Tiuren holder på døgnet rundt for ikke å gå glipp av et nyp
Røya er lett på tråden og foretrekker store orgier
Skal du få med deg den våryre tiurleiken, må du kjenne din besøkelsestid – og den kan være allerede nå! Her er en liten guide til hva som skjer når, hvor og hvorfor.
Denne saken er skrevet av Håkon Gregersen, som er biolog, viltøkolog og erfaren jeger.
Tiurleiken utgjør en viktig sosial arena og et godt eksempel på naturlig seleksjon.
Leiken kan ses på som en arena der tiurene kan vise fram sine sterke gener. Og mye tyder på at røyene velger store leiker.
Det er vist at det skjer flere paringer per hannfugl på store leiker enn på mindre leiker når det gjelder orrfugl, og det er nærliggende å forvente det samme for storfugl.
Tiurene samles på tiurleiken, der de forsvarer små territorier på 2–50 dekar.
De mest dominante tiurene står først i køen ved valg av spillterritorium, og velger gjerne et område som gir skjul mot rovdyr, men som samtidig gir god eksponering under spillet.
I tillegg til spillterritoriet, har ofte de ulike tiurene på en tiurleik betydelig større territorier som kalles dagterritorier. Dette territoriet er gjerne fra 100 til 1000 dekar.
I store deler av leiktiden er de mest dominante tiurene i spillterritoriet døgnet rundt. Sjansen for gå glipp av et nyp er ikke verdt å ta.
Les også: Vidars utrolige blinkskudd kan bli årets bilde
Når spiller tiuren?
På større tiurleiker med mer enn 10 tiurer, kan leiken så smått være i gang allerede i februar. Stabilt tiurspill er det imidlertid ikke før 10.–15. april.
I fjellstrøk og nord i Norge kan intensiteten først komme seg mot slutten av april.
Det er gjerne først i slutten av april at røyene dukker opp i stort monn på leiken, og denne tiden kalles gjerne for «høneuka». Røyene pares, og spillintensiteten på leiken daler drastisk etter dette.
Spillet er imidlertid ikke avblåst av den grunn. Hvis værforholdene er dårlige, eller hvis omstendighetene gjør at eggleggingen blir mislykket, vender røyene tilbake for å pares på nytt.
Da tar intensiteten seg opp på nytt i uka rundt 17. mai.
Les også (+): «Ørreten i Villsjøen er den sprekeste jeg har opplevd», fortalte en eldre fisker meg. Slik gikk det da vi dro dit
Hvor er tiurleiken?
Storfuglen finnes i mange skogtyper i ulike landskapsregioner, men vanligst er tiurleiken å finne i gammel blåbærgranskog eller barblandingsskog.
I landskapet har leiken en typisk topografisk tilknytning, gjerne sørvendt på brekket av åsrygger, koller og lier.
Fersk beitemøkk, blindtarmstømming under beitetrær sammen med spor og spillspor med vingeslep er gode indikasjoner på at du er i nærheten av en spillplass.
Vet du om områder med storfugl, er det et godt område å starte i.
Små koller, myrområder og ikke minst om du finner beitefuruer i området.
Start gjerne tidlig med å lete, kanskje alt i slutten av mars og tidlig i april.
Skaresnø med et dryss sporsnø på toppen er ideelt om du skal finne «din» tiurleik. Grundige kartstudier kan også avsløre potensielle leteområder.
I flate områder uten høydedrag er leiken gjerne knyttet til myrdrag, myrkjøler eller lysninger.
De største tiurleikene finnes gjerne i store, intakte skogområder med stort innslag av sumpskog, myrer og gammel barblandingsskog.
Tiurleik kan også finnes i områder med mye ungskog dersom det er god tilgang på blåbær og fuktmark i leveområdene.
Leiken kan gjerne også ligge i ungskog med høvelig struktur. Leiker som tidligere er snauhogd, kan vende tilbake til den samme plassen når skogen igjen tilbyr riktig struktur.
Les også: Båndtvang for katter: – Ville blitt kaos
Slik finner du en tiurleik
Det sikreste for å finne en tiurleik, er selvsagt å spørre lokale ringrever, men mange holder tiurleiken «sin» like tett til kroppen som en pokerhånd.
Skal du starte uten hjelp, kan du gå fram på følgende måte: Søk i områder der du av erfaring har sett mye storfugl tidligere. Begynn søket etter sportegn på forhøyninger i terrenget. Små koller, myrkjøler og brekket på lisider er potensielle leikområder.
Begynn gjerne å lete allerede i slutten av mars til begynnelsen av april. Bruk ski og benytt deg av perioder det er skare, så du kan lete over store områder med relativt effektivt tempo. Litt sporsnødryss er en god bonus.
Sportegn som fersk beitemøkk, blindtarmstømming under beitetrær og selvsagt ansamlinger av spor og spillspor med avstøp av vingeslep, er en god indikasjon på at tampen brenner.
Tiurene kan gjerne starte spillaktiviteten et stykke fra leiken, men går gjerne fra og til leiken, så følg sporene – da vil du gjerne se flere spor etter samme individ som har vandret fra leiken etter flere spilløkter.
Den aller beste tiden for å finne en tiurleik er imidlertid gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Da er det store ansamlinger av møkk på eksponerte spillplasser, og tiurene er gjerne på spillplassen nærmest døgnet rundt.
Les også: Ikke gjør disse klestabbene på tur
Hvordan skal du oppføre deg på tiurleik?
På tiurleiken bør du helst oppleve hele forestillingen uten å skremme fuglene. Bygg derfor skjul eller sett opp telt i god tid før høneuka.
Ankomst til leiken bør skje tidlig, vær helst i skjul innen klokken åtte om kvelden. Bruk lydløst tøy og klargjør alt som kan bråke eller glinse.
Må du bevege deg, så gjør det med sakte bevegelser. Det er viktig å la fuglene spille ferdig.
De kan holde på til midt på dagen, så ta gjerne en blund, om spillet skulle dabbe av litt underveis.
Les også (+): Stor test av gassbrennere og multifuelbrennere: Disse er best å ha med på turen, både sommer og vinter
Hva skjer etter paringen?
Storfuglene er, enkelt sagt, løse på tråden. Det er ikke noe sterkt eller varig parbånd, og de parer seg med flere individer i løpet av en leikperiode.
Typisk for storfugl er at én eller to tiurer dominerer leiken og parer seg med alle røyene.
I løpet av en intens uke velger røya ut sin barnefar, og blir paret.
Etter dette etablerer røyene et enkelt skålreir på bakken, gjerne under en busk eller inntil foten på et tre, fra 0 til flere kilometer unna leiken.
Her legges 6–12 egg (vanligst 8 egg) som ruges i om lag 25 døgn. Storfuglkullet forlater reiret straks etter at det siste egget har klekket.
I Norge har vi flere andre arter som også har leikorientering, som orrfugl, brushane og dobbeltbekkasin. Fugleleik er mest typisk hos polygame arter, hvor hannen parer seg med mer enn én hunn, og hos reirflyktende arter, hvor hunnen er i stand til å fø opp kyllingene alene.
