teltGUIDE
Bengt-Are Barstads har bodd i telt i over tre år sammenhengende. Dette er hans aller beste tips
Teltlivet kan by på utfordringer sommer som vinter. Her får du noen av Bengt-Are Barstads beste teltopplevelser og tips. Han har nå bodd ute i telt sammenhengende i over 1300 dager – eller rundt 3,5 år.
Bengt-Are Barstad står bak prosjektet «2000 dager ute». Etter å ha fullført prosjektet «1000 dager ute» har han nå satt kursen sørover, og har planer om å fortsette 1000 dager til. Nå har han sovet ute i over 1300 dager - siden 11. januar 2020.
Jeg våkner anstrengt og ser rett opp i den oransjegule teltduken over meg. Nesten helt panisk finner jeg glidelåsen på soveposen, og nærmest velter meg ut.
Det et varmt, fryktelig varmt. Klokka er halv sju på morgenkvisten og sol fra skyfri himmel kombinert med et tett telt gjør tilværelsen uutholdelig.
På utsiden av teltet er det svalere, men her har horder av mygg våknet til liv. Svake ringer på en glassklar vannflate på nedsiden av teltet viser ørret på matjakt.
Det er bare å ta fram fiskestanga og få med seg den siste delen av morrabettet. Det er uansett helt umulig å sove.
Dette er mitt første teltminne. Året er 1981. På denne første fjellturen lærer jeg at teltlivet ikke bare er idyllisk.
I 1981 var utvalget av fjelltelt begrenset. Ultralight telt med god lufting var ikke oppfunnet ennå, og jeg husker at min mor klaget over at teltkjøpet kostet halve feriebudsjettet. Men teltet var godt laget, og det eksisterer fortsatt.
Siden den gang har jeg rukket å gjøre meg opp erfaringer med mange forskjellige typer telt- her får du noen av dem:
Tunneltelt
Tunnelteltet er faktisk en norsk oppfinnelse. Denne telttypen er sydd som en tunnel, og holdes oppspent av en eller flere stenger som går i samme retning.
Tunnelteltet er ikke selvstående, men denne telttypen gir ofte meget romslige telt i forhold til vekten. Jeg er blitt veldig glad i de moderne tunnelteltene der du kan åpne hele forteltet.
Jeg bruker ikke innertelt på sommeren, og da blir ytterduken på et slikt åpent tunneltelt som en buet gapahuk. Fordelen med denne løsningen er at jeg kan stenge været helt ute hvis jeg ønsker det, og samtidig ha en åpen og luftig løsning på de varmeste dagene.
Kuppeltelt
Kuppelteltet en litt nyere telttype. Stangoppsettet er som oftest laget sånn at teltet er selvstående. Det vil si at ingen plugger trengs for å holde det oppreist.
Det er da enkelt å flytte teltet litt rundt for å finne den beste liggeplassen. Små kuppeltelt er geniale i områder med få naturlige leirplasser, sånn som steinete høyfjellsterreng. Ofte har kuppelteltet to like innganger på hver side, slik at man får god gjennomlufting i sommervarmen. Minuset kan være at forteltet er lite. Store kuppeltelt er ofte tunge.
Les også: (+) Trond lå 1,5 time begravd under snømassene
Vanlig eller ultralight?
De fleste som kjenner meg vet at jeg ikke er spesielt glad i ultralight telt. Det kommer rett og slett av at jeg synes at disse teltene er for spinkle til mitt bruk. Det er færre og dårligere bardunfester på disse teltene, og teltstengene er tynnere.
I tillegg er ytterduken lettere og mindre rivesikker. Den tåler også mindre UV-stråler og blir lettere skjør over tid. Vekten er jo betraktelig lavere, så for den som kun er ute noen få uker i sommersesongen, og vil spare vekt, er ultralight midt i blinken.
Tarp under åpen himmel
Selv om en tarp ikke regnes som et telt, synes jeg overnattingsmåten fortjener en plass her. De mest avanserte tarpoppsettene kan minne om et gammelt V-telt. Under en tarp føler jeg at jeg kommer nærmere naturen, samtidig som jeg har nok ly. Den enkle duken er også mye lettere enn et telt og tar liten plass i sekken.
