mange om drikkens forbannelse. Men den har også medvirket til stor kreativitet.
Det er blitt hevdet at absint-rusen fjerner alle sperrer og setter deg i en tilstand som ikke kan forklares.
Drikken som Hans Jæger, Christian Krohg, Edvard Munch og de andre i Kristiania-bohemen tyllet i seg i store mengder, har sitt utspring i en liten dal – Val de Travers – nordvest i Sveits.
I nesten 100 år var absinten forbudt i store deler av Europa.
Et familiedrap i landsbyen Commugny i Sveits i 1905, der ektemannen tok livet av sin gravide kone og deres to små døtre for så å prøve selvdrap i absintrus, førte til at forbudsbølgen skyllet inn over Europa rundt 1910.
Først kom forbudet i Sveits, deretter Frankrike, USA og mange europeiske land. Storprodusentene må stenge kranene og la destilleriene ruste. I nesten 100 år var forbudt i mange land.
Navnet «den grønne fe» eller «la fée verte» har den fått på grunn av fargen og de psykoaktive effektene.
Les også: (+) Kapteinen og mannskapet «forsvant» da ulykken rammet. Heldigvis befant det seg en usannsynlig helt om bord
100 år gamle oppskrifter
I Norge var ikke absinten forbudt, men forsvant med manglende europeisk produksjon og forbudstid her på berget.
I Val du Travers ble derimot hjemmebrentapparatene gjemt i kjeller, loft og på låvene.
Der putret det godt og den illegale produksjonen innbrakte store beløp til absint-kongene.
Politiet raidet de illegale produsentene og puttet dem i fengsel. Men til ingen nytte. Produksjonen fortsatte og nå når forbudstiden er over, står hylle på hylle med den mytiske drikken til salgs i den lille dalen på grensen mellom Sveits og Frankrike.
Vi har oppsøkt urkilden til absint, også kalt djevelens sprit.
– Bli med på bakrommet, sier Pierre-André Matthey.
Og bak i den lille butikken i Fleurier i Val de Travers skjuler seg en liten og velpleiet hjemmebrentfabrikk. Rør og dunker sammenkoblet på tradisjonelt vis. Der lager sveitseren sine premierte absinter.
Hans 68 prosent sterke «La Guilloudtine» har hentet flere gullmedaljer under World Spirits-konkurransen i Østerrike. Det samme har den mildere 54 prosent absinten «Celle à Guilloud».
– Men jeg vil aldri fortelle deg hva oppskriftene inneholder. De er over 100 år gamle og var noe grunnleggeren av dette destilleriet, Daniel Guilloud, hadde arvet fra sin bestemor. Han var for øvrig en meget aktiv produsent her i dalen under forbudstiden, sier Matthey.
Pierre-André Matthay:
– Det er mange meninger om hvordan den skal serveres. Men jeg sverger til denne oppskriften: Etter min mening er det viktig å være nøye med hvor stor mengde du heller i glasset. 2,5 til tre centiliter er nok. Hvis du skjenker i for mye, blir det for sterkt og hvis du er for beskjeden, mister den smaken. Deretter tilsetter du vann. Vannet må være kaldt og fra springen. Ikke flaskevann. Vannet kan du ha i kjøleskapet eller i en absintfontene med is. Ha for all del ikke is i drinken. Det vil redusere smaken. Vannet skal helles sakte i glasset med absint. Dette for å utvikle smaken. Til en del absint benytter du tre til fire deler vann, sier han.
– En annen dødssynd er å tilsette sukker i en eller annen form. Det er det bare franskmennene som gjør. De heller absint over en skje med sukker. Den stygge uvanen fikk de da det ble produsert svært bitter absint på den andre siden av grensen. Den slags billige triks anser vi som unødvendig her i dalen.
Absint-vandring
Da forbudet ble opphevet, startet han umiddelbart legal produksjon. Suksessen lot ikke vente på seg. Nå er det ca. 20 legale destillerier i dalen og de vokter over oppskriftene sine som om de er dyrebare juveler.
– Opphevingen av forbudet ga nytt liv til denne litt bortgjemte dalen i det vestre hjørnet av Sveits, sier Matthey som garanterer at i hans brennevin finnes utelukkende naturlige ingredienser.
Matthey er lidenskapelig absint-entusiast og forteller gjerne både om brennevinets historie, forbudstiden og dagens oppblomstring av interessen rundt den mytiske drikken.
Turistene legger i dag ut på en rundtur i dette lille dalføret vest for Jurafjellene, i grenselandet mellom Sveits og Frankrike.
Turen er døpt «La Route de Ábsinthe» og går fra Noiraigue i Sveits til Pontalier i Frankrike. I løpet av de få milene kan man besøke historiske absint-steder, besøke lokale museer som skilter med den fargerike historikken til dalens mest betydningsfulle produkt og naturligvis se og smake på dagens produksjon av den omstridte drikken.
