fjesing
Denne giftige fisken invaderer norske badestrender – dette må du gjøre hvis den stikker deg
Det er sommer i lufta, vanntemperaturen stiger og helvetesfisken invaderer strendene våre. Den jakter på folk som kjøler seg ned i sommervarmen. Pass opp for fjesing i sommer!
Andreas Næristorp er en artsfisker fra Lillestrøm som kan mye om de fleste fiskearter. Han fisker alt med alle metoder bortsett fra fluefiske. Han sitter også i juryen som godkjenner norske sportsfiskerekorder, og er fast skribent for bladet Alt om Fiske.
Arten er kanskje den det skrives mest om når det er agurktider i mediene. Den omtales som havets hoggorm, helvetesfisken og «giftig og livsfarlig».
Liker du å bade når temperaturen bikker 20 grader må du passe deg, den er livsfarlig.
Sannheten er at, ja, du kan trå på fjesing når du bader på sandstrender, men det skjer sjelden sammenlignet med hvor mye fjesing det faktisk er på enkelte plasser.
Fjesingen trekker inn på grunt vann på matsøk når det blir varmt i vannet, som all annen fisk ofte gjør på sommeren. Det største problemet er at den ofte forveksles med knurr og behandles deretter.
Knurren er ikke giftig, og de ligner på hverandre hvis du legger godviljen til.
Dødelig giftig
I fremste ryggfinnes to første pigger og på gjellelokkene har arten giftige pigger. Hvis du stikker deg og giften kommer igjennom huden vil det utløse en intens smerte.
Områder hvor du har stukket deg vil hovne opp og du vil føle deg svært uvel.
I sjeldne tilfeller med mange dype stikk fra fjesing, kan du risikere symptomer som ligner på forgiftning, med åndedrettsbesvær, kramper og skader av blodceller, og det kan i verste fall ende med dødsfall. Det er derfor viktig at du vet hva slags fisk fjesingen er – og vet hvordan du bør håndtere den.
Giftinformasjonssentralen anbefaler at du stikker den skadde kroppsdelen i så varmt vann som du klarer å håndtere (40-45 grader) uten å brenne deg. Som et alternativ kan du ha varmt vann på en klut som stadig fylles på. Bare pass på at du ikke blir skåldet.
Giften spaltes og inaktiveres med det varme vannet og du blir raskt bedre. Symptomene kan forsvinne allerede etter en halvtime til en times tid.
Ubehandlet kan du risikere å slite med smerter i opptil et døgn og hevelse i flere dager. Har du vedvarende symptomer bør du kontakte lege.
Familie: Fjesingen er en fiskeart i fjesingfamilien.
Størrelse: Norgesrekorden på fjesing er på 650 gram, tatt i Tallakshavn sør for Sandefjord i 1997. Arten blir sjeldent over halvkiloen og vanlig størrelse er fra 25–30 cm, og 150 til 400 gram.
Utbredelse: Fjesingen finnes i all hovedsak fra Oslofjorden i øst, til Rogaland i vest. Den er mest tallrik fra Vestfold til Agder-fylkene.
Habitat: Fjesingen trives best på sandbunn, hvor den kan grave seg ned. Du finner den også på jakt langs bunn og i frivannet på områder som består av mudder og silt, stein, tang og tare og hard bunn.
Trivselstemperatur: Liker seg på grunt vann i sommerhalvåret hvor vannet er 15–20 grader.
En pest og en plage
De siste ti årene har fjesing for det meste bare vært en pest og en plage. Den er tross alt Norges giftigste fisk, og fjesingen vet det så himla godt selv når den kommer på land – den spreller, er helt rabiat og er skikkelig kjip å håndtere.
Jeg har fisket mye etter arter som piggvar, slettvar, rødknurr og forskjellige flyndrer med aktivt fiske fra land, og da er ofte fjesingen der med en gang.
Typisk har det vært sånn på fiskeplassene at de må tømmes for fjesing før noen av de andre artene jeg faktisk har fisket etter får en sjanse til å ta agnet. De sluker agnet så vanvittig også, noe som ikke gjør saken bedre.
Fjesingen kan bli over 40 centimeter lang, men blir sjelden noe særlig lengre enn 30 centimeter. Den har en smal og sammentrykt kropp med flekker og striper som er brune eller gulbrune, blå eller grønne.
Fremste ryggfinne har seks til sju stive pigger, mens resten av finnene på over- og undersiden er lange med bløte finnestråler. Den har små tenner som kjennes som sandpapir.