Den enkleste typen tarp er rett og slett en byggpresenning. Dette er en billig og enkel løsning som egner seg for skogsområder. De beste tarpene er laget av solid, rivesikker teltduk. Bardunfestene på disse er solide hemper, og det er flere av dem enn på en billig duk.
Denne typen tarp kan spennes opp skikkelig stramt og står godt i dårlig vær. Størrelsen på en slik tarp er ofte et rektangel på 2,9 x 3,5 meter. Dette er ikke bare fordi det er en fin størrelse, men også fordi produsenten da kan lage en tarp helt uten materialsvinn. Slik produksjon blir det mindre søppel av og jeg får mer ly for pengene!
Andre tips til teltturen
Sjekk været – Sjekk værmeldingen før du setter opp teltet. Er det meldt mye vind; finn en plass i le. Er det vindstille og mye mygg; finn en topp med litt trekk/vind. Er det meldt mye regn; finn en plass med god drenering der vannet ikke legger seg i dammer. Husk på flo/fjære når du telter ved sjøen.
Spar vekt, ta ut innerteltet – Velger du å bruke bare ytterduken på teltet kan du spare en del plass og vekt i sekken. Du har fremdeles med deg en fullverdig beskyttelse mot vær og vind, men myggen vil selvfølgelig holde deg ekstra godt med selskap. I tillegg blir ikke teltet like lunt. Spesielt sommertelt, der ytterduken ikke går helt ned, kan bli vindfulle.
Test teltet før du drar – Jeg setter opp teltet og sjekker pluggfester, barduner og glidelåser før jeg drar på tur. Det er kjedelig å slå leir første kveld og oppdage at glidelåsen er defekt. Slitte barduner byttes ut og jeg sjekker at jeg har nok plugger.
Er teltet godt brukt kan det lønne seg å impregnere ytterduken. Har teltet forseglede sømmer kan det være lurt å sjekke forseglingen og eventuelt legge på ny hvis nødvendig.
Er teltet nytt sjekker jeg plugger og barduner. Ofte er det med for få eller for dårlige plugger, og bardunene kan være for korte. Enkelte ganger er ikke bardunene festet på fra leverandør. Innerteltet er som oftest heller ikke festet når teltet er nytt.
Hvor kan du telte? – Friluftsloven §9 sier følgende: Rasting og telting på innmark krever eierens eller brukerens samtykke. I utmark kan du telte hvor du vil, men ikke på en slik måte at det fører til «utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre».
Det kan heller ikke skje på en slik måte at det fører til skade på ungskog eller skogforyngelesesfelt. Telt må settes opp minst 150 meter fra bebodde hus/hytter og på en slik måte at det ikke forstyrrer beboernes fred.
Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn to døgn uten eiernes eller brukerens samtykke. Dette gjelder ikke i høyfjellet eller på områder som er fjernt fra bebyggelse, med mindre oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. Merk at i områder med villreinjakt kan telting i høyfjellet pålegges begrensninger.
Hvordan takle insekter og sommervarme? Jeg har med to supertynne soveposer om sommeren. På de varmeste dagene bruker jeg bare den ene posen. Ofte snurper jeg den helt igjen slik at myggen ikke kommer til. Myggmiddel er obligatorisk. Jeg har best erfaring med middel som inneholder stoffet DEET. Velg lett sommerbekledning som myggen ikke stikker igjennom.
● Slå leir på plasser med trekk
● Trekk opp i høyfjellet i den verste myggsesongen
● Vær nøye med å lukke innerteltet
● På de verste myggdagene kan det være lurt å tenke på at det var dette jeg drømte om sist vinter!
Hvilket teltville jeg ha valgt?
Nå som jeg har med meg fire hunder bruker jeg ytterduken på et Barents Outdoor Trollheimen 3 som hovedtelt. Dette gir meg god plass og en fin åpen løsning i varmt vær.
Oppholder jeg meg i tregrensa eller lavere er det en skikkelig tarp som er favoritten. Hadde jeg dratt uten hunder hadde jeg uten tvil valgt et tomanns kuppeltelt med to innganger. Da får jeg et telt med god lufting, samtidig som det er lettere å finne teltplass i kupert terreng.