Les også: (+) Norske Alfred fikk skylden for den ufattelige katastrofen – så kom en innrømmelse på dødsleiet
Kristiania-bohemen
Historien om absint starter nettopp her i dalen rundt 1780-90-tallet.
En franske lege, Pierre Ordinaire, hadde flyktet unna turbulente tider i hjemlandet til rett over den sveitsiske grensen. Han hadde laget en oppskrift sammensatt av mange urter, men mest malurt, og brent dette til en grønnfarget drikk.
Denne ble solgt til pasientene med legens ord om at en slik eliksir vil hjelpe mot det meste.
Men det var da berømte kunstnere oppdaget drikkens mange lystige egenskaper at det virkelig tok av. Ved kafébordene Europa rundt, ble det skjenket rundhåndig av drikken som ble kalt den grønne fe.
Norge var ikke noe unntak. Kunstnere hadde fanget opp trenden fra Paris og Berlins bohem-miljø. Det var først og fremst Kristiania-bohemen, den tidens kjendiser, som tok med seg drikken til hovedstadens kafébord. Dette er illustrert i Edvard Munchs maleri av Hans Jæger med et glass absint på Grand Cafe.
Aldri forbudt i Norge
Avholdsbevegelsene våknet og gjorde drikken til sin store fiende. Kravet om forbud vokste i takt med de fargerike beskyldningene om hva drikken forårsaket.
For det ble hevdet at drikken førte til mord og kriminalitet, sinnssykdom, hindret soldatenes evne til å forsvare landet sitt og tok drepen på familieliv.
Til slutt fulgte politikerne avholdsbevegelsens råd. Absint ble forbudt. Et forbud som varte i store deler av Europa i nesten hundre år.
I Norge ble det aldri lagt ned forbud mot absint.
Men forsyningene tørket inn da produksjonen forsvant de fleste stedene i Europa og senere kom også den norske forbudstiden.
Først de senere årene har Vinmonopolet fått absint i sine hyller. Den absinten er produsert i Tsjekkia, der det aldri var forbudt med den grønne fe.
Skandale i 1983
Under forbudstiden fortsatte imidlertid produksjonen i Val de Traverse. Hjemmebrennerne blåste i myndighetene i Bern. Det hjalp heller ikke med razziaer og beslag av hjemmebrentapparater.
– Nei, her putret det i apparatene og mange absintbaroner bygde opp en enorm rikdom, sier Matthey.
Skikkelig skandale ble det i 1983 da absinten fortsatt var forbudt. Den sveitsiske presidenten Pierre Aubert hadde invitert den franske statslederen François Mitterrand på statsbesøk. I løpet av besøket var det en middag på Hôtel Du Peyrou i Neuchatel, ikke langt unna Val de Traverse.
I sakens anledning ble hotellets sjefkokk, Daniel Aymone, intervjuet av sveitsiske fjernsyn om hva han hadde tenkt å servere den franske presidenten.
Det er jo en kjent sak at franskmennene setter pris på et godt måltid. Det var mye snadder på menyen og til slutt spurte fjernsynsjournalisten:
– Og hva godt vil du ha i desserten?
– Absint, svarte Daniel Aymone.
Et ord utløste et politisk jordskjelv.
Kokkens svar sendte det normalt så vennlige politiske vennskapet rett til frysepunktet. President Mitterand var i harnisk over hva han ble servert. For det var uhørt å bli servert den forbudte og forhatte drinken.
Kokken endte i retten. Der bedyret han at det ikke var ekte absint han hadde i desserten. Nei, det var bare en helt vanlig pastis. I to år måtte han forsvare seg i rettssalen. Til slutt ble han trodd.
Heller ikke president Mitterand glemte den pinlige absint-fadesen. Ved neste statsbesøk spurte han president Pierre Aubert:
– Er denne absint-saken endelig avsluttet? President Aubert kunne berolige sin gjest om at saken nå endelig var avgjort og ferdig.
Les også: Tusenvis av norske menn risikerte livet på denne måten
Bakverk med absint
Men turister som i dag tar Route de L`Absinthe gjennom Val de Travers kan stanse i de små landsbyene og i isforretningene der få seg en is med absint. Det finns også bakverk med den lokale drikken.
Frankrike opphevde forbudet mot absint i 1988, men det som ble produsert fikk ikke lov til å hete absint. Først i 2011 ble navnet absint tillatt i Frankrike igjen. Da hadde Sveits opphevet forbudet i 2005, USA i 2007.
I Val de Travers kan du i dag kjøpe absint hos lokale produsenter, der oppskriften er fra den tiden da absint var forbudt.
Nå er absinten i alle sine varianter blitt dalens desidert største turistattraksjon. Til Val de Traverse kommer de fra alle Europas hjørner på leting etter den store og myteomspunne absintopplevelsen og for å laste bagasjerommet til bilen fullt av absintflasker.
– Ja, jeg innrømmer gjerne at det blir god butikk ut av dette. For meg er det også en morsom hobby som er blitt min levevei, sier Matthay.