Fjesingen er en utpreget bunnfisk som lever mye av tiden nedgravd i sanden. Den trives best nært kysten og jager nært bunnen eller i frie vannmasser. Arten samler seg ofte i store stimer før og under gytingen, og det kan være mye fisk på små lokasjoner.
Den gyter fra juni til august og de små eggene er pelagiske. Fisken trekker ut på dypere vann på høsten når vanntemperaturen synker. Bestandene i Norge antas å være stabile.
Slik får du en fjesing på kroken
Fjesingen fiskes fra fjæra og ned til snaue 30 meters dyp, for det meste på sand. I sommerhalvåret er den vanligst å treffe på den fra fem til 15 meters dyp.
Fjesingen er ingen stor fighter og blir ikke stor, så det er ikke behov for tungt utstyr når du fisker etter den. Det du må ha i bakhodet er hva du skal gjøre når du får den på land, fordi den er giftig og kjip å håndtere.
Fisker du i områder hvor du vet det blir tatt en del fjesing, bør du ta noen forholdsregler. Ta med deg en lang tang for å få ut kroken. En håv gjør håndtering og landing av fisk enklere, men fjesingen er vrien å få ut av håvmaskene på grunn av alle piggene den har.
Hvis du er veldig redd for fjesingen kan innkjøp av et par med kevlarhansker være fornuftig. Piggene sliter med å stikke gjennom disse og jeg har selv brukt dette for håndtering av fjesing.
Fra land
Målrettet fiske etter fjesing er ikke veldig utbredt, men det kan være gøy og ofte får du mye fisk på plassene hvor den trives. Det er ikke uvanlig at både sjøørret, rødknurr og piggvar jakter på de samme områdene.
Oppsøker du sørvendte og værharde viker, strender og områder med mye liv og røre i sjøen, er du godt på vei. Dette er plasser hvor all fisk trekker inn og byttefisk liker seg også her.
Til dette fisket er en stang fra 10 til 12 fot perfekt, både for lange kast, men også for å kunne fiske aktivt langs bunnen. Spinnfisker du med wobbler, jigg og sluk etter fjesing kan en kortere stang på 7–9 fot brukes.
Til fjesingfiske liker jeg å bruke strimler av makrell eller sild, hele små agnfisk eller reker. Dette fiskes aktivt ved at du kaster ut, strammer opp og fisker takkelet rykkvis og hoppende inn mot land igjen.
Fjesingen er notorisk til å følge etter og den napper ganske hardt når den tar agnet, så tidlig tilslag er bra. Da slipper du å få en sprellende og giftig fisk i fanget.
Fra båt
Til båtfiske er en stang i klassifiseringen 6–12 eller 12–20 lbs å anbefale, med en liten multiplikatorsnelle og tynn multifilamentsene. Bruk heller lettere enn tyngre utstyr, gitt at du har god kontroll med bunnen og at stanga tåler søkkevekten du bruker.
Når jeg fisker fjesing fra båt liker jeg at det er god fart på båten, slik at jeg får fisket av større områder. Tilpass lengden på fortommene dine og søkkevekten etter hvor fort du driver.
Dersom det er lite drift, bruker du et kort slep, med mye avdrift er et langt slep å anbefale.
Fisketeknikken er mye av den samme som til andre jagende fisk på grunt vann. Slipp ned til bunnen og dunk søkket et par ganger for å tiltrekke deg oppmerksomhet, så holder du takkelet helt rolig. Fjesingen tar tvert om den er i området.
Jeg liker å fiske aktivt med gjentatte dunk i bunnen hvor jeg en gang iblant løfter hele takkelet en meter eller to over bunnen slik at slepet får en skikkelig bølgebevegelse.
Dette lokker ofte inn fisk fra større områder. Det hender at fisken følger etter agnet før den hogger, så det kan også være lurt å slippe etter litt sene, slik at både søkke og agn ligger stille en periode.
Med slep og glidebom er det ikke noe motstand for fisken og du vil merke om den napper. Ikke vær redd for å bruke store agn – selv om den er liten har fjesingen ingen problemer med å sluke en fiskestrimmel på 10–15 cm.
Veldig ofte når du får på en fjesing, følger resten av stimen med opp til båten. Se over ripa så får du kanskje se flere titalls fjesinger i overflaten.
Fjesing skal visstnok være en veldig god matfisk, men jeg har ikke spist fjesing selv.
